Lungekreft – dette må du vite
Lungekreft er den nest vanligste kreftformen hos både menn og kvinner. Her får du oversikt over hva som kjennetegner lungekreft, og hvordan du best kan forebygge det.
Lungekreft er den nest vanligste kreftformen hos både menn og kvinner. Her får du oversikt over hva som kjennetegner lungekreft, og hvordan du best kan forebygge det.
Lungekreft er en av de farligste kreftformene, fordi den ofte ikke oppdages før den har spredt seg til andre deler av kroppen og derfor nesten er umulig å behandle.
Den gode nyheten er imidlertid at du kan beskytte deg mot kreftformen ved å unngå røyking, som har skylda for opptil 90 prosent av alle tilfeller.
Sykdommen utvikler seg ofte veldig fort, og de fleste har bare hatt symptomer i noen måneder når de får diagnosen.
Egentlig er lungekreft flere forskjellige sykdommer som ikke oppfører seg likt, og som må behandles forskjellig.
Rundt 15 prosent av tilfellene er såkalt småcellet lungekreft, som er en svært aggressiv kreftform som utvikler og sprer seg fort. Derfor kan den sjelden opereres bort, men den kan til en viss grad slås ned med cellegift.
De andre typene lungekreft kalles for «ikke-småcellet» og kan deles inn i tre former som totalt sett utvikler seg saktere og derfor litt oftere kan behandles med operasjon.
Lungekreft utgjør en firedel av krefttilfellene blant kvinner i Norge, og en tredel blant menn.
Men sykdommen øker mest blant kvinner, og vi rammes 10 år tidligere. Finland er et ganske slående unntak – der rammes kvinner bare halvparten så ofte som menn.
Det skyldes at de historisk sett har røykt mye mindre enn menn. Lungekreft rammer omtrent ingen under 40 år, mens de fleste får diagnosen etter at de har fylt 60. Sykdommen skal ikke være arvelig
Det første symptomet på lungekreft er hoste, men siden mange fra før av hoster jevnlig på grunn av røyking, allergi, støv eller andre ting som irriterer luftveiene, blir dette symptomet ofte oversett.
Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil du hoste opp blodig slim, få åndenød eller smerter i brystet, bli trøtt og gå ned i vekt.
Det vil bli tatt et røntgenbilde eller CT-skanning av lungene dine, og hvis det bekrefter mistanken om kreft, blir det tatt en vevsprøve som undersøkes for celleforandringer.
Lungekreft er en av de aller farligste kreftformene. Heldigvis har sjansen til å overleve økt merkbart de siste 10 årene: 31,3 prosent kvinner og 23,9 prosent menn er i live fem år etter at diagnosen er stilt.
Behandlingen avhenger av hvilken type lungeceller som er rammet og hvor langt sykdommen har kommet.
Hos rundt 20 prosent av pasientene oppdages sykdommen så tidlig at svulsten kan fjernes ved operasjon.
Har den derimot spredt seg til andre organer, eller svulsten har vokst inn i brystbeinet, består behandlingen vanligvis av cellegift, stråling eller immunterapi, og ofte en kombinasjon av flere.
Det er helt avgjørende at du holder deg unna tobakksrøyking, siden tobakk er skyld i anslagsvis 85 prosent av tilfellene.
Heldigvis er det aldri for sent å legge bort sigarettene, for bare 10 år etter røykeslutt er faktisk risikoen halvert.
Så krøll sammen pakka selv om du har røykt i mange år.
To andre risikofaktorer som du til en viss grad kan beskytte deg mot, er asbest og radon. Asbest var tidligere et mye brukt byggemateriale, og det finnes fremdeles i mange bygninger.
Radon er en radioaktiv lufttype som på en del steder siver opp av bakken og inn i hus, og hvis det er tilfelle der du bor, bør du kanskje vurdere å flytte eller få forsterket fundamentet.
Luftforurensning og passiv røyking spiller også en viss rolle. Det sistnevnte skal kunne øke risikoen for lungekreft med 20–30 prosent
Kilde: Kreftregisteret og Kreftforeningen