Det må da være lettere å gjøre dype knebøy når beina er korte. Eller hva? Vi spurte en professor i muskelfysiologi om kroppsformen avgjør hvor god du kan bli til å styrketrene.
OM DU ER HØY ELLER LAV betyr ikke så mye for prestasjonene dine på treningssenteret.
Svaret er sammensatt. Som profesjonell håndballspiller er det for eksempel smart å være høy og muskuløs når man takler en motstander, mens jockeyer galopperer fortere på hesteryggen med en liten kropp.
Men når det handler om styrketrening, finnes det ikke noe opplagt svar.
Idrettsfysiologer og andre forskere har sjekket ulike kroppstyper i en MR-skanner i forbindelse med vitenskapelige studier, og det er ingen forskjell på om det er høye eller lave personer som er flinkest til å bygge muskelmasse.
Men en kort person som legger på seg for eksempel 14 % av kroppsvekten i muskelmasse, kan se veldig annerledes ut enn en som er kanskje 20 cm høyere og gjør det samme.
Det ser rett og slett mer ut når den ekstra muskelmassen er fordelt på en kortere kropp. Derfor kan det være lettere for kortere personer å trene seg til tydelig tonede muskler fordi de har mindre plass for musklene å vokse på og fylle.
Uansett om du er høy eller lav, kan du trene deg opp til å løfte tungt.
Mange kroppsbyggere er korte og kan se mer tonet ut enn sine høyere kolleger, selv om de kanskje har samme prosentandel muskler i forhold til vekt. Så det er i stor grad et spørsmål om proporsjoner og utseende.
Man kan også argumentere for at en kort vektløfter har det litt lettere i noen øvelser fordi han eller hun må løfte vekten betydelig kortere enn sine høyere kolleger.
På den annen side er armene også typisk kortere enn en høy persons, så selv om prestasjon og høyde til en viss grad henger sammen, er det ikke i et forhold som kan sammenlignes vitenskapelig 1:1, eller der man automatisk kan erklære lav høyde som en klar fordel.
To idrettsutøvere med samme høyde kan derimot oppleve at det er forskjell på hvor mye muskelmasse de kan bygge opp og hvordan de presterer i vekttreningsøvelser. Det er nemlig mange andre faktorer som spiller inn.
En av dem er genetikken vår, som avgjør hvilke typer muskelfibre vi er utstyrt med.
Muskelfibrene kan enten være av den typen som gjør oss gode til raske, eksplosive prestasjoner som krever mye styrke (såkalte type II-fibre), eller av den typen som gjør oss bedre i idrettsgrener der det er viktig å være utholdende over lengre tid (type I).
Les også: Low vs. high responders: Derfor får vi forskjellig effekt av trening
Personer som er født med en god mengde av de førstnevnte muskelfibrene, har et større potensial for å bygge muskler, uansett om de er høye eller lave. En annen ting som spiller inn under styrketrening er hormoner, som også har mye å si for prestasjonsevnen og muskelveksten vår.
Det beste og viktigste budskapet er imidlertid at alle kropper heldigvis kan respondere godt på styrketrening. Høy eller lav, det lønner seg alltid å trene styrke.
KILDE: Per Aagaard, professor, ph.d., Forskningsenheten Muskelfysiologi og Biomekanikk, SDU