Går du og hoster og harker store deler av vinteren, blir du mer mottakelig for bakterier og virus som kan gi lungebetennelse. Men hvordan oppdager du om du har det? Her får du en guide som hjelper deg med å tolke symptomene.
LUNGEBETENNELSE Føler du deg svekket og ute av stand til å gå på jobben, er det viktig at du gir kroppen ro og hvile så den får tilbake kreftene.
Er det mulig å høre på hosten min om den skyldes lungebetennelse? Kan jeg ha lungebetennelse selv om jeg ikke har feber? Og når bør jeg gå til legen? Spørsmålene om den problematiske sykdommen er mange, for symptomene kan fort forveksles med andre vinterplager som influensa og forkjølelse. Vi har satt lungebetennelse under lupen
FRISK LUNGE OG LUNGE SOM ER RAMMET AV LUNGEBETENNELSE Lungen til høyre er rammet av lungebetennelse. Puss og væske samler seg i lungevevet (luftblærer som kalles aveolene) og gir pustevansker.
Lungebetennelse er betennelse i lungevevet, som i de aller fleste tilfellene skyldes bakterier. Det anslås at bare 5-15 prosent av alle tilfeller skyldes virus.
Når lungevevet blir betent, blir små luftsekker i lungene fylt med væske og verk. Det gjør at lungene transporterer oksygen dårligere, noe som viser seg i form av åndenød og eventuelt slimhoste fordi lungene prøver å bli kvitt det plagsomme slimet.
Lungebetennelse er imidlertid ikke bare lungebetennelse. Sykdommen kan skyldes et vell av bakterier og virus, og symptomenes alvorlighetsgrad kan variere, avhengig av hvilken diagnose som har fremprovosert sykdommen. Når legen skal stille diagnosen, så skilles det mellom typiske og atypiske lungebetennelser.
Kjennetegnes ved slimhoste.
Gir som regel høy feber (over 38 grader)
Kan skyldes mange forskjellige bakterier, for eksempel pneumokokker, som kan behandles med antibiotika.
Gir som regel ikke like høy feber som de typiske lungebetennelsene.
Skyldes enten virus eller bakterier, som ikke kan behandles med penicillin, for eksempel mycoplasma, klamydia eller legionella. Disse skal i stedet behandles med andre medisiner - unntatt virus som ikke kan behandles medisinsk.
Lungebetennelse er en lumsk sykdom, for symptomenes alvorlighetsgrad kan variere avhengig av hvilken mikroorganisme som har forårsaket sykdommen. I utgangspunktet vil du imidlertid både hoste og ha feber når du har lungebetennelse. og du vil generelt føle deg ganske medtatt. Andre symptomer kan også forekomme. Nedenfor kan du lese hvilke.
Betennelse i lungene kan skyldes både bakterier og virus som angriper lungevevet og forårsaker en infeksjon. I de fleste tilfellene skyldes lungebetennelse bakterier du allerede har i munnhulen, for eksempel pneumokokker. Hvis immunforsvaret er svekket kan bakteriene lettere trenge ned i lungene og forårsake infeksjon. Av samme grunn rammer lungebetennelse oftere små barn, eldre og andre svekkede personer.
Lungebetennelse kan også oppstå som en komplikasjon etter annen sykdom, for eksempel hvis du har en infeksjon utenfor lungene, som via blodet føres til lungene. Blant annet kan en bakteriell lungebetennelse oppstå i kjølvannet av en influensa.
Hvis lungebetennelsen skyldes virus, så smitter sykdommen vi dråper fra hoste eller nys fra en smittet person. Er du først rammet av virus, så er du dessuten mer mottakelig overfor bakterieinfeksjoner.
Både og. Skyldes lungebetennelsen virus, så smitter den på samme måte som forkjølelse og influensa, det vil si via dråpesmitte fra host eller nys. Hvis lungebetennelsen derimot skyldes bakterier, noe som vanligvis er tilfellet, så smitter ikke sykdommen mellom mennesker. Du kan også være bærer av bakterier som kan gi lungebetennelse, uten at du blir syk. Ofte skyldes lungebetennelse bakterier som allerede er i slimhinnene i kroppen, og som trenger ned i lungene på grunn av et svekket immunforsvar.
Når det blir kaldt og mørkt utenfor, har vi en tendens til å trekke tettere sammen innendørs. Men kulda og de mange timene innendørs, svekker immunforsvaret. Dermed er det lettere for virus og bakterier å "hugge til", blant annet de typene som forårsaker lungebetennelse.
Skjult lungebetennelse skyldes en bakterie som heter mycoplasma pneumonia, som smitter fra person til person. Det er imidlertid en svært liten andel av de smittende - rundt fem prosent - som faktisk blir syke av bakterien.
Sammenlignet med “klassisk lungebetennelse” er skjult lungebetennelse sjelden like alvorlig. Man har blant annet sjelden så høy feber ved lungebetennelse som er forårsaket av mycoplasma pneumonia, men man vil alltid ha feber.
