Mange blir positivt overrasket når vekta kryper nedover. Men hvis du går ned mye uten en bevisst innsats fra din side, bør du gå til legen. Et ufrivillig vekttap kan nemlig være et dårlig tegn.
UFRIVILLIG VEKTTAP – Vekttap kan være symptom på alvorlig sykdom.
Vekta vil alltid variere litt hos friske mennesker. Tallet er jo et resultat av balansen mellom de kaloriene du spiser og drikker, og energien du forbrenner. Hvis du i perioder bruker kroppen mer uten å øke kaloriinntaket tilsvarende, går du ned i vekt.
Det kan imidlertid hende at man begynner å gå merkbart ned i vekt uten noen åpenbar grunn. I så fall er det snakk om et såkalt ufrivillig vekttap. Fenomenet er langt fra ukjent – og det kan du lese mer om her.
Et vekttap er ufrivillig når kiloene forsvinner uten at du gjør noe aktivt for at det skal skje. Vekta kan likevel ofte svinge selv om man ikke slanker seg, så hva skal til for at et vekttap skal anses som unormalt og det er snakk om at det er ufrivillig?
ET UNORMALT VEKTTAP
Et vekttap er unormalt hvis du ikke har gjort noe for å gå ned i vekt, samtidig som du har gått ned mer enn fem prosent av kroppsvekta på et halvt år, eller mer enn 10 prosent på ett år.
ET NORMALT VEKTTAP
Du kan som regel gå ut fra at vekttapet er innenfor normalen hvis det er under den nevnte 5- eller 10-prosentgrensen, eller hvis vekttapet kommer etter at du bevisst har gjort noen livsstilsendringer som medfører at du forbrenner flere kalorier enn du får i deg.
Hvis en kvinne som veier 68 kilo går ned mer enn 3,4 kilo i løpet av et halvt år uten å ha forandret på mat- eller treningsvaner, er det snakk om et ufrivillig vekttap.
Her ser du hvor mye du maksimalt kan gå ned uten åpenbar grunn på henholdsvis et halvt og et helt år, før det er snakk om ufrivillig vekttap.
| Startvekt | Vekt etter ½ år | Vekt etter 1 år |
|---|---|---|
| 55 kg | 52,25 kg (-2,75 kg) | 49,5 kg (-5,5 kg) |
| 60 kg | 57 kg (-3 kg) | 54 kg (-6 kg) |
| 65 kg | 61,75 kg (-3,25 kg) | 58,5 kg (-6,6 kg) |
| 70 kg | 66,5 kg (-3,5 kg) | 63 kg (-7 kg) |
| 75 kg | 71,25 kg (-3,75 kg) | 67,5 kg (-7,5 kg) |
| 80 kg | 76 kg (-4 kg) | 72 kg (-8 kg) |
| 85 kg | 80,75 kg (-4,25 kg) | 76,5 kg (-8,5kg) |
| 90 kg | 85,5 kg (-4,5 kg) | 81 kg (-9 kg) |
| 95 kg | 90,25 kg (-4.75 kg) | 85,5 kg (-9,5 kg) |
| 100 kg | 95 kg (-5 kg) | 90 kg (-10 kg) |
Et ufrivillig vekttap kan være helt harmløst, men det kan også være et symptom på sykdom. Her er de vanligste årsakene:
Av de pasientene som kommer til legen med et utilsiktet vekttap, må cirka 10–20 prosent gå hjem med uforrettet sak. Man finner ganske enkelt ikke årsaken til vekttapet, trass i diverse blodprøver og undersøkelser.
Kreft i fordøyelseskanalen – det vil si i spiserør, magesekk eller tykktarm – kan føre til et vekttap. Men i så fall er det ofte fulgt av et forandret avføringsmønster eller blod i avføringen.
Også kreftformer som lungekreft og leukemi kan føre til vekttap. I disse tilfellene har man ofte symptomer som hoste, åndenød, trøtthet, feber og gjentatte infeksjoner. Når kreftpasienter går ned i vekt, skyldes det at kreftceller krever mye energi. De bryter også ned musklene, fordi de tærer på proteinene.
Mange blir litt lettere med årene, blant annet fordi muskelmassen svinner inn. Hos friske mennesker topper vekta vanligvis i 60-årsalderen, før den synker gradvis. Det kan skyldes at smaks- og luktesansen blir svakere, slik at vi mister lysten på mat.
For noen er ensomhet en utfordring som går ut over appetitten, mens demente rett og slett kan glemme å spise nok. Et betydelig vekttap er imidlertid ikke en naturlig del av aldringsprosessen.
Spesielt type 1-diabetes medfører ofte et utilsiktet vekttap i starten. Men også type 2-diabetes kan få kiloene til å forsvinne. Ofte følger det med andre symptomer, som kraftig tørst, slørete bevissthet og rask pust. Ved disse symptomene må du komme deg til legen fort, siden det er viktig at diabetes blir behandlet så fort som mulig.
