Stoffskiftet er avgjørende for at du forbrenner det du spiser. Det er heldigvis få som lider av problemer med stoffskiftet, så det er sjelden en unnskyldning du kan bruke når vekta står stille. Men hva er egentlig stoffskiftet? Det er nok av spørsmål om det forunderlige systemet. Her får du svarene.
KAN MOSJON PÅVIRKE STOFFSKIFTET? Regelmessig mosjon og sunt kosthold påvirker ikke stoffskiftet, men holder kroppen din veltrent og sunn.
Kan man påvirke sitt eget stoffskifte? Og hva er symptomene på for lavt og for høyt stoffskifte? Heldigvis har de fleste av oss et helt normalt stoffskifte, som gjør at maten omdannes til energi. Lurer du på om stoffskiftet ditt er slik det bør være, så finner du svar på de vanligste spørsmålene nedenfor.
Det er stoffskiftet som sørger for at kroppen kan forbrenne maten du spiser og omdanne den til energi. Stoffskiftet påvirker imidlertid ikke bare hvor fort eller hvor sakte du forbrenner kalorier, og dermed hva du veier. Det styrer omtrent alle cellene i kroppen og regulerer alt fra vekst og utviklingen av knokler, til sammentrekningen av hjertemuskelen og effektiviteten til fordøyelsessystemet.
STOFFSKIFTE-HORMONER DANNES I SKJOLDBRUSKKJERTELEN
Forbrenning og stoffskifte er i bunn og grunn to sider av samme sak. Mens forbrenningen viser til den samlede mengden energi kroppen bruker på å holde seg i gang, er stoffskiftet en samlebetegnelse for ulike prosesser i kroppen – og forbrenningen er en av dem. Det er mer enn stoffskiftet som påvirker forbrenningen, blant annet aktivitetsnivået ditt. Jo mer du beveger deg, jo flere kalorier forbrenner du.
REGN UT: Så mange kalorier forbrenner treningen din (regn ut på over 70 mosjonsformer)
Hvis tallet på vekta står stille selv om du trener mye og holder kaloriinntaket nede, kan et lavt stoffskifte være årsaken, selv om sykdommen er relativt sjelden. At overvektige generelt sett sliter med lavt stoffskifte, er likevel en myte. De fleste overvektige har faktisk ofte høyere stoffskifte enn normalvektige, ettersom det krever mer energi å bære rundt på en del ekstra kilo.
Stoffskiftet styres primært av stoffskiftehormonene fra skjoldbruskkjertelen. Hos enkelte mennesker produserer skjoldbruskkjertelen imidlertid for mange stoffskiftehormoner, og hos noen for få. De to tilstandene kalles henholdsvis høyt og lavt stoffskifte, og det er snakk om to ulike sykdommer.
Du har kanskje lurt på hvorfor du med tiden har mistet evnen til å kjøre i deg to porsjoner middag eller sluke en pose godteri hver kveld uten å legge på deg? Årsaken skal blant annet ligges i musklene. De blir nemlig mindre med alderen, og forbrenner dermed mindre energi enn før.
Hvis du spiser færre kalorier, blir også forbrenningen automatisk mindre effektiv, siden kroppen skal fordøye mindre mat. Forskning viser også at cellefornyelsen synker med årene. Det reduserer kroppens arbeidsbyrde og dermed også størrelsen på stoffskiftet betraktelig.
Med IFORMs kalorikalkulator kan du regne ut hvor mange kalorier du trenger daglig.
Det korte svaret er ja. Hvor mange stoffskiftehormoner skjoldbruskkjertelen skiller ut, er bestemt ved fødselen, og du kan ikke selv påvirke hvor mange hormoner nettopp ditt stoffskiftesystem skal skille ut – og dermed hvor fort du forbrenner kalorier. Den eneste måten å øke stoffskiftet på, er å ta medisiner som inneholder stoffskiftehormoner, og det anbefales ikke hvis du ellers er frisk og rask. Du kan imidlertid øke forbrenningen ved å trene regelmessig.
Det er generelt bra for helsa å spise sunt og variert. Og for å unngå stoffskiftesykdommer, er det spesielt viktig å få nok jod. Kroppen inneholder naturlig 10–20 milligram jod, hvorav to tredeler finnes i skjoldbruskkjertelen, men det er også viktig å få mineralet gjennom maten. Hvis du mangler jod, kan det nemlig føre til forstørret skjoldbruskkjertel, også kalt struma. Anbefalt dagsinntak er 150 mikrogram, og du bør helst ikke få i deg mer enn
Autoimmune sykdommer som dem som rammer skjoldbruskkjertelen, som for eksempel stoffskiftesykdommer, rammer mange flere kvinner enn menn. Lavt stoffskifte rammer for eksempel fem ganger flere kvinner enn menn, og det overveiende flertallet av nordmenn som får diagnosen høyt stoffskifte, er kvinner. Hvorfor vet man ikke, men noen forskere tror det skyldes at kvinner har to X-kromosomer. Det skal være det som gjør kvinner mer utsatt for autoimmune sykdommer enn menn.
