Åtte myter om vekttap
Setter du også likhetstegn mellom slank og sunn? Det bør du kanskje ikke å gjøre. Les her og se I FORM ta livet av åtte slankemyter.
Det er mange myter om helse og vekttap. Vi tar livet av åtte av dem.
Setter du likhetstegn mellom slank og sunn? Og tror du det er viktig for helsa at du blir kvitt de siste fem kiloene? Du blir ikke nødvendigvis sunnere av å gå ned i vekt, hvis du ellers er frisk og bare har en valk her og der. Kanskje til og med tvert imot.
Her er de åtte slankemytene
Slankemyte 1: Et stort, raskt vekttap holder lenge
Før du starter på en slankekur, så tenk deg godt om: Hvor motivert er du, og er du klar til å ofre det som må til? Det krever selvdisiplin å holde vekten etter en slankekur. Du må tenke over alt du putter i munnen – hver dag. Og veie deg regelmessig og være fysisk aktiv i minst en time per dag. For dessverre har du statistikken mot deg.
95 prosent av alle som går ned i vekt, legger på seg alt igjen. Mange legger til og med på seg mer i de neste månedene eller årene.
Derfor er det viktig å ha et realistisk forhold til slankeprosjektet. Kanskje er det bedre å gå ned bare et par kilo, som du til gjengjeld ikke legger på deg igjen. Eller du kan konsentrere deg om ”bare” å holde vekten, og heller begynne å trene mer.
Det er nemlig all grunn til å være fysisk aktiv. Treningsstudier med etterfølgende skanninger har vist at selv de som ikke går ned noe i det hele tatt, får bedre kroppssammensetning når de trener, slik at de får mindre fett rundt organene. Og det er noe av det aller viktigste, ettersom fettet som skjuler seg der, er svært farlig når det gjelder å utvikle f.eks. diabetes.
Slankemyte 2: Man lever lenger hvis man går ned i vekt
Beklager hvis vi tar fra deg illusjonene, men du lever ikke nødvendigvis lenger av å bli slankere.
Tvert imot kan vekttap øke faren for å dø tidligere. I hvert fall hvis du nøyer deg med å telle kalorier og faste, for da mister du muskelmasse, og forskerne mener at det kan være en av grunnene til at dødeligheten stiger. Så hvis du vil ned i vekt, bør mosjon være en del av slankestrategien.
Forskere har undersøkt om friske voksne har nytte av å bli kvitt noen kilo. Tallene avslørte en klar overdødelighet hos friske personer som slanker seg og har en KMI mellom 25 og 30. Selv ikke for svært overvektige med en KMI mellom 30 og 35 lønnet det seg å gå ned i vekt, for heller ikke her hadde det noen positiv effekt på dødeligheten. Vel å merke når trening tas ut av regnestykket.
Vi har vel alle lært at det er sunt å gå ned i vekt hvis man har for mye på sidebeina. Oppfatningen skyldes at et forsikringsselskap på 20-tallet fant ut at overvekt er forbundet med høyere dødelighet – noe det også er – men man gjorde den feilslutningen at det derfor måtte være bra å gå ned i vekt. Sannheten er mer komplisert enn som så.
Vil du ned i vekt på den sunne måten, må du være flink til å trene regelmessig.
Slankemyte 3: Overvektige har høyt blodtrykk
Den moderate overvekten som rundt halvparten av oss bærer på, spiller neppe noen rolle for blodtrykket, mener eksperter.
Tenk heller på hvor mye salt du spiser, hvor mye du beveger deg og hvordan fettet er fordelt på kroppen. Det er faktorer som det er langt viktigere å være oppmerksom på når man skal vurdere risikoen for høyt blodtrykk og utvikling av livsstilssykdommer.
Slankemyte 4: Kaloritelling er alltid veien fram
Kaloritelling er effektivt hvis du vil gå ned i vekt, men du er ikke garantert å gå ned på riktige steder.
Når du teller kalorier og går ned i vekt, mister du ikke bare fett. Det er nærmest uunngåelig ikke å tape fettfri masse også. Det vil si at du tærer på muskler og organer. Det faktum at du mister muskelmasse, kan være en medvirkende årsak til at vekttapet øker dødeligheten i stedet for å redusere den.
En annen teori er at noe av den fettmassen du mister, er sunt for helsa. Det handler spesielt om fettet som sitter rundt baken, hoftene og lårene.
- Vi vet at det er sammenheng mellom hofteomkretsen og dødeligheten. Jo bredere hofter, jo lavere dødelighet, forklarer professor Kim Overvad.
Så kanskje det er på tide på slutte fred med det store hoftepartiet, i stedet for å være i krig med det? Når du sparer på kaloriene stiller det dessuten ekstremt høye krav til at du får satt sammen kostholdet korrekt, slik at du ikke risikerer å mangle viktige næringsstoffer. Mangel på kalsium og D-vitamin kan gi beinskjørhet og for lite jern gir blodmangel.
