Sliter du også med flere mislykkede forsøk på å holde fast ved en ny treningsrutine? Her peker idrettspsykologen på tre typiske årsaker til at det er vanskelig å få et langvarig forhold til trening.
LEGGER du lista for høyt, risikerer du å mistet motet for den nye treningsrutinen.
Du kjenner dem sikkert. De som alltid kommer seg på treningssenteret – flere ganger i uken, uke etter uke.
For mange av oss er det bare ikke så lett. Vi begynner, krangler med oss selv, utsetter og snur halvveis. Til tross for mange forsøk har vi aldri klart å gjøre trening til en fast del av livet vårt.
Les også: Videotrening: Enkel styrketrening for hele kroppen.
Men hvordan kan det ha seg? Vi vet godt at en tur på treningssenteret eller en løpetur er noe av det beste vi kan gi oss selv.
Ifølge Janne Mortensen, som har en mastergrad i idrettspsykologi og er eier av selskapet Mental Motion, er det særlig tre ting som holder oss tilbake. Vi ser nærmere på dem her.
For det første må vi ta tak i en helt grunnleggende biologisk mekanisme hos mennesker (og resten av dyreverdenen).
Vi lever riktignok i det 21. århundre, men hjernen vår reagerer på trusler og ubehag på samme måte som den gjorde da for eksempel en sulten løve var en reell trussel – ved å flykte.
"I bunn og grunn er vi mennesker kodet for å unngå ubehag, det har vært vår overlevelse som art. Evnen til å flykte når det var fare," forklarer Janne Mortensen.
Selv om trening kanskje ikke akkurat føles som en farlig situasjon for oss, er det ikke til å komme bort fra at det av og til vil føles hardt og ubehagelig – spesielt når vi er helt grønne og hele systemet vårt klager over den nye belastningen.
STÅ PÅ når det er tøft – selv om alt i kroppen skriker at du skal gi deg.
"Når vi setter oss selv i situasjoner som oppleves ubehagelige, prøver vi automatisk å unngå dem. Og trening føles ikke særlig behagelig for mange mennesker", fortsetter Janne Mortensen.
Så når du fire minutter ut i løpeturen blir overmannet av trangen til å løpe hjem igjen, er det instinktet ditt som prøver å fjerne deg fra en ubehagelig situasjon med alle mulige knep.
Tenk tilbake på forrige gang du prøvde å bygge opp en treningsrutine. Hva var motivasjonen for å komme i gang?
Ifølge Janne Mortensen er det ganske stor sannsynlighet for at det var noe ytre – for eksempel å kunne presse deg ned i de gamle buksene:
"Vi mennesker er typisk veldig ydmykt motiverte, det vil si at vi motiveres av anerkjennelse, utseende, prestasjoner, prestisje."
Det er ikke noe galt i å ønske å gå ned noen kilo, eller å glede seg over anerkjennelse fra omgivelsene. Ytre motivasjon kan bare ikke være den eneste.
Les også: Skal jeg veie meg eller ikke?.
Hvis du vil gjøre trening til en fast del av livet ditt, må det være drevet av indre motivasjon.
TRENING med andre er en av måtene å oppnå indre motivasjon på.
Selvbestemmelsesteorien ble grunnlagt av Edward L. Deci og Richard M. Ryan på 1980-tallet, og ifølge den er det tre grunnleggende psykologiske behov som må tilfredsstilles for at vi skal føle indre motivasjon:
Selvstendighet er utrolig viktig for oss mennesker. Poenget er at du ikke vil bli fornøyd med noe som andre har valgt for deg.
Det er viktig at du føler deg kompetent i det du gjør. Det betyr ikke at du aldri skal utfordre deg selv eller føle deg usikker, men for mange av oss blir det en snublestein hvis vi føler oss for malplasserte.
Vi mennesker har behov for å høre til. Du trenger å føle at du har en plass – at du er en del av et fellesskap.
Er du nysgjerrig på hvordan du omsetter teorien i praksis, kan du gå til [artikkel her] (https://iform.nu/trening/treningsmotivasjon/verktoeyene-som-faar-deg-avgaarde).
Indre motivasjon er vanligvis mer verdibasert, og har mer tyngde enn ytre motivasjon.
"Det bør handle om hvordan du ønsker å leve livet ditt. Noe av det som er viktig for meg, er å holde meg sterk for barnas skyld. Det er en driver", sier Janne Mortensen.
Den tredje og siste typiske fallgruven er at vi legger en urealistisk plan.
La oss i denne sammenheng trekke frem nyttårsforsetter – det er en grunn til at de sjelden varer lenger enn til midten av februar. Intensjonene er veldig gode, men å gi full gass fra den ene dagen til den andre er sjelden veien å gå.
"Det blir for overveldende. Vi klarer ikke å henge med. Kanskje i en måned eller to, men så kommer det en krise i familien eller på jobben, og så faller det fra hverandre, sier Janne Mortensen og fortsetter:
"Det handler om å være realistisk. Hvis jeg jobber 40 timer i uken, har to barn og ønsker å trene fire ganger i uken – er det i det hele tatt mulig?