Låsning i ryggen – hva kan man gjøre?

Låsning i ryggen kan komme plutselig! Men hva er låsning i ryggen, hvorfor får man det og hvordan kan du selv behandle låsning i ryggen med øvelser? Les dette og få svar på dine spørsmål om låsning i ryggen.

Låsning i ryggen – spørsmål og svar

• Hva er låsning i ryggen?

• Hvorfor får man låsning i ryggen?

• Symptomer – hvordan føles låsning i ryggen?

• Dett kan du gjøre selv ved låsning i ryggen
• Låsning i ryggen dag 1: Tren lett
• Låsning i ryggen dag 2: Full bakoverbøyning
• Låsning i ryggen dag 3: Hold ryggen i gang
• Låsning i ryggen efter dag 4: Tren igjen

• Kan jeg trene med låsning i ryggen?
• Hvorfor er gange ekstra bra mot låsning i ryggen?

• Dette kan eksperten gjøre ved låsning i ryggen

Hva er låsning i ryggen

En låsning i ryggen skiller seg fra andre former for vondt i ryggen ved at den kommer plutselig. Årsaken er ofte en uhensiktsmessig bevegelse som skader muskler, sener eller ledd, men låsningen kan også skyldes overbelastning etter et tungt løft eller mange gjentatte bevegelser. Du kan også få en låsning i ryggen hvis en muskel har stivnet når du har sittet lenge stille, eller ryggen har vært utsatt for trekk og kulde. 

Hvorfor får man låsning i ryggen?

Ryggen består av 24 virvler som holdes sammen av leddbånd og er forbundet med tre par store kjernemuskler, samt en lang rekke andre muskler. Hver muskel er festet til skjelettet med en sene. Årsaken til en låsning i ryggen, kan være krampe i en muskel, en overbelastet sene, et for stramt leddbånd eller en låsning i en av ryggvirvlene. 

Symptomer – hvordan føles låsning i ryggen?

En akutt låsning i ryggen gjør som regel så vondt at du overhodet ikke klarer å bevege ryggen, og nærmest stivner i den stillingen du sto i da det skjedde. Vanligvis er smertene begrenset til et helt bestemt sted helt nederst i ryggen, men hvis en nerve er kommet i klemme, kan smertene stråle ned i skinka. 

Hvis du kjenner dem helt ned i beina, kan det være snakk om en skiveprolaps. Det er mye mer alvorlig enn en låsning, og krever en helt annen behandling. 

Dette kan du gjøre selv ved låsning i ryggen

Låsning i ryggen dag 1: Tren lett

Ligg med en pute under magen og med hendene under pannen i et par minutter, og slapp av. Gjenta øvelsen uten pute. Gjør øvelsen mange ganger i løpet av dagen.

Låsning i ryggen dag 2: Full bakoverbøyning

Ligg på magen med håndflatene i gulvet, og la armene løfte overkroppen så høyt du kan. Svai naturlig i ryggen. Gjenta øvelsen 10–12 ganger, ta pause, og prøv igjen til du kan strekke armene helt og bare kjenner en lett ømhet.

Låsning i ryggen dag 3: Hold ryggen i gang

Prøv å komme i gang med hverdagen igjen. Ligg bare i sengen når du sover, og da med bøyde knær. Pass på at du er rett i ryggen når du står og sitter. Velg heller en spisebordstol enn en myk sofa. 

Låsning i ryggen efter dag 4: Tren igjen 

Så snart smertene har gitt seg, kan du starte forsiktig med den vanlige treningen igjen. Men ta det pent, og hold igjen hvis det begynner å gjøre vondt igjen når du trener eller etterpå.

Sliter du med fysiske smerter? Da kan yoga være løsningen. Her finner du effektive yogøvelser for begynnere og øvede.

Hvorfor er gange ekstra bra mot låsning i ryggen?

• Mosjon uten overbelastning: Med rolige gåturer holder du deg i gang, selv om du noen dager ikke kan trene vanlig. Når du går, beveger du masse muskler i hele kroppen, uten at kroppen lider noen overlast. 

• Ryggen trenes forsiktig: Går du stille og rolig, unngår du belastende støt og plutselige bevegelser. Du kan styre tempoet helt selv, og bevege ryggen så mye som smertene tillater. 

• Slik trener du: Sørg for å holde ryggen så rank som mulig når du går, og ha en lett svai i korsryggen. 

Dette kan eksperten gjøre ved låsning i ryggen

Legen gir deg en resept på smertestillende, for eksempel Ibuprofen, og det kan faktisk være nyttig. Når du ikke kjenner smertene, øker sjansene for at du skal bevege ryggen, og det er den beste medisinen mot låsninger i ryggen. 

En kiropraktor eller fysioterapeut kan muligens hjelpe deg med målrettet behandling eller øvelser som lindrer smertene.

Artikkelen er hentet fra i I FORM nr. 6, 2017