Slankemyte 5: Overvekt gir alltid vondt i ryggen
Hvis kroppsvekten overhodet har noen betydning for om man får ryggvondt, er den svært liten. Ryggen tåler stort sett godt belastningen fra litt overvekt.
Da er det langt mer skadelig at du går rundt med hevet pekefinger og sier til deg selv at ”nå SKAL jeg ned i vekt”. Man får dårlig samvittighet hvis man hele tiden skal gå og tenke at ryggen blir bedre hvis man går ned noen kilo. Og det er den dårlige samvittigheten som er den virkelige synderen når det gjelder ryggsmerter, og ikke vekten, mener eksperter.
Jo mer oppmerksomhet man gir smerten, desto verre blir den. Den må nemlig først gå fra ryggen og opp til hjernen før vi registrerer den, og jo mer vi lytter til den, desto vondere blir det. Bevegelse er derimot bra for ryggen.
Slankemyte 6: En kur i ny og ne er sunt
Går du på slankekur hvert år rett etter nyttår og legger på deg alt igjen i mars? For så å slanke deg igjen rett før bikinisesongen og legge på deg alt til høsten? Det er ikke gunstig for helsen.
Forskerne har en teori om at vektreduksjon frigjør flere frie fettsyrer til blodet. Frie fettsyrer utløser uheldige kjedereaksjoner i cellene. Såkalte proinflammatoriske cytokiner – en slags betennelsesstoffer - omringer cellene og får kroppen til å reagere som om det dreide seg om en angrep utenfra, f.eks. virus og bakterier. Den setter blant annet i gang med å danne bindevev i og rundt cellene, f.eks. i fettvevet og leveren. Neste gang du legger på deg, vil bindevevet gjøre det litt vanskeligere for kroppen å lagre fettet i fettcellene, og du får enda flere frie fettsyrer i sirkulasjon og danner mer bindevev i cellene.
Resultatet av denne prosessen er at cellene og leveren blir mindre følsomme for insulin, slik at du får dårlig blodsukkerregulering og etter hvert økt risiko for å utvikle diabetes.
Slankemyte 7: Vekttap går lettest uten mosjon
Enkelte i slankeindustrien hevder at det er best å starte med å legge om kostholdet, og så kan man legge til trening senere hvis man orker. Og ja, det er riktig at trening kan tilsløre et vekttap, for muskler veier mer enn fett. Man får også mer blod i kroppen, og glykogenlagrene blir større. Men når du bygger muskler samtidig som du mister fett, får du faktisk det sunneste vekttapet. Det ser ut til at fysisk aktivitet kan redusere bukfedmen og øke insulinfølsomheten i muskler og lever. Trening er derfor viktig når du slanker deg.
Med større muskelmasse forbrenner du dessuten mer underveis. Jo mer du trener musklene, desto høyere vil hvilestoffskiftet bli. Trening er altså langt viktigere for helsen enn den vektreduksjonen du oppnår bare ved å legge om kostholdet.
Sørg for å bevege deg hver dag.
Ta sykkelen til jobb eller når du skal handle mat. Si opp vaskehjelpen, og ta kommandoen over trappevasken. Ta med deg ungene i svømmehallen når du har mulighet. Alt monner.
Slankemyte 8: Jo slankere, jo sunnere
Det er ingen tvil om at det er sunnest å være noenlunde normalvektig. Men er du ikke det, så må det jo være sunnere å veie for lite enn for mye, eller hva?
Det skulle man kanskje tro, men kurven for en sunn BMI er U-formet. De som har høy BMI, har statistisk sett økt risiko for å dø for tidlig. Men det har også de som har en svært lav BMI. For det kan lett bli en sovepute å være tynn. Man glemmer kanskje å ta sykkelen og gulroten i stedet for bussen og fredagskaka - du ser jo ingen forskjell i speilet likevel. Du kan imidlertid være sylslank og likevel fet innvendig. Det sier nemlig verken BMI eller badevekta noe om.
Hvis du overser muskelmassen og det (usynlige) fettet du bærer rundt på er plassert rundt bukhulen, så er du det man populært kaller tynnfeit. Tynnfeite kan ha nedsatt følsomhet for insulin, for høye mengder fett i blodet og en mild betennelsestilstand i kroppen.
Lav vekt går som regel også ut over muskel- og skjelettvevet, og gir økt risiko for å utvikle beinskjørhet. Beinmassen reduseres gradvis fra vi fyller 40, og tynne mennesker har oftere lavere beintetthet å tære på.
En svært lav BMI kan også forstyrre hormonbalansen, så du for eksempel ikke får mensen i det hele tatt. Sammenliknet med normalvektige, tar det fire ganger så lang tid å bli gravid dersom du er undervektig. Nye undersøkelser viser også at undervektige har en markant større risiko for spontanabort.
Slik regner du ut BMI-en din
En BMI mellom 22 og 25 er trolig det sunneste. Deretter kommer faktisk en BMI mellom 25 og 30.
