Du kjenner sikkert følelsen av å ha slukt en sau, men hvordan vet du egentlig om du har halsbetennelse? Og hva kan du gjøre mot smertene? Vi guider deg til å tolke symptomene og lindre den såre halsen.
HALSBETENNELSE Halsbetennelse kan ikke behandles med mindre det er en bakteriell halsbetennelse du kan få antibiotika mot. Men varm te kan i det minste lindre smertene.
Svelgebesvær, hovne mandler og feber. Årlig går rundt 500 000 av oss til lege med vondt i halsen, og vinterhalvåret er høysesong for såre halser. Men hvorfor, og hvordan finner du ut om du har halsbetennelse? Her får du svar på alle spørsmålene du har om halsbetennelse, og får tips til hvordan du reduserer ubehaget.
Halsbetennelse er en betennelsestilstand i mandlene og i vevet rundt svelget, og i de fleste tilfeller skyldes det virus. Bare i en tredel av alle tilfellene skyldes halsbetennelse bakterier, som regel streptokokker.
I virkeligheten er nok statistikken litt mer nyansert. De som blir diagnostisert med en bakteriell infeksjon kan ha slitt med en (uoppdaget) virusinfeksjon før dette. Virusinfeksjoner i slimhinnene gjør dem nemlig mer sårbare for bakterielle infeksjoner.
Generelt for betennelsestilstander i kroppen gjelder det at det blir frigjort en rekke biologiske signalstoffer som gjør nervene ekstra sensible, slik at du reagerer kraftigere på smertesignaler. Når du har halsbetennelse kommer det til uttrykk i form av svelgesmerter og irritasjon i halsen.
Halsbetennelse skyldes enten bakterier eller virus som trenger inn i slimhinnene i svelget og gir betennelse. Felles for virus og bakterier er at de smitter fra person til person - enten gjennom lufta eller ved direkte eller indirekte kontakt.
Ved hosting, nysing eller bare vanlig tale frigir vi alle såkalte aeorosoler, det vil si bitte små partikler som kan holde seg svevende i lufta, og i disse partiklene kan det være både virus og bakterier. Du kan altså bli smittet med halsbetennelse hvis du står ved siden av en som hoster, men du kan også bli smittet ved å håndhilse på en som er smittet. Som om ikke det var nok, kan du også bli smittet hvis du tar på et dørhåndtak eller gelender en smittet person har tatt på.
Det er umulig å si noe presist om hvor lenge halsbetennelse smitter, og det vites heller ikke om smitteperioden er lengre for henholdsvis bakterie- og virushalsbetennelse. Det man vet er imidlertid at smitterisikoen er størst når du er som sykest, så bli hjemme under dyna hvis du ikke føler deg frisk.
Symptomene på halsbetennelse - og hvor intense de oppleves - kan variere avhengig av om det er bakterier eller virus som har forårsaket infeksjonen. Selv om en del av symptomene overlapper hverandre, medfører virushalsbetennelse sjelden like alvorlige symptomer som bakterielle infeksjoner.
Disse symptomene alene kan imidlertid ikke alene bestemme hvilken type halsbetennelse du har, men de kan gi deg en pekepinn. Nedenfor ser du hva som vanligvis skiller de to formene for halsbetennelse.
Ja, hvis halsbetennelsen skyldes virus, vil du sjelden ha feber. Har du det, er den sjelden over 38°C.
LES OGSÅ: 12 spørsmål om feber
Nei, for vondt i halsen kan også forekomme ved andre luftveisinfeksjoner. Selv om en vanlig forkjølelse ikke gir halsbetennelse, kan likevel slimhinnene i halsen bli infisert ved alvorlige forkjølelser og ved influensa. Vondt i halsen og belegg på mandlene kan også være tegn på kyssesyke. I sjeldne tilfeller kan en bakteriell halsbetennelse også føre til komplikasjoner i form av skarlagensfeber eller halsbyller.
EN TEST KAN VISE OM DU HAR BAKTERIELL HALSBETENNELSE Hvis du har feber og vondt i halsen i flere dager, bør du gå til legen og sjekke om du har halsbetennelse.
Det kan være vanskelig å avgjøre om du har halsbetennelse selv. Til og med de mest erfarne legene kan slite med å stille riktig diagnose utelukkende basert på symptomer. For symptomene på virus- og bakteriehalsbetennelse overlapper en del, akkurat som vondt i halsen også kan være tegn på annen sykdom.
I utgangspunktet bør du kontakte legen hvis du har hatt voldsomt vondt i halsen i dagevis og spesielt hvis du har feber i tillegg. I tillegg til å kikke i halsen din, vil legen også ta en spyttprøve fra svelget for å vurdere behovet for antibiotika. Har du bare litt ubehag og bare lett feber (opp mot 38 grader) går det fint å se det an, da er det trolig virus og legen kan uansett ikke gjøre noe.
Hvor raskt du bør reagere på symptomene dine, avhenger også av om du generelt er frisk og rask. Lider du for eksempel av KOLS, bør du kontakte legen så fort som mulig, da betennelsestilstanden i halsen kan spre seg til lungene og forverre symptomene i luftveiene.
Har du fått en halsbetennelse, tar det som regel tre-sju dager å komme seg, uansett om det er virus eller bakterier som er årsaken til infeksjonen. Ved antibiotikabehandling kan sykdomsforløpet som regel kortes ned med en halv til en hel dag.
