Test deg selv: Vet du forskjellen på myter og fakta om ryggsmerter?

Har du ondt i ryggen, skal du holde dig i ro! Måske har du fået det råd i den bedste mening, men følger du rådet, får du det sikkert bare endnu værre. Du skal nemlig helst bevæge dig så meget som muligt. Det vrimler med myter og misforståelser om ryggen. Få styr på, hvad du egentlig ved – og ikke ved – ved at tage testen her.

Kvinne med smerter i korsryggen

RYGGSMERTER – Fire av fem med ryggplager har smerter som ikke kan forklares. Her kan du lære mer om ryggen

© iStock

Dropp treningen, sykmeld deg og legg deg på sofaen. Vi står ofte i kø med tips og råd, og øser av egne erfaringer når en venninne eller kollega får trøbbel med ryggen. Men det er ikke alltid grunn til å følge de sikkert velmente rådene. Det florerer nemlig av misforståelser om den store folkelidelsen som rammer opptil 85 prosent av oss minst én gang i løpet av livet.

Skiveprolaps. Korsryggsmerter. Muskelspenninger. Hold i ryggen. Skoliose (skjev rygg). Artrose. Heldigvis går de aller fleste ryggproblemer over av seg selv, men spesielt når det gjelder langvarige kroniske smerter, kan det være vanskelig å forstå og akseptere at smertene vedvarer. Da kan det være fristende å lytte til alle rådene fra internett, familie og venner. Det kan imidlertid virke fullstendig uoverkommelig å orientere seg i jungelen av informasjon og ren desinformasjon, og derfor har vi fått med oss en ekspert for å ta et oppgjør med noen av de mest seiglivede mytene om ryggplager.

1 TEST: Myter og fakta om ryggen


2 Forskjellige former for ryggsmerter


Ordforklaring

Du har sikkert hørt om lumbago, men hva handler det egentlig om? Her får du en forklaring på fem vanlige rygglidelser.

LUMBAGO

– akutte lave ryggsmerter. Den aller vanligste formen for vondt i ryggen. Kan oppstå av seg selv eller ved vridning, overbelastning eller degenerative forandringer i ryggsøylen.

ISJIAS

– smerter som ikke bare sitter i ryggen, men også i beinet. Isjiasnerven går nemlig fra korsryggen, ned gjennom skinkene og til foten.

HOLD I RYGGEN

– et vidt begrep som dekker en akutt smerte i ryggen der det føles som om ryggen er låst og du ikke kan bevege deg.

SKOLIOSE

– en skjevhet i ryggen som rammer spesielt tenåringer, og særlig jenter. Skuldrene kan ha forskjellig høyde, og sett bakfra kan ryggsøylen være formet som en S eller en omvendt S.

SCHEUERMANNS

– en sykdom som rammer særlig rundt puberteten. Flere ryggvirvler blir kileformede, og det kan føre til at ryggen blir ekstra krum i et område. Prognosen er likevel generelt god.

3 3 fine treningsformer for ryggen


Noen ganger kan trening gi bedre smertelindring enn medisiner, og i tillegg er den helt uten bivirkninger.

  • GÅ TUR
    Du har gått hele livet, og det kan du sikkert fortsette med selv om du har vondt i ryggen. Kanskje ikke så langt eller like lenge som du pleier, men gange er en god og naturlig måte for kroppen å bevege seg på, og forskning viser at det hjelper mot langvarige ryggsmerter.

  • TRENE I VANN
    Svømming og vanntrening er god og skånsom trening. Du får brukt hele kroppen og de fleste muskelgruppene uten å belaste ryggen.

  • SYKLE
    Sykling gir en jevn belastning som ikke overbelaster leddene, og du får brukt de fleste muskelgruppene.

4 Hva er skiveprolaps?


Ryggen består av 7 halsvirvler, 12 brystvirvler og 5 korsryggvirvler. Mellom virvlene er det bruskskiver med en myk kjerne. Skivene fungerer som støtdempere og gjør det mulig å bevege ryggen.

En skiveprolaps skyldes at det oppstår en sprekk i de ytterste lagene av en skive, og den myke gelémassen som er inni bruskskiven buler ut gjennom sprekken. Anslagsvis tre prosent av den norske befolkningen får skiveprolaps med symptomer på nervetrykk eller nerveirritasjon minst én gang i løpet av livet.

5 En verdensomspennende plage


Ryggproblemer er blitt en folkesykdom på verdensbasis. Ifølge store undersøkelser publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet, er vondt i ryggen den tilstanden som betyr aller flest tapte leveår med god livskvalitet – flere enn depresjon og kneproblemer. Det skyldes trolig først og fremst at vi ikke er flinke nok til å forstå hva ryggsmerter egentlig er og hvordan vi skal takle dem.

I stedet for røntgenundersøkelser, medisiner og operasjoner bør vi fokusere på ikke å sykeliggjøre ryggsmertene, og heller fokusere på trening, øvelser og støtte og oppmuntring til å opprettholde et vanlig aktivitetsnivå og håndtere smertene, lyder konklusjonen i en rapport. I tråd med dette mener enkelte rygg- og smertespesialister at vi bør begynne å se på ryggsmerter mer på samme måte som vi ser på hodepine, og ganske enkelt akseptere at man ikke alltid finner en grunn til plagene.

Kvinne med korsryggsmerter

SMERTER I RYGGEN – Korsryggsmerter er en folkesykdom og rammer opptil fire av fem.

© iStock