10 myter om soling

Du vet helt sikkert at sola kan gjøre mer skade enn nytte hvis du ikke nyter den med omhu, men det finnes mange myter om hvor bra og hvor farlig den er. Sjekk om du kan stole på det du tror at du vet, slik at du kan sole deg på en sunn måte denne sommeren.

Kvinne soler seg

Fleip eller fakta om soling?

Seiglivede myter om soling er det mange av, men nå som solsesongen snart er her, er det på tide å rydde opp i noen misoppfatninger før sola skader huden din og i verste fall gjør deg syk.

Myte 1: Du får ikke D-vitamin når du bruker solkrem

Fleip!

Verken skygge, klær eller solkrem hindrer huden i å danne D-vitamin, for du kan aldri skjerme deg helt mot solstrålene. Når du smører deg med solkrem, vil det alltid være noen deler av huden du ikke får dekket fullstendig, og derfor slipper det uansett en god del UV-stråler inn til huden.

Mangler du D-vitamin? Her kan du sjekke symptomene

Myte 2: Du kan bli solbrent under en parasoll

Fakta!

I utgangspunktet skjermer en parasoll veldig godt mot sola. Du kan likevel ikke regne med 100 prosent beskyttelse, for parasollen stopper bare de direkte strålene, men ikke dem som blir reflektert i overflater som vann eller sand. Dessuten kommer det an på hvor stor parasollen er, hvor høyt oppe den står og om den dekker kroppen fullstendig.

Myte 3: Solkremen virker ikke når den er over ett år gammel

Fleip!

De fleste solkremer kan holde seg i to år hvis du ikke lar dem ligge i stekende sol, men oppbevarer under 25 grader. Du må likevel alltid kaste kremen hvis dden lukter rart, har endret farge eller om konsistensen er annerledes.

Myte 4: Faktor 30 beskytter dobbelt så godt som faktor 15

Fleip!

En solkrem med faktor 15 beskytter deg mot 93 prosent av UV-strålene, mens faktor 30 beskytter mot 97 prosent. Du får altså ikke så mye ut av å doble solfaktoren. Det viktigste er at du smører på nok krem, for faktoren reduseres kraftig hvis du bruker for lite. For å være godt nok beskyttet, skal du bruke en real neve solkrem til hele kroppen. Bruker du for eksempel faktor 15, men smører på bare en firedel, ender du på rundt faktor 2, og da er du bare beskyttet mot 50 prosent av strålene.

LES OGSÅ: Har du kontroll på solkrem og solbeskyttelse?

Myte 5: Solstrålene kan trenge gjennom en rute

Fakta!

Det er hovedsakelig UVB-strålene som gjør oss brune, og de kan stort sett ikke trenge gjennom glass. Det kan derimot UVA-strålene, som gir en kortvarig brunfarge. De kan også føre til rynker og gi DNA-skader i huden, så du er langt fra garantert beskyttelse bak en rute. Du er likevel ikke så utsatt som utendørs, for glasset absorberer mesteparten av strålene. Generelt gjelder det at jo tjukkere ruta er, desto bedre beskyttet er du.

Myte 6: Du må sole hele kroppen for å få nok D-vitamin

Fleip!

Selv om vi i Skandinavia ofte har for lite D-vitamin i kroppen, behøver du verken å trekke i bikinien eller ligge rett ut i sola mellom klokka 12 og 15 for å danne D-vitamin. Litt sol i ansiktet eller på hendene om formiddagen eller sent på ettermiddagen er rikelig for å dekke behovet for det livsviktige vitaminet.

Myte 7: Huden har en naturlig solfaktor

Fakta!

Jo mørkere du er fra naturens side, desto høyere er din naturlige solfaktor. Det samme gjelder hvis du har allerede har fått farge fra sola. Tidlig på sommeren er du derfor mer utsatt for å bli brent enn du er sent på sommeren, men da har du samtidig utsatt deg for en solskade.

Myte 8: Mørk og lys hud er like utsatt for å bli solbrent

Fleip!

Generelt kan alle bli brent, men det er individuelt hvor godt vi tåler sola. Er du veldig lys i huden og/eller rødhåret, har du mindre av pigmentet melanin, som er det som gjør huden brun. Jo mer melanin du har fra naturens side, desto bedre beskyttet er du.

Risikoen for å bli brent er størst hvis du har …

  • Lyst eller rødt hår
  • Lys hud
  • Blå eller grønne øyne
  • Fregner og/eller skjønnhetsflekker

Slik forebygger du fem vanlige solskader

Myte 9: Du har fått en solskade når du er blitt brun

Fakta!

Når du får fregner eller blir solbrun, er det faktisk snakk om en solskade. For at du skal få en langvarig brunfarge, trenger UVB-strålene nemlig først ned i det øverste hudlaget og gjør huden rød og forbrent. Det skader hudcellene og øker risikoen for hudkreft, og derfor bør du holde det på et minimum. Er du veldig glad i å være brun, kan du med fordel bruke selvbruner. Den beskytter ikke huden, men gir en flott farge, slik at du ikke blir fristet til å sitte for lenge i sola.

Myte 10: Du kan lagre ekstra D-vitamin i kroppen

Fleip!

Du kan ikke danne mer D-vitamin enn du trenger ved å steke deg i sola i timevis. Tvert imot slutter huden å produsere vitaminet når den har sugd til seg nok UVB-stråler til å dekke behovet, og det gjør den etter cirka 15 minutter i sommerhalvåret. Det eneste du får ut av å ligge lenge i sola, er altså en solskade.

Kilde: Tamara Lund, lege