Selv for de mest erfarne legene kan det være vanskelig å finne ut hvilke mikroorganismer som er skyld i lungebetennelsen. Og det er i hvert fall ikke noe du merker selv. Har du slutt med forkjølelse og vondt i halsen en stund før du fikk symptomer på lungebetennelse, så er det stor sannsynlighet for at lungebetennelsen skyldes virus.
Har du mistanke om lungebetennelse, så bør du kontakte legen som kan undersøke slimet for eventuelle bakterier, måle infeksjonstallet (CRP-en) i blodet og eventuelt ta røntgenbilder av lungene.
Det kan du. Hvis du for eksempel har tatt smertestillende medisiner for å dempe smertene, holder medisinene samtidig feberen kunstig nede. At du er feberfri bør derfor ikke hindre deg i å gå til legen. Spesielt ikke hvis du har det betydelig dårligere enn du pleier å ha det.
Nei, du kan ikke avgjøre selv om du har lungebetennelse - verken ut fra hosten eller andre symptomer.
Har du feber over 38 grader, sliter med (grønt eller gulaktig) slim du hoster opp og ikke får sove om natta, så er det lurt å gå til legen. Det er imidlertid ingen grunn til å gå til legen hvis du bare er plaget av hosting. Hoste kan nemlig også være tegn på bronkitt, en mildere form for infeksjon i bronkiene, uten at lungeblærene er involvert. Det er en tilstand som vanligvis går over uten antibiotika. Varer hosten i ukevis, bør du kontakte legen for å utelukke annen sykdom.
Dersom du har fått antibiotika, bør du kontakte legen hvis du fortsatt har høy feber i tre dager etter at antibiotikabehandlingen startet. Visse bakterier er nemlig resistente overfor antibiotika, og derfor kan det hende du må få andre medisiner.
Legen kan få mistanke om lungebetennelse ved å lytte på deg med stetoskop, og kan eventuelt supplere med blodprøver eller røntgenbilde for å være sikker på diagnosen. Hoster du grønt eller gulaktig slim opp fra lungene, kan legen også måle bakterieveksten i slimet. Er det høyt nok vil du som regel få en antibiotikakur.
Lungebetennelse som skyldes virus kan være vanskelig å forebygge. Generelt er det lurt å holde immunforsvaret så sterkt som mulig ved å spise sunt og variert, trene, unngå røyking og passe på leggetidene.
Risikoen for å få virus-lungebetennelse kan til en viss grad reduseres ved å unngå å få de virusene som kan gi lungebetennelse i munnen eller nesa. Det gjør du best ved å vaske hendene hyppig og ikke ta deg selv i ansiktet. Spesielt ikke hvis du har tatt på håndtak eller gelender som mange mennesker tar på.
Er du selv blitt rammet av lungebetennelse, så bør du ta hensyn til omgivelsene ved å bli hjemme til den verste hosten har gitt seg.
Vaksine mot såkalte pneumokokker, det vil si de bakteriene som er en hyppig årsak til lungebetennelse, bihulebetennelse og mellomørebetennelse, anbefales til friske personer over 64 år. Effekten er imidlertid beskjeden, spesielt for KOLS-pasienter, og vaksinen beskytter bare mot noen bestemte typer pneumokokker. Du er derfor ikke helgardert mot lungebetennelse selv om du er vaksinert. Er du sunn og frisk, er det ingen grunn til å ta vaksinen.
Hvis du har feber, så er det ikke særlig lurt å utsette kroppen for hard fysisk trening. Men du bør heller ikke sitte helt i ro. Det er lurt å gå en liten tur og få litt frisk luft, men sykdommen skal for all del ikke løpes vekk. Du kan starte treningen sakte men sikkert når feberen har gitt seg.
Det kommer litt an på hva som er årsaken til sykdommen. Skyldes lungebetennelsen bakterier, kan legen skrive ut resept på antibiotika. Men er det snakk om lungebetennelse som er forårsaket av virus, så må sykdommen bare gå over av seg selv.
Smertestillende reseptfrie medisiner som Panodil eller Paracet kan senke feberen og eventuelle smerter noe, men det gjør det ikke frisk og forkorter heller ikke sykdomsforløpet. Du kan imidlertid komme deg lettere gjennom sykdomsperioden ved å sørge for:
Få masse hvile, så kroppen kan komme til hektene igjen. Det er imidlertid ikke så lurt å ligge i senga hele dagen, da kan det bli vanskelig å sove om natta.
Drikke rikelig med væske. Når du har feber, trenger du ekstra væske, fordi kroppen produserer mer svette.
Gå en liten tur. Det er bra for velværet, men unngå å få opp pulsen fordi det svekker immunsystemet ytterligere, og det trenger du ikke.
Stump røyken, hvis du røyker. Kommer det røyk ned i lungene når du har lungebetennelse, er det som å strø salt i såret og det kan provosere fram enda mer hoste og irritasjon.
Kilde: Thomas Ringbæk, overlege, dr.med., Lungemedisinsk avdeling, Hvidovre Hospital, Danmark