Antallet av nordmenn som dør som følge av forhøyet blodtrykk, er mer enn doblet siden 2019. En kardiolog peker på korona som årsak.
ARMEN DIN SKAL HVILE … på et bord eller armlene når du måler blodtrykket. Følg guiden vår her, så du er sikker på å få en korrekt måling.
Forhøyet blodtrykk kan kanskje høres relativt harmløst ut, men det er faktisk en av de aller viktigste risikofaktorene for sykdom og død globalt.
Nye tall fra Norge viser at dødeligheten som følge av forhøyet blodtrykk har økt markant siden 2019.
Ifølge Artur Fedorowski, professor i kardiologi ved Karolinska Institutet i Sverige, er det «en tydelig sammenheng mellom covid-19 og høyt blodtrykk», og han frykter at mange går rundt med uoppdaget høyt blodtrykk.
Tall fra Folkehelseinstituttet viser at det fra 1996 til 2019 var mellom 350–470 dødsfall hvert år der høyt blodtrykk var den underliggende årsaken.
I 2020 steg tallet plutselig til 651, og i fjor mistet 1025 nordmenn livet som følge av forhøyet blodtrykk. Det er altså snakk om mer enn en dobling siden 2019.
Folkehelseinstituttet uttaler til NRK at økningen kan skyldes at man i 2020 gikk over til et elektronisk system som registrerer dødsårsak mer korrekt enn tidligere.
Ifølge kardiologen peker flere studier likevel på at covid-19 kan føre til forhøyet blodtrykk i mange måneder etter at infeksjonen er overstått – selv hos dem som har hatt et mildt forløp.
– Det er naturlig at både puls og blodtrykk kan stige under en akutt infeksjon, men det bør normalisere seg igjen etter 2–4 uker, forteller Artur Fedorowski og legger til at det altså ikke alltid skjer etter covid-19.
Artur Fedorowski trekker blant annet frem denne studien, som viser at mange som har hatt korona utvikler såkalt dysregulering av puls og blodtrykk som varer i flere måneder.
En annen studie finner at forekomsten av nyoppdaget forhøyet blodtrykk er langt høyere blant pasienter som har hatt covid-19 enn blant dem som har hatt influensa.
Forfatterne konkluderer med at særlig personer over 40 år har en høyere risiko for å utvikle forhøyet blodtrykk etter å ha vært syke med viruset.
I hele Skandinavia kan vi se at det har vært en stor økning i antallet som bruker blodtrykksmedisin nå sammenlignet med 2019.
SIDEN 2019 har det i Norge blitt 23 % flere brukere enn forventet av en spesifikk gruppe blodtrykkssenkende medisin kalt C02.
KILDE: Data fra Reseptregisteret bearbeidet av Richard A. White, seniorforsker ved Folkehelseininstituttet
Stigningen i forbruket av blodtrykksenkende medisiner kan ifølge Artur Fedorowski også henge sammen med at mange har hatt mer kontakt med legen sin etter pandemien.
Anbefalingen fra Artur Fedorowski er tydelig: Du bør sjekke blodtrykket ditt jevnlig.
Det gjelder egentlig oss alle, men særlig deg som nylig har hatt korona og er over 40 år.
Kan du i tillegg krysse av én eller flere risikofaktorer, er det ekstra viktig å finne fram blodtrykksapparatet. Risikofaktorer er for eksempel diabetes, hjertesykdom, overvekt og røyking.
– Problemet med forhøyet blodtrykk er at du ikke nødvendigvis merker at du har det, forteller kardiologen.
Et par minutter med armen i ro er derfor veldig godt investert.
KILDE: Artur Fedorowski, professor i kardiologi ved Karolinska Institutet i Sverige