Hvilestoffskiftet er en betegnelse for alt det kroppen forbrenner bare ved å holde seg i live. Denne «tomgangsforbrenningen» dekker all den energien som blant annet hjertet, nyrene, hjernen og tarmene forbrenner uten at du merker det. Hvilestoffskiftet utgjør i gjennomsnitt 70 prosent av kroppens totale forbrenning. De øvrige 30 prosentene brukes når du fyker rundt og er fysisk aktiv eller spiser og tygger maten.
En av de synligste konsekvensene av et stoffskifte i ubalanse er tynnere hår. Heldigvis er det ikke alle som rammes av hårtap, men når skjoldbruskkjertelen sender ut for få stoffskiftehormoner, blir hårsekkene understimulert, og det kan føre til at håret blir tynt eller at du mister det helt. For mange stoffskiftehormoner kan også føre til en tynnere hårprakt.
Det er faktisk mulig å øke stoffskiftets forbrenningsevne ved å spise chili – i hvert fall i teorien. Forskning viser nemlig at stoffet capsaicin, som gjør at chili brenner på tunga, kan påvirke forbrenningen. Men du må virkelig være glad i sterk mat for å få en merkbar effekt. For å øke forbrenningen med bare en halv prosent mer enn normalen, er du nødt til å spise hele sju chilier om dagen ...
Det finnes mange symptomer på stoffskiftesykdommer, og ingen test kan slå fast med hundre prosent sikkerhet om stoffskiftet fungerer som det skal. Men hvis du får en msitanke om at noe er galt, kan du styrke eller fjerne den ved å ta testene nedenfor. For å bli helt sikker på om stoffskiftet trenger hjelp, bør du imidlertid ta en blodprøve hos fastlegen. Blodet avslører nemlig mengden av stoffskiftehormoner og antistoffer i kroppen.
Hvis du er ekstra frossen og sliter veldig med å få varmen helt ut i hender og føtter, kan det være tegn på at stoffskiftet ikke fungerer som det skal. Når kroppen bruker mer tid på å omdanne næringsstoffer som proteiner, karbohydrater, fett og vitaminer til energi, blir blodsirkulasjonen merkbart dårligere, og dårlig blodsirkulasjon fører til lavere kroppstemperatur. Ved å måle temperaturen i flere omganger – også kjent som The Basal Temperature Test – kan du få en indikasjon på om stoffskiftet fungerer på lavbluss.
Hvilepulsen speiler tilstanden til stoffskiftet, og derfor er det lurt å måle den jevnlig. Det gjør du ved å måle pulsen rett etter at du har våknet om morgenen, mens du ennå ligger i senga. Er stoffskiftet lavt, ligger hvilepulsen ofte på under 60 slag i minuttet (normalen er 72 slag i minuttet). Er stoffskiftet høyt, ligger hvilepulsen på rundt 85–90 slag i minuttet.
I de aller fleste tilfeller er det sykdommer i skjoldbruskkjertelen som er årsaken til stoffskifteproblemer, og da er medisiner den eneste løsningen.
Hvis du produserer for mange eller for få stoffskiftehormoner fra naturens side, hjelper det altså ikke med verken mat eller trening. Når det er sagt, er det fremdeles lurt å ta godt vare på kroppen. Regelmessig trening samt et sunt og variert kosthold er selvfølgelig helt nødvendig hvis kroppen skal yte sitt aller beste.
LES OGSÅ: Kom godt i gang med treningen
Hvis du har for lavt stoffskifte, er det imidlertid viktig at du trener rolig med moderat intensitet, som jogging, rask gange eller sykling og styrketrening. Når stoffskiftet er lavt, er det nemlig vanskelig for pulsen å følge med, noe som i verste fall kan utløse hjerteproblemer. Hvis stoffskiftet i stedet er for høyt, kan trening føre til at kroppen blir så overopphetet at det fører til hjertestans.
Et dårlig fungerende stoffskifte kan ikke bare føre til innsunkne kinn eller uønskede valker, det kan faktisk også føre til at du eldes fortere. Det skyldes at cellene enten blir brukt opp fortere eller at det produseres færre av dem, og det kan ganske enkelt gjøre deg gammel før tiden.
For høyt eller for lavt stoffskifte er også noe herk for din mentale helse. Topplokket har nemlig behov for sukker for å kunne prestere optimalt, og et stoffskifte i ubalanse blokkerer hjernens tilgang til sukker. Det kan resultere i alt fra konsentrasjonsvansker og dårlig hukommelse til depresjon og trøtthet.
Når stoffskiftet jobber enten for sakte eller for fort, påvirker det også omsetningen av kalsium i skjelettet, noe som i sin tur øker risikoen for beinskjørhet.
Kilde: Steen Joop Bonnema, professor og overlege på Endokrinologisk Avdeling, Odense Universitetshospital