Går det lang tid mellom hvert toalettbesøk, og er det smertefullt når du omsider skal på do? Det kan være symptomer på forstoppelse. Her ser du hvorfor forstoppelse oppstår og hva du kan gjøre med det.
FORSTOPPELSE Sliter du med treg mage, kan det hende at du fyller den med feil ting.
Det sies at når enden er god, er allting godt.; Men for rundt en femtedel av oss er nettopp enden, og spesielt forstoppelse, en kilde til lange, pinefulle toalettbesøk.
Heldigvis er det masse du kan gjøre selv for å forebygge og behandle forstoppelse. Her kan du blant annet finne ut hvorfor du får forstoppelse, om svisker faktisk hjelper og hva du selv kan gjøre for å forebygge forstoppelse.
Forstoppelse er kort fortalt en betegnelse på at avføringen hoper seg opp i tarmen i stedet for å forsvinne glatt ned i doskåla.
Tykktarmen suger hele tiden væske ut av den maten du har spist, og jo lenger tid et måltid bruker på å passere gjennom tarmen, desto tørrere og mer klumpete rekker avføringen å bli.
Vanligvis tar det bare cirka ett døgn fra du har spist til maten har tilbakelagt hele veien fra munnen til doskåla.
Tykktarmen gjør nemlig noen effektive bevegelser som sørger for å transportere avføringen i retning av endestasjonen. Bevegelsene kan imidlertid bli hemmet av både livsstilen din og visse omstendigheter, som sykdom.
Men det er ingen grunn til å leve med forstoppelsen, for den kan både forebygges og behandles.
LES OGSÅ: Hvilken farge bør det være på avføringen?
Forstoppelse skyldes ofte uregelmessige toalettvaner, for lite fiber, for lite vann og for mye inaktivitet. Det kommer også lett i ferien når du ikke får gått på do og spist som du pleier. Her er en rekke forskjellige årsaker til forstoppelse:
Les også: Magesmerter – årsaker og mottiltak
Du er forstoppet hvis du har to eller flere av følgende symptomer:
Du har avføring sjeldnere enn to ganger i uka.
Du må presse unormalt mye for å få tømt tarmen.
Du har en følelse av at du ikke er helt tømt når du har vært på do.
Du er kvalm, føler deg utilpass, har vondt i magen eller kaster opp.
Les også: Hvorfor blir jeg kvalm?
Du kan ofte bli kvitt forstoppelsen på samme måte som den forebygges, nemlig ved å spise mer fiberrik mat, være mer aktiv og drikke mye væske.
Men det er ikke alltid nok, og hvis du lider av akutt eller full forstoppelse, kan det være nødvendig å ta både avføringsmidler og stimulerende medisiner for å få fart på tarmen.
Fysioterapi kan brukes til å trene opp en bekkenbunn- og lukkemuskelfunksjon som ikke fungerer optimalt.
I helt spesielle tilfeller kan det være nødvendig å operere inn pacemaker for å kickstarte utskillelsesprosessen. Pacemakeren sender små strømstøt inn i de såkalte sakralnervene i den nedre delen av ryggen som er forbundet med blæren og tarmsystemet.
Les også:Bli kvitt oppblåst mage
Dersom du får akutt forstoppelse, er det beste rådet å ta et avføringsmiddel som øker tarmbevegelsen.
Det finnes også avføringsmidler som øker vannmengden i tarminnholdet, men de virker ofte ikke godt nok mot akutt forstoppelse.
Du kan også prøve å få fart på en hard mage ved å spise svisker – de påvirker nemlig også tarmbevegelsen. I så fall må du spise en ordentlig porsjon, og helst før du legger deg om kvelden. De fleste har nemlig størst behov for å gå på do om morgenen, og derfor bør avføringsmidler tas før sengetid hvis det i det hele tatt er praktisk mulig, slik at de virker akkurat når du våkner.
HJELP MOT FORSTOPPELSE Svisker inneholder et sukkerstoff som kickstarter fordøyelsen.
Avføringsmidler virker ved at de gjør tarm- innholdet mykere eller påvirker tarmbevegelsene. De kan grovt sagt deles inn i midler som:
VÆSKE HJELPER MOT FORSTOPPELSE En del avføringsmidler krever at du drikker store mengder væske for å få optimal effekt. Generelt er rikelig med væske viktig for å unngå forstoppelse.
Hvis du plutselig blir forstoppet uten å vite årsaken, og det ikke går over av seg selv i løpet av 14 dager, bør du konsultere fastlegen.
