Når sjekket du sist kolesterolet? Mange har faretruende mye fett i blodet - uten å vite om det. Det er godt nytt at en blodprøve lett kan avsløre et forhøyet kolesteroltall, og at det er mye du kan gjøre selv for å forebygge og behandle tilstanden.
KOLESTEROL – for mye av det dårlige kolesterolet i blodet øker sjancen for å få blodpropp.
Kolesterol er et fettstoff alle har i blodet. En type kolesterol er bedre enn det andre. Har du for mye av det dårlige kolesterolet i blodet, øker det sjansen for åreforkalking og blodpropper. Her lærer vi deg hva kolesterol er og hvordan du kan forebygge og behandle for høyt kolesterol.
Kolesterol er et fettstoff som inngår i alle kroppens celler. Det bidrar til å opprettholde normale cellemembraner og har også en finger med i spillet i dannelsen av visse hormoner og energiomsetningen. Noe kolesterol får du i deg via maten, men størsteparten produserer du selv, først og fremst i leveren. Herfra kommer det inn i blodbanen, der det binder seg til proteiner og transporteres rundt i kroppen.
Du har kanskje hørt om «totalkolesterol», som er et uttrykk for den samlede mengden kolesterol i blodet. Tallet skjuler blant annet kolesterolformene HDL og LDL, samt det som kalles «restkolesterol». Det er spesielt fordelingen mellom de ulike kolesterolformene som er interessant, for mens en del kolesterol påvirker helsa negativt, er også en del bra for deg.
Innholdet av kolesterol i blodet måles ved en blodprøve, og derfor kan du ikke finne det ut selv. Blodprøven viser mengden av alle kolesterolformer oppgitt som millimol per liter. Det er noen faste grenser for hvor dette tallet bør ligge. Er tallet høyt, vil legen undersøke nærmere hvilken type kolesterol du har for mye av.
Det kan også være relevant å måle blodets innhold av triglyserider – en annen type fettstoffer som i likhet med LDL-kolesterol øker risikoen for åreforkalkning.
Har noen i familien en hjerte- og karsykdom eller høyt kolesterol? Eller døde besteforeldrene dine tidlig (før de fylte 55 år) av blodpropp? I så fall er svaret ja. Da kan du nemlig ha arvelig høyt kolesterol, og det er det viktig å være klar over, selv om du lever sunt og ikke føler deg syk.
Det kan også være grunn til å sjekke det selv om det ikke er noen tilfeller av høyt kolesterol i slekta, for eksempel hvis du er overvektig, har høyt blodtrykk eller røyker. Snakk med legen hvis du lurer på om du bør ta blodprøven.
METTET FETT ER IKKE BRA FOR KOLESTEROLNIVÅET – det mettede fettet gjenkjennes ved at det blir hardt i kjøleskapet - det gjelder for eksempel smør.
For mye fett i blodet kan skyldes tre ting: livsstil, sykdom og arv.
LIVSSTIL Hvis du spiser usunt og beveger deg veldig lite, kan det påvirke kolesterolet negativt. Særlig mettet fett, som det er mye av i okse- og svinekjøtt, samt fete melkeprodukter, øker innholdet av det dårlige LDL-kolesterolet i blodet. Trening øker derimot mengden av det gode HDL-kolesterolet, og derfor er kombinasjonen mye fet mat og lite bevegelse en dårlig cocktail.
SYKDOM Du kan også få høyt kolesterol som følge av andre sykdommer i for eksempel leveren, nyrene eller skjoldbruskkjertelen. Det er det legene kaller «sekundære årsaker». Dårlig regulert diabetes kan også føre til for mye fett i blodet, mens enkelte typer medisiner kan ha samme effekt. Det gjelder for eksempel kortison og en del psykofarmaka.
ARV Flere genmutasjoner kan medføre for store konsentrasjoner av fett i blodet. Den hyppigste er en variant hvor genet for de små fangarmene i leveren som skal ta opp det dårlige LDL-kolesterolet, ikke fungerer optimalt, slik at altfor store mengder sirkulerer med blodet rundt i kroppen.
Hvis du har for mye av det dårlige kolesterolet i blodet, kan det med tiden føre til åreforkalkning, som er en alvorlig tilstand. Du vil kanskje oppdage det ved at du får smerter i beina eller brystet når du er fysisk aktiv. Det skyldes redusert blodtilførsel. Uten behandling kan blodkaret i verste fall blir så trangt at blodet ikke kan passere, og det kan dannes blodpropper som også tetter karet. Hvis det skjer i et blodkar til hjertet eller hjernen, kan det være livstruende.
