Når vi stiller klokka fram siste søndagen i mars, mister vi samtidig en times nattesøvn. Men betyr den timen med mindre søvn virkelig så mye for oss? Her får du svaret!
SOMMERTID 'Å nei, er det morgen allerede?' Overgangen til sommertid kan komme overraskende, men du kan heldigvis forberede deg på endringen.
Sommertid betyr mer lys om kvelden. Men når klokka går fra 01.59 til 03.00 natt til siste søndagen i mars, skjer det for mange på bekostning av en time under dyna.
En time mindre på øyet høres kanskje ikke så dramatisk ut, men hva gjør det egentlig med kroppen? Og er det noe i det når noen mener overgangen til sommertid påvirker dem i flere dager etterpå? Det får du svar på her.
Selv om vi bare mister en time når vintertid blir til sommertid, har de 60 minuttene noe å si. Når vi sover en time mindre, skaper det rot i døgnrymen, kroppens indre klokke, som blant annet styrer hormonutskillelsen, fordøyelsen og andre fysiologiske prosesser i kroppen.
Det er imidlertid stor individuell forskjell på hvor påvirket vi blir av overgangen, og for de aller fleste har ikke sommertiden noen betydning. Her har vi samlet noen helsemessige konsekvenser overgangen til sommertid kan føre til:
Det finnes ingen spesifikke undersøkelser angående hvor mange som påvirkes av overgangen til sommertid. Noen er mer sensitive enn andre, men det er helt klart færre enn flere.
Som regel er skiftet til sommertid verst for mennesker med stort behov for å legge seg og stå opp til meget faste tider. Derfor blir barn og A-mennesker ofte mer påvirket enn B-mennesker. B-mennesker er som regel mer fleksible i døgnrytmen.
En times mistet nattesøvn kan i utgangspunktet sidestilles med mild jetlag, som vanligvis tar en-to dager å venne seg til.
Vi påvirkes imidlertid ulik av overgangen til sommertid. Noen blir påvirket opp til flere dager - i verste fall uker etterpå - men de fleste merker stort sett ingenting.
LES OGSÅ: Vurderer du å kjøpe en lysterapilampe?
Pleier du å være trøtt når vi har stilt klokka, kan du forberede deg på sommertiden ved å legge deg et kvarter tidligere tre-fire dager før. To dager før legger du deg en halvtime tidligere, mens dagen før sommertid legger du deg tre kvarter tidligere. Da får du en bedre overgangsfase.
Kom deg også ut og få mye dagslys når du våkner søndag morgen. Det vil hjelpe deg med å synkronisere kroppen til den nye døgnrytmen.
SOMMERTID Still klokka en time fram siste helgen i mars
Vi skifter til sommertid den siste søndagen i mars, og da skal klokkene stilles fram en time natta mellom lørdag og søndag, og kl. 02:00 blir til kl 03:00. Sommertiden varer til den siste søndagen i oktober, da går vi tilbake til vintertid.
Natta mellom lørdag 29. mars og søndag 30. mars
VINTERTID Still klokka en time tilbake siste helgen i oktober
Vi skifter tilbake til vintertid den siste søndagen i oktober. Da skal klokka stilles en time tilbake natta mellom lørdag og søndag, og kl. 03:00 blir til kl. 02:00.
De fleste liker overgangen til vintertid (normaltid) i oktober best framfor skiftet til sommertid i mars, fordi vi får en ekstra time. Selv om vi blir glade for den ekstra timen i senga, er det ikke nødvendigvis hensiktsmessig for kroppen og døgnrytmen når det blir tuklet med søvnen.
En dansk registerstudie basert på 18 års data har vist at antall mennesker som blir diagnostisert med depresjon på psykiatriske sykehus øker med åtte prosent etter overgangen til vintertid. En mulig forklaring kan være at overgangen til vintertid gjør at det flyttes en times dagslys fra ettermiddagen til morgenen, og da har de fleste mindre nytte av lyset.
Kilder: Mikael Rasmussen, søvnekspert, Dagens Medicin, Københavns Universitet, livescience.com, videnskab.dk m.fl.