Hvis du samtidig har symptomer som svimmelhet, trøtthet, blek hud, vekttap eller blødning fra tarmen, kan forstoppelsen i verste fall være tegn på en kreftsykdom.
For å pleie fordøyelsen bør du spise grønnsaker og fullkorn. Begge deler inneholder nemlig fiber, som suger til seg væske og gjør avføringen fyldigere. Det setter fart på de bevegelsene som skal sørge for å transportere avføringen gjennom tarmsystemet.
Alle mennesker er imidlertid forskjellige, og det er viktig å lytte til signalene fra kroppen. Hvis du mistenker at en spesiell matvare kan være årsaken til forstoppelsen, så ta en pause fra den. Forsvinner mageproblemene, hadde du trolig helt rett.
Noe så enkelt som et realt gapskratt eller høylytt sang kan faktisk bidra til å forebygge forstoppelse. Når du synger eller ler, sender det nemlig mellomgulvmuskelen hele veien ned i mage- og tarmkanalen, slik at den masserer tarmene innenfra og holder dem i toppform.
Hvis verken fiber eller trening hjelper mot forstoppelsen, kan det muligens hjelpe å ha en liten krakk stående på do. I en undersøkelse svarte over 70 prosent av deltakerne at dobesøket gikk fortere når de satt med føttene på en krakk, og hele 90 prosent sa at de anstrengte seg mindre for å bli kvitt avføringen.
TOALETTVANER MOT FORSTOPPELSE Når du sitter på huk, får du en god vinkel på tarmen, og innholdet kommer lettere ut.
Det er viktig å gi etter for behovet for å gå på do. Når du holder deg, og dermed tvinger avføringen tilbake i tykktarmen, kan det føre til forstoppelse, siden avføringen blir tørrere, hardere og vanskeligere å få ut jo lenger den blir sittende i tarmen.
Det kan kanskje føles som sosialt selvmord å slippe en promp, men det er faktisk viktig å la prompen komme ut når du har behov for det. Hvis du holder på lufta, risikerer du å bli oppblåst, og risikoen for forstoppelse øker tilsvarende.
Fysisk aktivitet stimulerer tarmens naturlige bevegelser, fremmer fordøyelsesprosessen og hindrer dermed at kroppens indre rørsystem går tett. Selv små daglige aktiviteter som å stå ved kontorpulten i én time hver dag eller sørge for å bøye seg ned et par ganger om dagen stimulerer og aktiverer tarmene
Les også:Yoga for fornøyelsen og fordøyelsen
Test hvor lang tid maten bruker på å komme ut, og finn ut hvordan det står til hos deg og tarmen din.
Passasjetiden, som det så fint heter, kan fastsettes ved at du svelger en kapsel med noen små ringer som kan observeres med røntgenbilder etterpå. Men du kan faktisk også selv skaffe deg et visst inntrykk av hvor lang tid maten bruker på å komme ut hvis du har en boks mais, en pose og en klokke.
Bruk en boks med mais. Mais er godt egnet fordi den passerer helt upåvirket gjennom systemet.
Svelg to skjeer mais uten å tygge kornene, og noter tidspunktet.
Neste gang du må på do og gjøre nummer to, legger du en gjennomsiktig plastpose i doskåla først, slik at du kan sjekke avføringen.
Sjekk posen. Hele maiskorn synes tydelig som små, gule klumper.
Når du ser mais i avføringen, noterer du tidspunktet. Nå vet du en del om passasjetiden.
Viser testen at passasjetiden er opptil tre døgn, kan det være et tegn på såkalt sløv tarm, som kan skyldes flere ting. Det kan være medfødt, skyldes fødselsskader eller i verste fall være et tegn på kreft. Hvis en svulst for eksempel presser på nervene i ryggmargen, kan det bremse eller stoppe tarmens bevegelser, og dermed føre til forstoppelse. Dersom det sitter en svulst i tykktarmen, er det også fare for at den blokkerer avføringen og dermed skaper forstoppelse.
HAR DU FORSTOPPELSE? Med mais-testen kan du lett sjekke hvor lang tid maten bruker på å passere gjennom systemet.
Den såkalte Bristol-skalaen ble funnet opp av forskere på 90-tallet, og den hjelper deg med å tolke hva utseende og konsistensen på avføringen kan bety.
Les også: Hva er forskjellen på omgangssyke og matforgiftning?
Artikkelen er hentet fra I FORM nummer 12, 2017 og I FORM nummer 14, 2019
Kilde: Gerd Johnsen, spesialsykepleier og ekspert på avføringsproblemer