I hodet: Blodforsyningen til hodet kan bli dårlig og resultere i en blodpropp eller blødning.
I hjertet: Du kan få hjertekrampe eller blodpropp i hjertet
I et bein: Blodsirkulasjonen i beina kan bli dårlig og føre til smerter når du går.
Enkelte former for biologisk medisin kan faktisk få kolesterolet helt ned i null, og det er ikke hensiktsmessig. Kolesterol er en viktig byggestein i alle kroppens organer, så du klarer deg ikke uten. Dette er likevel ikke noe du trenger å tenke på, for selv om du satt på en ergometersykkel døgnet rundt og bare spiste grønnsaker, ville ikke kolesterolet ha blitt for lavt på grunn av livsstilen din.
Kostholdet har stor betydning for kolesterolet, men det er ikke kolesterolholdige matvarer som egg og reker du bør bannlyse. I dag vet vi at det ikke er det kolesterolet du får i deg som utgjør en trussel, men det kolesterolet du selv produserer i leveren, og det er avhengig av et balansert kosthold. Kort fortalt er sunn mat også kolesterolvennlig mat, så hvis du følger myndighetenes anbefalinger, er du godt på vei. Her får du fire gode råd, som er viktige for et sunt kolesteroltall.
Kostholdet har stor betydning for kolesterolet, men det er ikke kolesterolholdige matvarer som egg og reker du bør bannlyse. I dag vet vi at det ikke er det kolesterolet du får i deg som utgjør en trussel, men det kolesterolet du selv produserer i leveren, og det er avhengig av et balansert kosthold. Kort fortalt er sunn mat også kolesterolvennlig mat, så hvis du følger myndighetenes anbefalinger, er du godt på vei. En god huskeregel kan imidlertid være å spise etter de fire F-ene.
Prioriter umettet fett fra planteriket, som oliven, avokado, nøtter og sunne oljer. Reduser samtidig mengden mettet fett, som spesielt finnes i kjøtt og helfete meieriprodukter.
LES OGSÅ: Slik velger du riktige fettstoffer
Den er rik på umettet fett, og bedre enn kjøtt til lunsj og middag. Sats helst på 300–450 gram i uka. Av dette bør 200 gram være fet fisk som sild og makrell.
I tillegg til å mette godt, binder fiberen i fullkorn kolesterol i tarmen. På den måten bidrar fullkorn til å senke totalkolesterolet.
De fargerike sakene gir deg mye vitaminer, mineraler, antioksidanter og fiber. Et høyt inntak senker både totalkolesterolet og LDL-kolesterolet.
Et glass vin i ny og ne er ikke et problem, men for mye alkohol kan bidra til å sende kolesterolet til himmels.
MOSJON – forebygg for høyt kolesteroltall med en aktiv livsstil.
Det er flere grunner til at fysisk aktivitet fungerer så godt mot det dårlig kolesterolet. Når du svetter, produserer nemlig kroppen en del mer av det gode HDL-kolesterolet, og du får en sunnere fordeling av fettstoffer i blodet. I tillegg kan man på cellenivå se at HDL-partiklene også fjerner det dårlige kolesterolet mer effektivt fra karveggen når du snører på deg løpeskoene eller setter deg på sykkelen ofte nok. Som prikken over i-en svekkes også den prosessen som gjør at det dårlige kolesterolet fester seg.
120 minutter bør du minst være fysisk aktiv hver uke for at det skal påvirke kolesterolet positivt
KOSTTILSKUDD – noen vitaminer og kosttilskudd skal ha en nyttig effekt på kolesteroltallet.
Det finnes en rekke kosttilskudd som brukes mot høyt kolesterol. Mens noen av dem kan ha en god effekt, er andre bortkastede penger eller kanskje til og med direkte skadelige. Rådfør deg alltid med legen før du begynner å ta et tilskudd, spesielt hvis du allerede får behandling for høyt kolesterol eller tar andre medisiner.
Kilde: Overlege Mette Rauhe Mouridsen mfl.
Andre kilder: Sundhed.dk, RegionMidtjylland og Hjerteforeningen.
Artikkelen er hentet fra i I FORM nr. 12/2021