Ni myter om faste – er det sunt eller usunt?

Stikk i strid med hva mange tror, tyder forskning på at det kan være sunt å være uten mat i perioder. Les hvorfor og få sannheten om mange andre myter om faste.

Fastedag

Faste er et lengre tidsrom der du verken spiser eller drikker noe som inneholder energi.

© iStock

1. Du kan bare drikke vann, te og kaffe når du faster

USANT

Det finnes utallige måter å faste på, og derfor finnes det heller ingen fast oppskrift på hvilke regler som skal følges. Generelt må faste ses på som en lengre periode der du verken spiser eller drikker noe som inneholder energi.

Sånn sett er kalorifrie drikker, inklusiv lettbrus, lov, men mange foretrekker å droppe drikker som er syntetiske (brus) eller påvirker kroppen (kaffe/te). Dermed er det egentlig bare plass til vann og eventuelt urtete under fasten.

2. Det er usunt å faste

USANT

Det kan virke litt merkelig at kroppen kan ha godt av ikke å få mat. Men faktum er at det er forsket mye på hvordan faste påvirker helsa, og det viser seg at det muligens kan være en rekke fordeler ved å faste i perioder

Fordeler ved faste:

+ Jevnlig faste kan få has på noen av valkene – og spesielt magefettet.

+ Insulinfølsomheten blir bedre, og det bidrar til å holde søtsuget unna.

+ Kolesterolet og blodtrykket kan synke til et sunnere nivå.

+ Immunforsvaret kan bli sterkere, ser det ut til.

+ Reparasjonsgener kan aktiveres og slitte celler fornyes.

+ Det kan bli færre av de hormonene som fører til betennelse.

3. Faste kan forlenge livet

KANSKJE

Det er vitenskapelig dokumentert at det er mulig å påvirke aldringsprosesser i insekter, mus og lignende positivt ved å gi dem for lite mat. Det kan i siste instans føre til et lengre liv.

Årsaken skal ligge i genene, der en rekke spesielle gener jobber bedre ved kaloriunderskudd. Det kan oppnås ved faste, men også ved å spise mindre ved måltidene. Bevisene for at faste skal ha en livsforlengende effekt er imidlertid svært sparsomme når det gjelder mennesker og menneskelignende dyr, som aper. Dessuten kan det ikke utelukkes at den samme effekten kan oppnås ved å holde seg slank og spise sunt uten direkte å faste.

Sammenheng mellom faste og levetid

  • Meitemark lever to–tre ganger lenge.

  • Fluer lever dobbelt så lenge.

  • Mus lever 30–50 prosent lenger.

  • Hos aper er det sett en svak tendens.

  • Det er ikke konstatert en forskjell hos mennesker.

4. Faste er et effektivt slankemiddel

SANT, MEN...

Det aller meste av forskningen på faste fokuserer mer på helse enn på vekttap. I utgangspunktet er det likevel fullt mulig å lykkes med å gå ned ved å faste. På 5:2-kuren sparer du for eksempel 1500–2000 kalorier på hver av de to fastedagene per uke. Det er nok til å svi av en halv kilo kroppsfett hvis du passer på at du ikke spiser for mye de andre dagene den uka.

5. Alle kan gjøre det

USANT, MEN...

Om faste er bra eller ikke, avhenger av en rekke faktorer. Derfor er det vanskelig å generalisere, siden typen faste og varigheten, samt hvorvidt den begrenser kaloriinntaket eller holder det stabilt, betyr svært mye for hvordan fasten påvirker deg og kroppen din.

Grovt sett er det tre situasjoner hvor det er lurt å tenke nøye gjennom fastestrategien, og det gjelder spesielt ved følgende tilstander:

  • Sykdommer som krever et bestemt matinntak - en diabetiker må for eksempel følge nøye med på blodsukkeret, og visse sykdommer som behandles med medisiner, krever at de inntas i forbindelse med et måltid.

  • Skrøpelig form - eldre med dårlig appetitt kan ha problemer med å spise nok i periodene utenom eventuelle fasteperioder.

  • Graviditet og amming - svært kalorifattige dietter kan i verste fall påvirke både fosteret og morsmelka.

