Solkrem er den beste beskyttelsen når sola steker, og så lenge du har smurt deg kan du vel uten problemer ligge der og steke hele dagen – eller hva? Lær mer om myter og fakta, slik at du kan ta godt vare på huden din i sommer.
PASS PÅ DEG SELV I SOLA Det er deilig å bli gjennomvarm i sola. Men huden trenger noen pauser, spesielt mellom klokka 12 og 15.
Du kan neppe påstå at du ikke har hørt det før. At solstrålene elder huden og i verste fall kan føre til hudkreft, er velkjente fakta.
Likevel skjer det noe med oss når våren kommer og sola varmer våre kalde skandinaviske kropper. Da kaster vi oss ut i solstrålene - ofte uten solkrem eller annen solbeskyttelse. Kanskje fordi det på tross av all informasjon, likevel er noen seiglivede myter og antakelser som får oss til å ikke ta formaningene så nøye.
Derfor får du her svar å hvordan du best passer på deg selv i sola og de farlige UV-strålene.
Solkrem virker ved å beskytte huden fra UV-strålingen med enten et kjemisk eller fysisk filter.
Det fysiske filteret legger seg som et hvitaktig lag på huden, der det reflekterer strålingen. Det kjemiske filteret trenger derimot inn i huden, der det fanger opp solstrålene og omsetter dem til varme.
Men solkrem vil aldri gi 100 prosent beskyttelse av huden. Det vil alltid være en mindre del av strålingen som trenger inn.
Når så mange av oss, til tross for gjentatte kampanjer, fremdeles er forsiktige med å bruke solkrem, skyldes det som oftest én av følgende tre ting: glemsomhet, frykt for D-vitaminmangel og usikkerhet om hvorvidt solkrem kan skade helsa.
Glemsomheten kan enkelt løses ved at du alltid har en liten solkrem i veska, så her skal vi se nærmere på de to andre.
Hvordan forebygger man forkølelsessår? Beskytt deg mot sola. Bruk en solstift med høy SPF på leppene. Les mer her.
De fleste får nok D-vitamin i sommerhalvåret av å oppholde seg en del utendørs. Det trengs ikke mer enn 10– 20 minutter ubeskyttet soleksponering tre ganger i uka for at kroppen skal danne nok D-vitamin. Du får forresten også vitaminet selv om du har smurt deg med solkrem.
En australsk undersøkelse viser at de som bruker solkrem regelmessig, har like høyt nivå av D-vitamin som dem som ikke gjør det. Dels trenger litt UV-stråling gjennom kremen, dels er det ikke mulig å smøre så tjukt på at den dekker all hud uten noen form for sprekker.
Det betyr at du ikke trenger å være redd for å få for lite D-vitamin når du smører deg med solkrem.
Les også: hudens superstoff – kollagen
Den andre betenkeligheten, når det gjelder den potensielle helsefaren, er det imidlertid et visst snev av sannhet i. Det finnes nemlig noen solfiltre som man mistenker kan være hormonforstyrrende.
Dem unngår du imidlertid lett ved å velge produkter med Svanemerket eller tilsvarende internasjonale merker.
Når du først har fått kjøpt en trygg solkrem, bør du absolutt ikke vente med å smøre deg til du er på stranda eller kanskje attpåtil har ligget i sola en stund.
Solkrem trenger nemlig litt tid på å «sette seg» før den har optimal effekt. Derfor bør du alltid passe på å smøre deg cirka 20 minutter før du skal ut i sola.
Det aller beste er faktisk å smøre seg to ganger med cirka 20 minutters mellomrom. På den måten blir det færre uønskede sprekker i kremlaget. Husk også alltid å smøre deg på nytt når du har badet, svettet eller tørket deg med håndkleet.
Solkremen bør være en tro følgesvenn i sommermånedene. Men det er ikke helt nok, og her skal vi snakke om en annen seiglivet myte, nemlig at solkrem er den beste beskyttelsen mot de farlige solstrålene. Mange tror at bare de har smurt seg, så kan de ligge og steke midt i sola dagen lang. Men det går altså ikke.
