To personer kan trene likt, men få ulike resultater. En del av forklaringen ligger i genene våre og teorien om low og high responders.
HVILEPULSEN skal gjerne falle over tid hvis du trener flittig. Gjør den ikke det, kan du være en low responder.
Har du også lurt på hvorfor det virker som om formen ikke blir bedre uansett hvor mange timer du tilbringer på treningssenteret, mens en venninne som gjør akkurat det samme for lengst har slått deg ned i støvlene?
Forklaringen er trolig helt naturlig.
Hvis du synes at du responderer dårlig på trening, kan det delvis forklares med at du har fått feil foreldre. Kombinasjonen av gener og oppvekst bestemmer nemlig til en viss grad hvor mye styrken, kondisjonen og muskelmassen kan påvirkes.
Urettferdig? Ja, så til de grader. Den gode nyheten er at det er ganske mye du selv kan gjøre for å få framgang.
I treningssammenheng snakker man om såkalte high responders og low responders. Uttrykkene beskriver personer som responderer bra eller mindre bra på trening. Midt imellom er det en stor gruppe med normal treningsrespons, og det er heldigvis det som kjennetegner de aller fleste.
TEORIEN BAK – Hvis hvilepulsen ikke synker over tid, selv om du hardtrener løping, kan det tyde på at du er low responder.
De som har forsket på idrett og menneskets fysiologi, har i årevis prøvd å forstå hvorfor ulike personer som følger samme treningsopplegg, kan få veldig forskjellige resultater.
I den første store studien på området, The Heritage Study fra 2001, fant man ut at arvelighet kan forklare 46 prosent av treningseffekten, men det finnes fortsatt mange ukjente faktorer. Det er for eksempel ennå ikke kartlagt hva som ligger bak de resterende 54 prosentene. Forskjellene mellom kretsløp- og styrketreningrespons er heller ikke klar, men forskerne tror at det forholder seg på samme måte her.
Kombinasjonen av gener og oppvekst kan forklare cirka 46 prosent av treningseffekten, men ellers er mye ganske uklart.
Når det fremdeles er hull i forskningen, skyldes det først og fremst at forskning på treningsrespons er en forholdsvis omstendelig affære.
I den omtalte studien fra 2001 brukte forskere fra fem universiteter i Canada og USA seks år bare på å samle inn data fra totalt 742 testpersoner. Denne prosessen innebar blant annet at hver deltaker ble trent under oppsyn i et forskningslaboratorium i 20 uker.
Det viste seg at de aller fleste fikk effekt av treningen, selv om det var svært store variasjoner. Mens fem prosent ikke fikk nevneverdig bedre kondisjon, forbedret like mange sitt maksimale oksygenopptak med 40–50 prosent. Variasjonen var imidlertid størst fra familie til familie, cirka 2,5 ganger større, og denne konklusjonen viser hvor mye opphavet faktisk betyr for treningsresultatene dine.
De banebrytende resultatene fra The Heritage Study betyr imidlertid ikke at du kan bruke genene som unnskyldning for at du har dårlig kondisjon. Isolert sett skal genene bare kunne forklare omtrent 5–10 prosent av treningsresponsen, mens 46 prosent er forbundet med arvelighet totalt sett – det vil si den fulle effekten av å tilhøre en familie som lever, spiser og sover på en bestemt måte. Forklaringen skal altså i langt større grad finnes i miljøet du vokste opp i, enn i de milliardene av celler som inneholder ditt helt personlige DNA.
Hvordan kan du vite om du er en såkalt low responder? Også det er temmelig uklart. I motsetning til helseparametre som blodtrykk og KMI, finnes det nemlig ingen definerte grenser for når man responderer for lite eller for mye. Dessuten er det så godt som umulig å forutsi hvem som tilhører hvilken kategori.
Likevel finnes det i dag et vell av private firmaer som tilbyr DNA-tester som sies å kunne avgjøre om du er enten low eller high responder. Du legger bare en spyttprøve i en konvolutt, og så får du tilbake resultatet, med utgangspunkt i DNA-et ditt. Ifølge Nikolai B. Nordsborg, som selv forsker på individuelle fysiologiske forskjeller, bør du ikke kaste bort penger på slike tester så lenge det ikke finnes bevis for at metoden bak holder mål.
– Mange store kommersielle interesser er involvert i dette området, fordi det er både er enkelt og billig å gjennomføre disse gentestene. Derfor er det mange som selger dem. Men den verdien firmaene selv tillegger disse testene, er ikke dokumentert. Det kommer kanskje en dag der vi vet hva vi skal se etter, men vi er ikke der ennå.— Nikolai B. Nordsborg
I tillegg til at forskerne ennå ikke kjenner alle årsakene til at noen mennesker reagerer dårligere på trening enn andre, jobber de fremdeles med å forstå individets rolle i det hele. Blant annet hvor forskjellig hjertet, blodet og muskelfibrene reagerer på selve treningen.
Befolkningen er ikke delt i to når det gjelder hvor godt vi reagerer på trening. Det er færre som befinner seg i den lave og den høye enden av skalaen enn midt på – der de fleste av oss er.
En ting er likevel sikkert: Det er de færreste som ikke får noen som helst resultater av regelmessig trening. Det er et poeng som det er viktig å huske hvis du ikke føler at du får nok ut av innsatsen til at den lønner seg, og det er vanskelig å motivere seg. På sikt vil de aller fleste se resultater hvis bare de holder ut lenge nok og virkelig gir jernet på trening.
Det var i hvert fall konklusjonen i en kanadisk studie fra 2015 der forskere trente 121 overvektige voksne i 24 uker. Det viste seg at antallet såkalte non responders, som ikke reagerer på trening overhodet, ble fullstendig eliminert i den gruppa som drev med høyintensiv trening, sammenlignet med dem som drev med lavintensiv trening. Du er med andre ord ikke nødvendigvis resistent mot trening selv om du ikke responderer på den med én gang. Men det kan godt hende at du må yte litt ekstra.
Før du kaster inn håndkleet, er det også verdt å minne deg selv på at tiden du bruker på trening på ingen måte er bortkastet. Selv om treningen kanskje ikke har den helt store effekten på kondisjonen i ditt tilfelle, kan den fremdeles ha en positiv innvirkning på blodtrykket, insulinnivået og kolesteroltallet.
IKKE GI OPP – Føles løpeturen som å bestige et fjell, reagerer du kanskje dårlig på trening – eller du trener bare feil.
Alt dette betyr at selv om venninnen din får (mye) raskere resultater enn deg, er det ikke noe frikort til å droppe treningen helt. Det betyr bare at du må kjempe hardere enn henne, eller at hun kanskje legger mer krefter i treningen enn du gjør. Er du så uheldig at du fra naturens side er utstyrt med dårlig fysikk, kan du fremdeles komme langt. Prøv først og fremst å øke intensiteten. Husk også å variere treningen. Det utfordrer kroppen og endrer den fysiske formen din – uansett hvilke gener du har.