6. 5:2-kuren er ikke ordentlig faste

USANT

Det finnes ingen fast regel for hvor lang tid det skal gå mellom måltidene for at noe skal kunne kalles faste. Som en rettesnor kan du satse på minimum 12 timer «pause» mellom måltidene. Dette kriteriet lever de fleste fasteopplegg opp til, inklusiv den populære 5:2-kuren. Selv om enkelte betegner 5:2-kuren som et slags lureri, fordi du spiser to (små) måltider om dagen, er det også her langt mellom måltidene.

4 typer faste

Faste
Modifiserte fastekurer

Modifiserte fastekurer.

Modifiserte fastekurer

F.eks. 5:2-kuren: To dager i uka spiser du bare to små måltider på 250 kalorier, og du bestemmer selv når du skal innta dem.

Fullstendig faste/ vannfaste

Fullstendig faste/ vannfaste.

Fullstendig faste/vannfaste

F.eks. 24-timersfaste: Den klassiske formen der du hopper over alle dagens måltider og gjør det eventuelt annenhver dag. Fasteperioden kan forlenges til flere dager på rad, men sjelden mer enn tre–fire dager.

Tidsavgrensede kurer

Tidsavgrensede kurer.

Tidsavgrensede kurer

F.eks. 8-timerskuren: Spis så mye du vil i åtte timer om dagen, og hold deg unna mat de resterende 16 timene.

Religiøs faste

Religiøs faste.

Religiøs faste

F.eks. ramadan, der man faster når det er lyst ute. Man spiser ofte et lett måltid før soloppgang og et stort måltid etter solnedgang.

7. Det er farlig å faste flere dager på rad

USANT, MEN...

Forskningen på området er ganske sparsom, men de få forsøkene som er gjort har ikke avdekket noen negative effekter av flere døgns faste. I ett forsøk så forskerne attpåtil at tre døgns uavbrutt faste førte til at kroppen fikk økt evne til å reparere seg selv.

Hvor lenge du orker å faste, avhenger blant annet av fysikken. Men faktum er at mennesket historisk sett har vært nødt til å faste eller sulte til dels i ukevis, og kroppen har mange mekanismer som kan aktiveres når det skjer. Det kan imidlertid bli farlig, og direkte livsfarlig, hvis du drikker mange liter vann om dagen når du faster. Da skylles nemlig verdifulle mineraler og vitaminer ut av systemet.

8. Du kan godt trene når du faster

SANT

Hvis du er frisk og rask, er det ingenting i veien for å trene på en fastedag. Vær likevel klar over at prestasjonsevnen kan være redusert hvis fasten resulterer i et markant kaloriunderskudd. Det skyldes først og fremst at faste tærer på karbohydratlagrene, og det er dem du bruker av når du for eksempel tråkker på pedalene på spinning.

Hvis du går tom for drivstoff underveis, blir ofte musklene tunge, og det blir omtrent umulig å holde farta oppe. I visse tilfeller kan også blodsukkeret bli påvirket, slik at du går helt tom. Det er i utgangspunktet ikke farlig, men heller ikke særlig morsomt. Derfor er det veldig lurt å spare de mest krevende aktivitetene til de dagene du får litt mer drivstoff på tanken.

9. En fastekur fungerer som detox for kroppen

SANT, MEN...

Detox er et litt diffust begrep. Hvis du oppfatter det som en nullstilling av kroppen, er det lett å argumentere for at detox oppnås ved faste, ettersom fraværet av mat motiverer kroppen til å rydde opp i gammelt cellemateriale. Det er godt dokumentert at gamle, slitte celler blir reparert og at kroppen leger seg selv mer effektivt ved faste. Samtidig innebærer ofte fasten at du legger bort dårlige vaner som å spise godteri med masse e-stoffer, hurtigmat med dårlige fettstoffer, drikke alkohol og store mengder kaffe, og så videre. I hvert fall i en periode.

Hvis du oppfatter detox som en utrensning av kroppens avfallsstoffer, må du være klar over at vitenskapen ikke har klart å dokumentere at det faktisk skjer.