Enkel test: Hvor smidig er du?

Få en idé om hvor du befinner deg på skalaen fra "stiv som en stokk" til "myk som en gummistrikk". Det krever bare at du inntar en bestemt posisjon.

Kvinne i tøyningsøvelsen dyp knebøy

BARN KAN - men hva med deg? Den dype knebøyen setter virkelig bevegeligheten din på prøve.

© Jakob Helbig

Hvis kroppen din er fleksibel, er sjansen stor for at du ikke engang er klar over det. Den kan lett bevege seg rundt i alle de stillingene du trenger i hverdagen og under trening.

Hvis kroppen din derimot er veldig stiv, vil den sannsynligvis irritere deg litt - for eksempel når du må strekke deg for å nå noe.

Les også: Må jeg være smidig for å gjøre yoga?

Hvis du vil ha en indikasjon på hvor smidig kroppen din er, finnes det en spesifikk stilling du kan innta for å teste den.

Test smidigheten din

Sett deg ned i en knebøy som er så dyp som mulig. Målet er at rumpa skal komme helt ned til gulvet - lavere enn knærne - mens ryggen er rett og føttene i gulvet.

Les også: Slik forebygger du leddsmerter

Dette vil spesielt teste ankler, knær, hofter og rygg. Hvis du har stivhet i en eller flere av disse kroppsdelene, vil det begrense hvor dypt du kan gå.

Her viser vi tre ulike nivåer av stillingen, der nivå 1 er den minst fleksible. Hvilken passer for deg?

© Jakob Helbig

Nivå 1: Litt smidig

Du må løfte hælene for å holde balansen.

© Jakob Helbig

Nivå 2: Moderat smidig

Du kommer ned på flat fot, men krummer ryggen.

© Jakob Helbig

Nivå 3: Svært smidig

Du kommer ned på flat fot med rett rygg.

Posisjonen er en god indikator på bevegeligheten din, men den kan også brukes til å trene den. Jo oftere du trener på den dype knebøyen, jo bedre blir du.

Hvor stivheten er størst vil variere fra person til person, så nedenfor finner du noen gode tøyninger som retter seg mot de kroppsdelene som ofte gir oss problemer.

Her blir du ofte stiv:

Nakken

kan fort bli stiv når du sitter mye med telefon og pc.

Skuldrene

kan bli lite smidig ved bakoverbevegelser, som når du klør deg på ryggen, siden armene brukes mest foran kroppen.

Øvre del av ryggen

kan bli stiv og øm hvis du beveger deg for lite og sitter lenge i samme stilling.

Korsryggen

er utsatt når du sitter eller står i lengre tid uten å variere stilling.

Hoftene

blir ofte lite smidige av mye stillesitting, og du kompenserer kanskje ved å krumme ryggen.

Anklene

kan bli lite fleksible, fordi de sjelden kommer ut i ytterstillingene.