Slik blir du kvitt forstoppelse
Går det lang tid mellom toalettbesøkene, og blir det smertefullt når du endelig setter deg på do? Da kan du ha forstoppelse. Her er ekspertens beste råd for å få systemet i gang igjen.
Går det lang tid mellom toalettbesøkene, og blir det smertefullt når du endelig setter deg på do? Da kan du ha forstoppelse. Her er ekspertens beste råd for å få systemet i gang igjen.
Det sies at når enden er god, er alt vel. Men rundt en femtedel av oss lider av forstoppelse, og det er rumpa som er kilden til lange, pinefulle eller meningsløse toalettbesøk.
En treg mage fører ikke bare til frustrerende toalettbesøk - den kan også få deg til å føle deg allment uvel og gi deg lyst til å krype sammen på sofaen.
Les også: Få fart på fiberinnholdet med 45 deilige oppskrifter
Heldigvis er det mye du kan gjøre for å behandle - og forebygge - forstoppelse.
Her hjelper vi deg med å forstå hvorfor forstoppelse oppstår, hvordan det føles, og om svisker faktisk hjelper. Dette gjør vi i samarbeid med Gerd Johnsen, spesialsykepleier og ekspert på tarmproblemer.
Hvis du vil vite med en gang om du faktisk er forstoppet, så klikk her.
Forstoppelse er i utgangspunktet en betegnelse på det faktum at avføring hoper seg opp i tarmen i stedet for å passere uanstrengt ut i toalettskålen. Her er hvorfor dette skjer:
Hos de fleste av oss passerer rundt ni liter væske gjennom tarmen hver dag. Vi drikker omtrent halvannen liter, mens tarmsystemet selv produserer drøyt sju liter hver dag.
Tykktarmen absorberer hele tiden noe av denne væsken, slik at avføringen hele tiden mister væske på sin vei gjennom tarmen. Jo lenger tid det tar for et måltid å passere gjennom tarmen, desto tørrere og mer klumpete kan avføringen bli.
Normalt tar det bare ca. 24 timer fra du spiser til maten har reist hele veien fra tann til toalettskål. Dette skyldes at tykktarmen gjør effektive bevegelser, også kalt peristaltikk, for å opprettholde en god passasjetid og transportere avføringen relativt raskt til det endelige bestemmelsesstedet.
Disse bevegelsene kan imidlertid hindres av sykdom, livsstil eller livssituasjon, og dette kan føre til forstoppelse. Hos noen mennesker kan såkalt treg tarm også være medfødt.
Uansett trenger du ikke å leve med forstoppelse - det kan både forebygges og behandles.
Forstoppelse kan skyldes medfødt treg avføring eller endringer i vaner.
Du kan også bli forstoppet på ferie når toalett- og matvanene kommer litt ut av kurs. Her er en rekke ulike årsaker til forstoppelse:
Hvis du lider av forstoppelse, vil du typisk kjenne igjen ett eller flere av disse symptomene:
Du er ikke i form til å kjempe og føler deg generelt uvel.
Avføringen er hard og klumpete.
Du har avføring mindre enn to ganger i uken.
Du må presse unormalt hardt for å tømme tarmen.
Du har kvalme, magesmerter eller oppkast.
Du føler at du ikke har tømt deg etter et toalettbesøk.
Forstoppelse kan ofte lindres ved å følge de 5 tipsene nedenfor.
Prøv dem i minst to uker, da det tar litt tid før effekten inntrer. Hvis du fortsatt er forstoppet etter to uker, bør du oppsøke legen din og eventuelt gå på apoteket for å få et avføringsmiddel.
Hvis du lider av akutt eller svært alvorlig forstoppelse, kan det være nødvendig med et avføringsmiddel fra starten for å komme deg gjennom (les mer her).
Tarmskylling kan også være et godt hjelpemiddel hvis du er svært forstoppet og kan gjøres hjemme, men du bør rådføre deg med legen din før du tar skrittet fullt ut.
Fysioterapi kan også brukes til å trene opp den normale bekkenbunns- og lukkemuskelfunksjonen hvis den ikke fungerer optimalt.
Med akutt forstoppelse menes forstoppelse som oppstår relativt plutselig hos personer som vanligvis ikke har fordøyelsesproblemer. Det kan være fordi man er sengeliggende, eller har tatt nye medisiner der forstoppelse er en kjent bivirkning.
For noen kan ukjente toaletter (f.eks. på ferie) føre til manglende avføringstrang og dermed forstoppelse - man får rett og slett ikke avføring hvis man ikke er hjemme på sitt eget toalett.
Hvis du opplever akutt forstoppelse, er det beste rådet å ta et avføringsmiddel som fremmer avføring.
Det finnes også produkter som øker vannmengden i tarminnholdet, men de fungerer ofte ikke godt nok til å lindre akutt forstoppelse.
Les også: Rådgiver: Denne typen avføringsmiddel skal du velge
Du kan imidlertid også prøve et gammelt råd mot forstoppelse - å spise svisker. De fremmer også tarmbevegelsene.
Men du må spise en god porsjon - helst før du legger deg. Fordi de fleste har avføringstrang om morgenen, bør de spises ved leggetid om mulig, slik at de virker rett etter at du våkner.
Hvis du plutselig får forstoppelse uten at du kjenner årsaken, og problemet ikke løser seg av seg selv i løpet av 14 dager, bør du få det sjekket av legen din.
Hvis du i tillegg opplever symptomer som svimmelhet, tretthet, blekhet, ufrivillig vekttap eller blødninger fra tarmen, kan dette være tegn på kreft.
I mange tilfeller kan ikke legen finne noen årsak til problemet. Da kan det være lurt å be om en henvisning til en såkalt analfysiologisk poliklinikk, hvor de er eksperter på avføringsproblemer.
Du kan i det minste teste hvor lang tid det tar for maten å komme fra munn til bunn.
Den såkalte mais-testen, som du enkelt kan utføre selv, avslører passasjetiden, og hvis testen viser at passasjetiden varer i opptil tre døgn, kan det være en indikator på akutt forstoppelse eller såkalt treg tarm.
Treg tarm kan skyldes mange ting, den kan være medfødt, et resultat av fødselsskader eller i verste fall en indikator på alvorlig sykdom.
Gerd Johnsen har utviklet VAS-avføringsskala, som raskt forteller deg hva slags avføringsproblem du har. Skalaen er allment anerkjent og brukes blant annet på offentlige sykehus.
Avføringstype 1-3 er tegn på forstoppelse, og avføringen vil enten være utelukkende hard eller blandet med diaré.
Hvis du er forstoppet, vil du sannsynligvis også befinne deg på type 8 eller 9 på eliminasjonsskalaen, men fordi forstoppelse også kan inkludere diaré, kan du befinne deg på hele eliminasjonsskalaen.
Her kan du se hva som hjelper mot forstoppelse.