De blør, klør og svir, og er ikke noe vi snakker om ved bordet. Men anslagsvis én av tre nordmenn sliter med hemoroider minst én gang i løpet av livet, så vi har egentlig mye å snakke om. Her får du svar på alt du lurer på.
DROPP LESESTOFFET NÅR DU SKAL PÅ DO, SÅ SLIPPER DU HEMOROIDER. ... toalettbesøkene bør nemlig være raske og enkle.
Hemoroider kan være ganske ubehagelige og det er sjelden noe vi snakker høyt om. Men hemoroider er mer vanlig enn du kanskje tror. Rundt hver tredje nordmann sliter med hemoroider.
Her svarer vi på en rekke spørsmål og gir gode råd om hemoroider.
Den korte definisjonen på en hemoroide er «en utposning på en blodåre rundt endetarmen».
Den lengre forklaringen krever en nærmere titt på endetarmen. Utvendig og et par centimeter opp er den dekket av vanlig hud som blir til slimhinne lengre oppe. Under både huden og slimhinnen er det mange tynne blodkar, og hvis de utvides så mye at det rett og slett oppstår utposninger, fylles de med blod, og det dannes en hemoroide.
Ved en annen type hemoroide brister et blodkar under huden og det oppstår en blodansamling som kan føre til store smerter. Enten det er snakk om en utposning eller blodansamling, deles hemoroider inn i ytre og indre varianter.
Er den under huden, er det snakk om en utvendig hemoroide. Om den i stedet befinner seg under slimhinnen, er den innvendig.
I tillegg til å skille mellom ytre og indre hemoroider, kan du også ha fire forskjellige grader av hemoroider, avhengig av hvor alvorlige de er.
Hemoroider av 1. grad Hemoroiden blør bare og buler ikke ut (ennå). Den kan ikke ses med det blotte øye. På dette stadiet kan hemoroiden bare påvises ved en kikkertundersøkelse som legen gjennomfører.
Hemoroider av 2. grad
Hemoroiden blør og buler ut når du presser, men glir tilbake av seg selv når du slapper av.
Hemoroider av 3. grad
Hemoroiden blør og buler ut hele tiden. Du kan trykke den tilbake på plass, men det skjer ikke av seg selv. Det er nå du kan få problemer med hygienen, noe som i sin tur kan føre til kløe.
Hemoroider av 4. grad
Hemoroiden blør og buler ut, og det er ikke mulig å skyve den på plass igjen.
Det vanligste symptomet på hemoroider er blod i forbindelse med avføring, og det er ofte det aller første symptomet. Svært mange kan også se og kjenne de små utposningene, og noen vil attpåtil oppleve at de kan trykke hemoroidene «på plass» med fingrene når de har vært på do. Samtidig kan du ha en følelse av at tarmen ikke er ordentlig tømt etter dobesøk.
Det endrede landskapet nedentil kan med tiden også gjøre det vanskeligere å holde seg ordentlig ren, og det kan føre til kløe. Avhengig av hvilken grad det er snakk om, kan hemoroiden både klø, svi og blø.
LES OGSÅ: Hvilken farge bør det være på avføringen?
Hemoroider har en lei tendens til å komme tilbake, så har du først fått en, vil du trolig kjenne det i endetarmen av og til. Hemorider blir nemlig ansett for å være en kronisk tilstand, selv om du godt kan være symptomfri.
Det kan for eksempel skje ved at de sprengte blodkarene som forårsaker hemoroiden, stenger seg av seg selv. Men da risikerer du at hemoroidene som er tømt for blod, etterlater seg hudfolder som ikke forsvinner. I noen tilfeller er disse hudfoldene, eller mariskene som de også kalles, så plagsomme at de må fjernes kirurgisk.
De smertefulle utposningene kan skyldes flere ting. Felles for mange er at det oppstår ekstra press på blodkarene i endetarmsregionen. Det kan for eksempel skje hvis du er gravid, forstoppet eller bare har en tendens til å presse veldig hardt når du sitter på do.