Årsaken til det kan være vanskelig å si nøyaktig, men forklaringen skal visstnok være i klimaet. Den kjølige temperaturen på våre breddegrader gir nemlig gode overlevelsesvilkår for ulike virus og bakterier som kan gi halsbetennelse. Samtidig har vi en tendens til å krype tettere sammen innendørs i takt med at det blir kaldere utenfor, og vi glemmer gjerne å lufte ut. Alt dette øker risikoen for smitte.
UNNGÅ Å SMITTE ANDRE MED HALSBETENNELSE Host og nys alltid ned i armen - da unngår du best mulig å smitte andre med halsbetennelse.
Generelt finnes det ingen mirakelmidler mot sår hals hvis du først er blitt syk. Men det er flere ting du kan gjøre for å skjerme deg selv mot virus og bakterier.
Hver gang noen hoster, nyser eller til og med prater, frigis det såkalte aerosoler, det vil si bitte små partikler som kan holde seg svevende i lufta. I disse partiklene kan det være både virus og bakterier som kan forårsake halsbetennelse. Sørg derfor for å holde avstand til personer som er syke. Det er nemlig når vi er sykest at vi er mest smittsomme.
Host eller nys ned i et engangslommetørkle eller i ermet, det reduserer spredningen av virus og bakterier. Og har du brukt håndflata, så husk å vaske hendene.
Hvis du generelt spiser sunt og variert, trener regelmessig og holder stressnivået på et minimum, vil alt dette gjøre at immunforsvaret er sterkere. Du kan selvsagt bli syk da også, men det kan bety at du får et lettere sykdomsforløp og føler deg mindre syk underveis.
Risikoen for å få halsbetennelse kan reduseres ved å unngå å få de virusene og bakteriene som gir halsbetennelse i munnen eller nesa. Det gjør du best ved å vaske hendene hyppig og unngår å ta deg selv i ansiktet. Spesielt hvis du har tatt på håndtak eller gelendre som mange mennesker tar på.
Forskning tyder på at immunforsvaret reduseres litt hvis du blir avkjølt, for eksempel hvis du har kalde føtter. Det vil imidlertid aldri være en helgardering å pakke seg inn i strikkegensere og ullsokker. Hvis du først har blitt infisert med virus eller bakterier, spiller det likevel liten rolle hva du kler på deg.
Virus kan henge i lufta lenge etter at de er blitt frigitt, spesielt hvis omgivelsene er fuktige og kalde. Vil du unngå å bli smittet med halsbetennelse, kan du derfor sørge for å lufte ut jevnlig og dermed senke luftfuktigheten. Da får viruspartiklene dårligere betingelser for å overleve. Ta gjerne en runde med støvsugeren også, så partiklene ikke kan gjemme seg i støvet.
LINDRING FOR HALSBETENNELSEN Du kan bli kvitt det verste ubehaget ved halsbetennelse hvis du får masse hvile, varm drikke, sugetabletter og febernedsettende medisiner.
Halsbetennelse som er forårsaket av virus kan ikke behandles, men hvis legen tar en spyttprøve og finner streptokokker i halssekretet, så kan du få antibiotika. Penicilinens effekt på symptomene og varigheten av sykdommen er imidlertid ganske liten, men medisinene reduserer smittefaren.
Bortsett fra antibiotika er det ingen måter å behandle bakteriell halsbetennelse på, og sykdommen må bare få tid til å gå over av seg selv. Det finnes likevel en del kjerringråd som kan fjerne det verste ubehaget. Nedenfor kan du lære mer om dem.
Et gammelt kjerringråd sier at vondt i halsen kan kureres med varme drikker. Det er en sannhet med modifikasjoner, men de varme drikkene kan i hvert fall dempe ubehaget og sørge for at du føler deg litt bedre en liten stund. Velger du te, får du samtidig antioksidanter som er bra for immunforsvaret. Ta gjerne litt honning i teen, det kan virke bakteriedrepende, selv om effekten trolig er minimal. Alternativt kan du helle oppi litt rom, ettersom spriten har en bedøvende og avslappende effekt som reduserer irritasjonen.
LES OGSÅ: Slik lager du ingefærshot og ingefær-te selv.
For å lindre svelgesmertene, kan du spise sugetabletter som er tilsatt lokalbedøvende stoffer i en kortere periode. Det kan lamme slimhinnene noe. Tablettene får du som regel kjøpt reseptfritt på apoteket.
Har du feber, kan du ta vanlig smertestillende for eksempel paracetamol opptil tre-fire ganger i døgnet for å unngå overoppheting - spesielt hos små barn er dette en risiko, Husk imidlertid å justere dosen. Medisinene kan samtidig ta vekk det verste ubehaget ved halsbetennelse.
Hvis du har fjernet mandlene som barn, husker du sikkert at du fikk lov til å spise så mye is du ville. Den kjølige isen kan nemlig ha lindrende effekt på smerter i halsen. Har du halsbetennelse, kan du derfor ta vare på halsen din med et par kuler av favorittisen.
Så lenge du er syk, er det viktig at du får slappet av slik at kroppen får tid til å restituere seg. Som en tommelfingerregel bør du bli hjemme så lenge du har feber og gjerne en dag etter at feberen har gitt seg, slik at du er helt klar.
Kilde: Allan Randrup Thomsen, professor ved Institut for Immunologi og Mikrobiologi ved Københavns Universitet