Sørger du for å lære nye ting? Og å bruke sykkelhjelm? Det er et par av rådene du bør følge hvis du vil holde hjernen frisk også langt opp i alderdommen.
EN SVØMMETUR eller å snakke med naboen over hekken. Alt dette er med på å redusere risikoen for demens.
Statistikken for demenssykdommer går bare én vei: Oppover. Dette skyldes at vi lever lenger. Men én ting er å bli gammel – vi ønsker også å ha en alderdom hvor vi er friske i hodet.
Forskergruppen Lancet-kommisjonen har satt opp en liste med 14 risikofaktorer for demens, som du finner lenger ned i denne artikkelen. Du finner også en anbefaling om hvordan du kan minimere hver enkelt risikofaktor.
Sett inn tiltak der du trenger det mest, er anbefalingen fra Gunhild Waldemar, leder av Nasjonalt kunnskapssenter for demens i Danmark.
– Hvis du har en stillesittende jobb, er det lurt å legge inn regelmessig mosjon i timeplanen. En som tilbringer mye tid alene, bør fokusere på å treffe folk, sier hun.
Sjekk Lancet-kommisjonens liste og vurder hva du selv kan gjøre.
Jo lengre utdanning du har, desto lavere ser risikoen ut til å være.
Det skyldes sannsynligvis at du, ved å lære nye ting, bygger opp en større kognitiv reserve. Litt forenklet sagt har du flere hjerneceller å ta av den dagen en demenssykdom begynner å bryte dem ned.
Dårlig hørsel reduserer hjernens stimulans. Det kommer færre impulser til hjernen å jobbe med.
Derfor er det avgjørende å få det sjekket hvis du mistenker nedsatt hørsel. Og hvis hørselen er redusert, bør du få høreapparat eller annen hjelp.
50 millioner mennesker lever med demens på verdensbasis, et tall som vil øke til mer enn 130 millioner fram mot 2050.— Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen
Det er viktig at du med jevne mellomrom får sjekket ditt kolesterolnivå hos legen.
Er det for høyt, kan daglig mosjon og et variert kosthold med frukt, grønnsaker, kostfiber og umettet fett bidra til å senke det igjen.
Flere studier tyder på at gjentatte depresjoner gjennom livet kan øke risikoen for å utvikle demens.
Depresjon kan ramme alle – det er ikke noe vi selv styrer. Men vi har selv mulighet til å påvirke om vi tar depresjon på alvor og søker riktig hjelp.
Et slag mot hodet eller hjernen kan være med på å øke risikoen for demens – også mange år etter at du har fått en skade.
Ta derfor ekstra godt vare på hjernen i situasjoner der den er spesielt utsatt: Bruk sikkerhetsbelte når du kjører bil, husk sykkel- eller skihjelm, og hvis du spiller fotball – begrens antall headinger.
Jo mer regelmessig fysisk aktivitet, desto lavere risiko for å utvikle demens. Fysisk aktivitet kan også utsette og forsinke sykdommen.
Farligst er det å være inaktiv – altså å sitte stille mesteparten av dagen og sjelden få opp pulsen. Selv 30–40 minutters moderat kondisjonstrening i uken reduserer risikoen med 41 prosent.
Hvis kroppen ikke klarer å regulere blodsukkeret selv, kan det over tid føre til skader på hjernen. Derfor er det viktig å få sjekket ditt såkalte langtidsblodsukker hos legen.
Spis sunt og variert, mosjoner regelmessig, og hold vekten nede for å opprettholde et sunt blodsukkernivå.
Røyking er skadelig for både lunger og hjerte – men visste du at det også skader hjernen? Tobakk fører til flere betennelsesreaksjoner og skader på hjernecellene. Klarer du ikke å slutte helt, kan risikoen likevel reduseres ved å røyke så lite som mulig.
Forhøyet blodtrykk bidrar til økt risiko for demens. Derfor er blodtrykket et av de helseverdiene du bør få sjekket jevnlig hos fastlegen.
Vedvarende høyt blodtrykk kan føre til åreforkalkning, blodpropper og hjerneblødninger, noe som betyr at hjernecellene får tilført for lite oksygen og næringsstoffer.
Overvekt – og spesielt en BMI over 30 – setter kroppen på overarbeid. Det øker i seg selv risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, forhøyet kolesterol, høyt blodtrykk og type 2-diabetes, som alle også er risikofaktorer for å utvikle demens.
Det betyr omvendt at hvis du unngår å bli alvorlig overvektig, har du betydelig bedre sjanser for å styre unna hjernesykdom.
Det finnes ikke noe alkoholforbruk som er helt risikofritt, men hvis du holder deg innenfor anbefalinger om alkoholforbruk bør det ikke øke risikoen for demens.
Tenker du at du for eksempel er over 60 år, og at det derfor ikke spiller noen rolle om du slutter å drikke, tar du feil. Det er aldri for sent å slutte og høste helsefordelene ved det.
Så lite som mulig. Det er anbefalingen om alkoholinntak for helsens skyld fra norske helsemyndigheter.— Kilde: Helsedirektoratet
En prat i butikken, det å være med i en leseklubb eller å tilegne seg ny kunnskap har stor betydning for hjernens kapasitet.
Les også: Lær deg kunsten å småprate med disse 3 enkle triksene
Ensomhet er tilsvarende skadelig, fordi de kognitive funksjonene ikke blir tilstrekkelig stimulert, og man ikke danner nye hjerneceller.
Bor du nær en trafikkert vei, eller har du vedovn i stua? Da kan det øke risikoen for å utvikle demens senere i livet.
Luftforurensning er en potensielt større risiko i mer forurensede deler av verden enn her hos oss, men kommer du fra en familie med mye demens, kan det være verdt å vurdere å bosette seg i renere omgivelser.
Har du nedsatt syn – og da snakker vi om alvorlig synsnedsettelse – får hjernen mindre stimulans enn normalt. Det er en av forklaringene på at synsproblemer knyttes til demens.
Det viktigste er at du følger med på (!) synet ditt og skaffer deg briller eller behandling ved behov.