Når behandlingen er over, er det mye arbeid som må gjøres for å takle bekymringsfulle tanker og overdreven oppmerksomhet på kroppen. Få råd fra en erfaren kreftpsykolog.
LIVET ER FORANDRET når kreftbehandlingen er over. Det er mye du kan gjøre for å bli kjent med den på nytt.
Når du går ut sykehusdøren etter endt kreftbehandling, tror du kanskje at sykdomsfølelsen er over.
Nå er det tid for å sprette champagneflaskene, og fra alle kanter lyder det: "Du har vunnet kampen".
Opplevelsen er ofte en helt annen.
"I virkeligheten er det først da det er tid og rom for følelsesmessige reaksjoner. Når kroppens alarmberedskap er roet ned, rammer utmattelsen både fysisk og psykisk," sier Laura Rosenvinge Kjersgaard.
I sitt arbeid som psykolog i Kræftens Bekæmpelse veileder hun mennesker som har blitt erklært kreftfrie, og som må lære seg å leve med frykten for tilbakefall.
Få hennes sju konkrete tips til å lære livet ditt å kjenne på nytt. Hvis du er pårørende, kan du finne råd her.
Det er kjent at risikoen for tilbakefall av kreft er størst de første årene etter at du har vært syk. Derfor bruker legene ordet "kreftfri" i stedet for "frisk", og du vil bli fulgt opp med kontroller i en tid fremover.
Det er ganske vanlig å ikke føle lettelse, men heller tenke: "Tør jeg tro på at jeg er kreftfri?".
Les også: Jette etter kreft: "Jeg tør ikke helt tro på at jeg er frisk"
Er jeg ikke unaturlig sliten? Kan dette blåmerket være et tegn på kreft? Tanken på at sykdommen skal komme tilbake kan få det til å gå kaldt nedover ryggen. Det er helt naturlig, men det betyr ikke at du må akseptere å lide i stillhet.
Du kan ikke forhindre katastrofetanker og bekymringer. De vil komme. Som lyden av et trykkbor vil de prøve å få oppmerksomheten din.
Hvis du gir etter for presset og tar en omvei for å unngå sykehuset, eller sjekker kroppen for knuter for femte gang - ja, da vil de fleste oppleve at angsten blir forsterket.
Du har gått gjennom en utmattende behandling uten å vite utfallet. Nå er du endelig kreftfri eller i remisjon, men du fremdeles ikke fornøyd. Hvorfor er du ikke det? Og er det utakknemlig?
Kort sagt, du føler kanskje at du burde føle deg annerledes enn du gjør. Dette kan sette deg i konflikt med dine egne - og kanskje andres - forventninger.
Legene har sannsynligvis gitt deg en liste over symptomer som kan være tegn på tilbakefall. Du må holde øye med dem.
På den annen side bør ikke det minste blåmerke eller den minste ømhet ødelegge dagen din, eller ta oppmerksomheten bort fra de tingene og menneskene som gir livet ditt mening. Derfor er det som regel vanskelig å finne balansen i selvkontrollen.
Det er en stor forandring å gå fra å være i behandling til å være ferdigbehandlet. Før ble du fulgt tett opp av leger og pårørende, men hadde sannsynligvis begrenset overskudd til å snakke om hvordan du hadde det.
Nå som du kommer opp til overflaten igjen, kan det hende at omsorgen og støtten avtar fordi folk ikke lenger tror det er nødvendig.
Hvorfor meg? Det er vanskelig å ikke tenke den tanken.
Hvorfor måtte du lide av en sykdom, slite med angst og følgetilstander, og synes det er så vanskelig å komme tilbake til det livet du kjente før?