Men årsaken er like ofte ukjent, for selv om vi sjelden snakker om dem, er det veldig vanlig å ha hemoroider. Det antas at så mange som en tredel av befolkningen sliter med dem.
Behandlingen avhenger av hvilken grad det er snakk om, men det er ofte det du kan gjøre selv som har størst effekt. Det kan du lese mer om under «Kan jeg behandle hemoroidene selv?»
Hvis hemoroidene skyldes forstopppelse, kan det også hjelpe å ta et avføringsmiddel. Det er selvsagt ikke slik at leger ikke har noe å stille opp med.
I milde tilfeller av grad 1 blir du ofte tilbudt behandling med kortisonkrem som skal gjøre at blodkarene trekker seg sammen. Er det snakk om en hemoroide der et kar har åpnet seg under huden og skapt en blodansamling, kan legen skjære den opp og tømme den for blod.
Middels store indre hemoroider – ofte av grad 2 – kan behandles med det som kalles «gummistrikkmetoden». Her snos en strikk rundt hemoroiden for å bremse blodforsyningen, og da faller hemoroiden av etter en stund.
I vanskeligere tilfeller – ved hemorioder av grad 3 og 4 – er operasjon en mulighet. Avhengig av størrelsen og plasseringen kan det være snakk om en mer eller mindre stor operasjon, der det i noen tilfeller holder med lokalbedøvelse. Andre ganger er det nødvendig med full narkose.
For å unngå hemoroider er det viktig å unngå forstoppelse. Det gjør du ved å drikke mye vann, spise fiberrik mat og være fysisk aktiv. En del leger anbefaler dessuten helsekostmiddelet HUSK.
I tillegg bør du se nøye på dorutinene dine. Hvis du har pleier å ta avisen under armen når du går på do, bør du heller vente med å lese den. Avføringen bør nemlig ideelt sett ut i løpet av cirka ett minutt, og selv om du ikke skal presse den ut – avføringen bør helst gli ut mer eller mindre av seg selv – er det viktig at du ikke blir distrahert.
En krakk er et veldig effektivt hjelpemiddel når du sitter på do.
Mange hemoroidekremer som fås kjøpt uten resept, skal i utgangspunktet rense og lindre, men ikke behandle, hemoroider. De kan likevel være et forsøk verdt hvis du sliter med kløe eller er redd for at du ikke klarer å holde deg ordentlig ren nedentil.
Til ren behandling av mildere tilfeller av hemoroider, brukes reseptpliktige kortisonkremer. De virker ved at de får blodårene rundt endetarmen til å trekke seg sammen. Behandlingen har god effekt på mange, men den kurerer deg ikke, og det er kjempeviktig at du følger opp ved å spise mye fiberrik mat, være fysisk aktiv og sørge for gode dovaner.
Blod fra baken er et vanlig symptom på hemoroider, men det er ikke den eneste mulige årsaken til blodig avføring.
Både friskt blod i avføringen og en svart farge kan være symptomer på tarmkreft, og derfor er det viktig at du går til legen hvis du opplever noe av det. Når legen stiller diagnosen, vil hun ofte først bruke fingeren til å kjenne etter, og så gjennomføre en såkalt kikkertundersøkelse.
For mange er den mest effektive behandlingen, særlig på lang sikt, å forandre spise- og dovaner, og gjøre noen livsstilsendringer.
Få i deg nok væske.
Spis mye fiber.
Vær aktiv: Lett til moderat trening setter fart på fordøyelsen.
Få en god toiletteknik, se eventuelt vores “pottetrening for voksne”.
Unngå lange dobesøk, og dropp lesestoffet.
En jobb med tunge løft og mange timer på beina øker risikoen for hemoroider. Se om det er mulig å sitte litt mer og begrense tunge løft.
Varsom, men grundig vask av baken. Bruk mye dopapir, vurder å bruke våtservietter til intimbruk, eller klapp litt mandelolje på dopapiret – det myker det opp, samtidig som det renser.
Kilde: Carl Frederik Nagell, overlege og spesialist på kirurgisk gastroenterologi
Artikkelen er hentet I FORM nr. 9/2020