Hvorfor har jeg så mye utflod?

Det slimet du ser i trusene, er et særdeles viktig vern som beskytter underlivet og holder uvelkomne bakterier og virus unna. Sekretet som dannes i slimhinnene i skjeden, inneholder et anselig mengde melkesyrebakterier.

Det består også av et mylder av andre mikroorganismer, og noen av dem kan føre til sykdom. Men så lenge melkesyrebakteriene dominerer, er alt fryd og gammen. Melkesyrebakteriene gir nemlig utfloden en pH-verdi på 3,8–4,2, som tilsvarer pH-verdien i appelsinjus.

De skaper altså et surt miljø i skjeden. Og siden sykdomsfremkallende bakterier ikke liker så sure forhold, holdes antallet nede når den melkesyreholdige utfloden dominerer.

Noen ganger kan likevel bakteriebalansen bli forskjøvet, slik at melkesyrebakteriene ikke lenger dominerer. Og da blir skjeden syk.

Produksjonen av sekret fra skjeden begynner rundt puberteten og fortsetter til etter overgangsalderen. Det forteller tydelig hvorfor du har utflod. Det er jo i denne fasen du kan bli gravid.

Utfloden sørger for å beskytte livmoren og eggstokkene så de ikke blir angrepet av bakterier og virus, som kan true evnen til å skape nytt liv.

I visse perioder produserer kropopen mer utflod enn ellers. Det er helt normalt og behøver ikke å være tegn på sykdom. Her er de aller vanligste og ufarlige årsakene til økt utflod:

• Bruk av spiral eller p-piller
• Seksuell aktivitet
• Alder – yngre kvinner har generelt mer utflod enn eldre
• Bruk av tampong, menskopp eller kondomer
• Eggløsning
• Graviditet

Mengden, lukta og konsistensen kan varierer fra kvinne til kvinne. Det er likevel mulig å skille mellom normal og unormal utflod ved hjelp av disse egenskapene:

Utflod som har en annerledes lukt, konsistens eller kommer i uvanlig store menger, kan være tegn på at noe er galt.

BAKTERIELL VAGINOSE:
Oppstår når bakteriefloraen i skjeden kommer ut av balanse. Gir en grålig, tynn og skummende utflod med en skarp, fiskeaktig lukt.

TRICHOMONAS:
Parasitt som fører til store mengder illeluktende gulgrønn, skummende utflod. Det svir ofte når du tisser, og det klør og gjør vondt i skjeden. Sykdommen overføres som regel ved samleie.

KLAMYDIA:
Gir en pusslignende utflod uten særlig lukt. Sykdommern kan spre seg og føre til underlivsbetennelse, og i verste fall ufrivillig barnløshet.

UNDERLIVSBETENNELSE:
Hvis økt utflod er fulgt av feber og smerter, eller ømhet nederst i magen, er det sannsynligvis snakk om underlivsbetennelse.

KREFT I LIVMOREN:
Brunlig eller rødlig utflod kan være tegn på blødning. Blødninger som kommer utenom menstruasjonsperioden bør alltid undersøkes hos lege. De kan skyldes kreft, men gjør det som oftest ikke. De kan også være tegn på graviditet.

SOPP:
Gir en karakteristisk utflod som
er hvitaktig, tjukk og klumpete, og konsistensen minner om hytteost. Skjeden blir tørr. Det svir og klør, og gir ubehag når du tisser og har sex.
Lær mer om underlivssopp – årsaker og behandling

Ja, like før eggløsning produserer kroppen opptil 30 prosent mer utflod enn ellers. Utfloden forandrer også konsistens, og blir tynnere og mer eggehvitelignende.

Derfor kan du selv ut fra mengden utflod og konsistensen anslå når du har størst sjanse for å bli gravid.

En forandret utflod kan være tegn på infeksjon eller annen sykdom i underlivet. Derfor bør du gå til legen hvis:

• Utfloden forandrer konsistens, farge eller lukt.
• Du har så mye utflod at det er nødvendig å bruke bind.
• Utfloden er fulgt av en sjenerende lukt, kløe eller svie.
• Det er litt blod i utfloden utenom menstruasjonsperioden.

Når du går til legen på grunn av sjenerende utflod, er det greit å vite hva du kan forvente å bli spurt om. Grundige svar øker sjansen for for å finne årsaken og riktig behandling.

Her er de undersøkelsene du ofte må gjennom hvis du går til legen med plager i forbindelse med utflod:

• Legen vil gjennomføre en gynekologisk undersøkelse for å vurdere utfloden og livmorhalsen, og dessuten sjekke skjedens tilstand.
• Legen vil muligens ta en prøve av utfloden og undersøke den under mikroskop for å se om den inneholder noen sykdomsfremkallende organismer.
• Legen kan ta en prøve fra livmorhalsen eller urinrøret med en podepinne (med vatt). Den sendes til dyrking for å se om du har en kjønnssykdom som f.eks. klamydia eller gonoré.
• Hvis det er mistanke om at det er en underlivsbetennelse som er årsaken til utfloden, blir det tatt blodprøver, slik at man kan se infeksjonstallet.