Jod – det livsviktige mineralet
Skalldyr og saltvannsfisker bugner av jod. Se hvordan du får nok hvis disse råvarene sjelden står på menyen hjemme hos deg.
Skalldyr og saltvannsfisker bugner av jod. Se hvordan du får nok hvis disse råvarene sjelden står på menyen hjemme hos deg.
Jod er livsviktig, men inntaket av mineralet er spesielt lavt blant norske kvinner, og særlig gravide og ammende. Les hvorfor jod har så stor betydning og i hvilke matvarer du finner det. Her besvarer vi 7 spørsmål om jod.
Jod er et mineral som inngår i stoffskiftehormonene tytoksin og trijodtyronin. Kroppen får jod fra maten du spiser. Mineralet opptas fra blodet av skjoldbruskkjertelen, der de to hormonene dannes.
Skjoldbruskkjertelen er en sommerfuglformet kjertel som sitter foran luftrøret og under strupen.
Jod er helt avgjørende for at skjoldbruskkjertelen skal kunne fungere optimalt. Uten jod kan den ikke danne de to hormonene som regulerer stoffskiftet.
Voksne trenger en del jod, og for lite kan føre til stoffskiftesykdom. For barn forholder det seg annerledes. Nyere forskning viser at for mye jod i barndommen kan føre til stoffskiftesykdom senere i livet. Derfor bør det ikke være jod i vitaminpiller til barn hvis de ellers får i seg melk og/eller andre meieriprodukter.
Jod er også viktig for at nervesystemet skal fungere godt. Hjernens kognitive funksjoner, som hukommelse og innlæring, avhenger også av jod.
LES OGSÅ: Har du kontroll på stoffskiftet?
Jod finnes særlig i skalldyr, saltvannsfisk og tang. Men for dem som ikke får i seg mye av disse matvarene, er melk og meieriprodukter (60–80 prosent), egg og brunost hovedkildene. Det er også jod i mel, samt litt i grønnsaker og bitte litt i vannet i springen.
I mange land blir bordsalt rutinemessig tilsatt jod for å forebygge jodmangel. I Norge jobbes det med å øke mengden – og tilsette mer jod i det saltet som brukes ved brødproduksjon. Oppvarming av matvarer senker jodinnholdet med 20–60 prosent.
For å redusere risikoen for struma tilsetter mange land jod i saltet. Hvis alle spiste salt uten jod, ville forekomsten av struma og stoffskiftesykdommer være mye høyere.
Det er imidlertid ikke tilsatt jod i visse nyere matlagingssalter som for eksempel havsalt og flaksalt. Pass derfor på, hvis du utelukkende spiser den typen salt. Du kan for eksempel supplere saltforbruket med klassisk husholdningssalt, spise en multivitaminpille daglig eller sørge for at jodholdige matvarer inngår i kostholdet (se listen lenger opp.)
Det kan heller ikke anbefales å begynne å spise mer salt for å dekke jodbehovet. Sørg bare for å bruke klassisk husholdningssalt i matlagingen, og sjekk lista over jodholdige matvarer. Da dekker du automatisk jodbehovet.
Visste du at 1 gram husholdningssalt inneholder 13 mikrogram jod?
Den offisielle anbefalingen for voksne og barn over 10 år lyder på 150 mikrogram jod daglig. Er du gravid eller ammer, trenger du litt mer, henholdsvis 175 og 200 mikrogram. Det skyldes at utviklingen av sentralnervesystemet til fosteret og spedbarnet avhenger av de viktige stoffskiftehormonene, som i sin tur er avhengige av at det er jod i kroppen.
Det er viktig å få akkurat passe mye gjennom maten, ettersom både for mye og for lite jod kan være problematisk.
Hvis du får for lite jod i lengre tid, kan det føre til sykdommen struma. Når produksjonen av stoffskiftehormoner i skjoldbruskkjertelen blir forstyrret, vokser kjertelen. I visse tilfeller kan skjoldbruskkjertelen vokse så mye at den trykker på luftrøret og spiserøret, og derfor vil struma noen ganger kreve operasjon.
Struma er en av de mest utbredte mangelsykdommene i verden, men i dagens Norge er sykdommen svært sjelden. Hvis du tror du har struma, bør du gå til legen.
Jodmangel kan også føre til så vel for høyt som for lavt stoffskifte.
Vegetarianere og veganere er ekstra utsatt, siden de ikke får i seg fisk og skalldyr, og kanskje heller ikke melk og meieriprodukter. Risikoen er ekstra stor for kvinner, og spesielt gravide og ammende. Det samme gjelder barn som, spiser vegansk eller vegetarisk.
LES OGSÅ: Mangler du jern?
Mange nordmenn står i fare for å få for lite jod, men det avhenger i høy grad av kostholdet. Hvis du spiser fisk, skalldyr, melk og meieriprodukter, samt brunost (!), skal du være godt dekket. En vanlig blodprøve kan ikke avdekke eventuell jodmangel.
Ja, det kan du. For mye jod kan på samme måte som for lite jod forstyrre de viktige stoffskiftehormonene.
Både for mye og for lite jod i maten kan dessuten øke risikoen for å utvikle kreft i skjoldbruskkjertelen. Det anbefales ikke at du får i deg mer enn 600 mikrogram jod daglig.
Kilde: Morten Dahl, spesiallege og forsker.**
Andre kilder: Fødevarestyrelsen.dk og Altomkost.dk
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 2/2022