Hvis det er en ubalanse i hormonproduksjonen i skjoldbruskkjertelen – også kjent som høyt stoffskifte – kan det føre til et vekttap. Ubehandlet kan lidelsen utvikle seg til struma eller dårligere syn. Andre symptomer på høyt stoffskifte er skjelving i hendene, økt svetteproduksjon, hjertebank og rastløshet.
Hvis du lider av hjertesvikt, kan vekttap være en følgevirkning. Det er vanligst hos eldre. Med hjertesvikt følger ofte trøtthet, hoste, hjertebank og pustevansker når du anstrenger deg og ligger ned.
Den lungesykdommen som går under forkortelsen kols – kronisk obstruktiv lungesykdom – medfører ofte et vekttap. Det samme gjør andre langvarige lungesykdommer, ettersom de krever mye energi.
Ved kronisk nyresvikt vil du i tillegg til at du går ned i vekt, få en del andre symptomer. Det kan være trøtthet, kvalme, kløe, hikke, tørst, hovne bein, mentale forandringer, blodmangel, muskelkramper og plager i knokler og ledd.
Det kan påvirke appetitten om du tar vanedannende medisiner eller rusmidler. Mange stoffavhengige har et for ensidig kosthold, som også kan føre til at man går ned i vekt.
Hvis du går ned i vekt uten at du har gjort noe for det, bør du alltid gå til legen. Hvis du samtidig har noen av symptomene nedenfor, er det ingen tid å miste. De kan være tegn på alvorlig sykdom.
Etter samtalen vil legen i de aller fleste tilfeller undersøke deg for å danne seg et bilde av hvordan det står til med helsa. Ved ufrivillig vekttap er det ofte snakk om én eller flere av følgende undersøkelser:
Slik forbereder du deg på legens spørsmål Når du går til legen fordi du har gått ned i vekt, er det fint å være litt forberedt på spørsmålene som kommer. Det øker sjansen for at du får sagt det viktigste og får riktig behandling.
HVOR MYE HAR DU GÅTT NED OG I LØPET AV HVOR LANGTID?
Begynn å veie deg så fort du oppdager at vekta går ned, slik at du vet hvor mye og hvor fort du går ned.
HVA OG HVOR MYE SPISER DU?
En ukes tid før legebesøket kan du begynne å føre en logg, der du etter hvert måltid OG mellommåltid noterer hva du har spist og hvor mye.
HAR DU DÅRLIG APPETITT?
Tenk gjennom om du har mindre lyst på mat enn vanlig, og om maten smaker annerledes enn før. Smaker den mer søtt, salt, syrlig eller bittert?
HAR DU FEBER?
Har du nylig vært syk og hatt en infeksjon? Hvordan står det til med helsa generelt? Ta gjerne tempen noen dager.
TAGER DU MEDISINER?
Vekttapet kan skyldes bivirkninger av et medikament. Gjennom journalen din har legen oversikt over hvilke medisiner du har fått på resept, men tenk gjennom om vekttapet faller sammen med at du har begynt å ta en ny medisin.
HVORDAN HAR DU DET PSYKISK?
Et vekttap kan skyldes at du er deprimert, har angst eller er i en annen form for psykiske ubalanse, så ta deg tid til å kjenne etter: Hvordan er humøret, og påvirker det appetitten?
HAR DU ANDRE GENER?
Det er viktig å få kartlagt om vekttapet er fulgt av andre symptomer, siden alvorlige sykdomme ofte viser seg på flere måter. Vær forberedt på spørsmål om du er kvalm, kaster opp, har et endret avføringsmønster, blod i avføringen, blødninger i huden eller økt tendens til infeksjoner.
RØYKER DU?
Tobakk reduserer den naturlige appetitten, så det er viktig at du informerer legen om røykevanene dine, særlig hvis de har forandret seg den siste tiden.
MISBRUKER DU NARKOTISKE MIDLER?
Misbruk av rusmidler medfører ofte et for ensidig kosthold og at man får i seg for få kalorier. Så her er det viktig at du er åpen og forteller ærlig om du har et slikt problem.
HAR DU EN SPISEFORSTYRRELSE?
Mange som har en spiseforstyrrelse er flaue over det, og noen vil ikke engang innrømme overfor seg selv at de har et problem. Prøv å være åpen om det hos legen likevel, hvis du føler at spisemønsteret ditt er litt annerledes enn vanlig. Se på det som en mulighet til å få hjelp.
UFRIVILLIG VEKTTAP – går du betydelig ned i vekt uten å gjøre noe for det, bør du oppsøke lege. Ufrivillig vekttap kan være tegn på alvorlig sykdom.
Kilde: Charlotte Bech Lund, privatpraktiserende lege
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 12/2023