Skygge er faktisk viktigere enn solkrem, for selv om du er eksponert for UV-stråling i skyggen også, unngår du en god del av de mest skadelige strålene.
Og den nest viktigste beskyttelsen er faktisk heller ikke solkrem, men klær. Mørke, ledige og tettvevde plagg beskytter best, mens tynne, våte og slitte plagg beskytter mindre effektivt.
HUSK SOLKREM, HATT OG SOLBRILLER ... Men det viktigste av alt, er at du bruker skyggen når sola er på sitt høyeste.
Nå tenker du kanskje at det ikke er nødvendig å beskytte huden på grå sommerdager der du ikke ser antydning til sol, men det stemmer ikke.
Selv om du ikke kan se sola, kan UV-indeksen godt være over 3, som er det du skal se etter når du skal avgjøre om det er nødvendig med solkrem.
Hele 30–70 prosent av solstrålene slipper faktisk gjennom skyene, så gjør det til en vane å smøre deg hver dag i sommerhalvåret. Til høyre får du tre forslag med trygge solfiltre
For å være helt trygg må du bruke en håndfull krem til kroppen. Hvis du bruker mindre, beskytter ikke solkremen med riktig faktor.
Smører du deg med et tynt lag med faktor 15, tilsvarer det faktisk bare omtrent faktor 2.
Når du kjøper solkrem, er det viktig at den er merket med enten et faktortall eller SPF.
Faktoren er et forholdstall, der man har målt hvor mye stråling som skal til for å gi rødme i huden med solkrem på, i forhold til uten solkrem.
I tillegg til faktortall, kan det stå en kategori på solkremen. Se sammenhengen mellom kategori og faktortall i tabellen nedenfor.
Dette er imidlertid bare veiledende, ettersom det også er mye annet som har betydning. Tidspunktet du er i sola, hvor mange skyer det er, hvilken hudtype du har, hvor mye solkrem du bruker og om huden er i kontakt med vann, svette eller sand.
Kreftforeningen anbefaler at du i Norge bruker minst faktor 15, og i varmere land minimum 30.
En krem med faktor 15 beskytter mot cirka 93 prosent av UV-strålene, mens faktor 30 beskytter mot 97 prosent av strålene. Du får altså ikke særlig mer beskyttelse ved å doble solfaktoren.
Du bør alltid beskytte deg mot sola når UV-indeksen er 3 eller høyere. Men uansett er det viktig å vite hvilken hudtype du har, slik at du vet hvor påpasselig du må være.
Hudtypene deles inn fra 1 til 6, der 1 er den lyseste og 6 den mørkeste. Er du hudtype 1, blir huden brent etter bare et kvarter ved en UV-indeks på 7, mens type 6 kan tåle 55 minutter uten å bli brent.
Mange tror de ikke blir brune når de bruker solkrem med høy faktor, og derfor velger mange å bruke solkrem med lav faktor.
Du kan imidlertid fint bli brun selv om du bruker solkrem med høy faktor.
Det tar bare litt lenger tid, men da har du også beskyttet huden mot solas skadelige UV-stråler. Du beskytter deg selv både mot solbrenthet og at huden eldes for tidlig
Mange av oss ender alltid med å ha rester av solkrem når sommeren er over. Ifølge Forbrugerrådet Tænk kan du fint bruke solkremrestene også neste år.
De testet solkremer som hadde vært åpnet i ett år, og det viste seg at solkremene fortsatt hadde samme evne til å beskytte mot solas UV-stråler som da de ble åpnet.
Solkremen kan imidlertid bli for gammel, særlig hvis den oppbevares alt for legne i høy varme i bilen eller på stranda. Før du smører deg bør du sjekke følgende:
Lukter solkremen rart?
Har solkremen skiftet farge?
Har solkremen endret konsistens?
Merker du noe av dette eller du er i tvil, så kast solkremen og kjøp en ny.
Kilde: Kræftens bekæmpelse
