Lær hvordan du kan gi ekstra oppmerksomhet og omsorg når behandlingen er over og de profesjonelle trekker seg tilbake. Det er det som trengs.
PÅRØRENDE har sine egne kamper å håndtere når kreftbehandlingen er over. Psykolog Laura Rosenvinge vet alt om dette fra sitt arbeid - få hennes råd her.
Hvis du er pårørende til en som har vært alvorlig syk av kreft, er du nok først og fremst utmattet den dagen legene setter stempelet "kreftfri" i journalen.
Endelig kan du og den kreftsyke puste lettet ut og se lyst på fremtiden.
Skulle man tro.
"Det er en myte at man er lettet etter behandling. Det er heller unntaket", sier Laura Rosenvinge Kjersgaard, psykolog i Kræftens Bekæmpelse.
"I realiteten kan de fleste som har hatt kreft, ha behov for mer oppmerksomhet i etterkant, sier hun.
Det er først da det er tid og rom for å reagere følelsesmessig på det som har skjedd.
Derfor har vi samlet de beste rådene til pårørende som har som oppgave å støtte i en periode preget av frykt for tilbakefall og generelt det å skulle finne seg til rette i livet igjen.
Les også: Pårørende ved kreft: Det vi skulle ønske vi hadde visst
Legene gir slipp på pasienten når behandlingen er over. Da er det uheldig om du gjør det samme.
Det kommer ofte som en overraskelse at behovet for omsorg og oppmerksomhet kan øke når du er erklært kreftfri. I utgangspunktet må du forstå at de psykiske ettervirkningene kan vare i årevis.
Det er ganske vanlig å føle et metthetspunkt fordi du har vært på en følelsesmessig berg- og dalbanetur, og kanskje har du også gjort det praktiske i lang tid.
Råd: Si fra dersom du har behov for å hente deg inn igjen. Du kan oppmuntre den du er glad i til å oppsøke en god venn, andre i en samtalegruppe eller en psykolog.
Behandlingen er over, men sykdommen er fortsatt nærverende fordi man får fysiske påminnelser og må forholde seg til de psykiske aspektene.
Råd: Det er lurt å avstemme forventninger. Hva trenger dere hverandre til? Hvor mye skal sykdommen ta opp i hverdagen? Hvordan kan du best hjelpe?
Vanskelige tanker om tilbakefall kan dukke opp døgnet rundt og stjele oppmerksomheten fra alt annet.
Råd: Avtal faste bekymringstidspunkter i løpet av uken og utsett å snakke om det. Dette vil gi en følelse av at det er sårt tiltrengte pauser på de andre tidspunktene. Det handler om å kunne slå oppmerksomheten av og på.
Les også: Slå av tankemylderet
Vi kan tro at vi kjenner den andre så godt at vi vet hvordan han eller hun har det.
Råd: Spør heller enn å anta hvordan den andre personen har det. Ikke si: "Du vant kampen" eller "Du overlevde", som kan oppfattes som en forventning om at du skal være mer glad eller lettet enn du er.
Risikoen for tilbakefall er størst de første årene etter at man har vært syk. Derfor er det naturlig å forbinde tegn fra kroppen med et mulig tilbakefall.
Råd: Som pårørende må du på den ene siden anerkjenne partnerens angst. Samtidig må du ikke gå i dialog med bekymringstankene og vurdere dem.
Les også: Test deg selv: Hvordan håndterer du bekymringene dine
"Det var ikke jeg som var syk, så jeg burde ikke være så utslitt." Har du råd til å prioritere deg selv?
Råd: For å sikre at du fortsetter å ha noe å gi, må du ta en pause. Dette er på ingen måte egoistisk! Det kan være en kaffe i solen, gjenoppta en hobby eller treffe en venn.
Les også: 6 små pauser i hverdagen