Kan man bli kvitt diabetes?

Du kan selv gjøre mye for å få et sunnere liv med diabetes og dermed senke risikoen for følgesykdommer. Men er det mulig å kvitte seg helt med diagnosen? Vi har spurt en lege.

Kvinner lager salat, og kvinne løper for å bli kvitt diabetes

DIABETES – er du kanskje en av de omtrent 270 000 nordmenn som er diagnostisert med type 2-diabetes? Her forteller vi deg om det faktisk nytter å spise sunt og trene.

Én gang diabetes – alltid diabetes!

Den overbevisningen har de fleste av oss gått rundt med til nå, og for langt de fleste med type 2-diabetes gjelder den fortsatt. Ny forskning tyder likevel på at det for noen er mulig å kvitte seg med diagnosen – i hvert fall i en periode.

Hvem det gjelder, avslører vi lenger ned i artikkelen. Men uansett om du tilhører denne lille gruppen eller ikke, er det viktig å understreke at du kan leve et godt og sunt liv med diabetes – hvis du gjør en innsats.

Les også: Diabetes – slik fikk Ann Lena blodsukkeret ned på bare 6 uker

Hva kan du selv gjøre for å oppnå dette? Det får du vite her, der du får veiledning av fastlege Morten Dahl, medeier av privatklinikken Lægerne Clinic.

4 tiltak som senker blodsukkeret

Du kan selv gjøre mye for å senke blodsukkeret og dermed få diabetesen under kontroll og redusere risikoen for en rekke følgesykdommer. Og det er faktisk det dette handler om, understreker lege Morten Dahl.

– Du dør ikke av diabetes i seg selv, og du blir også sjelden veldig dårlig av den. De fleste merker ikke engang at de har diabetes. Men følgesykdommene – det er dem du skal bekymre deg for. Først og fremst hjerte- og karsykdommer, for det er det du dør av, sier legen.

Du bør fokusere på fire områder – og særlig to av dem: kosthold og mosjon.

1 Spis sunt


Det er i høy grad relevant å se nærmere på hva du spiser – og hvor mye, hvis du har diabetes. Det handler nemlig både om vekten din og blodsukkeret ditt.

Slik bør du spise

Generelt kommer du langt ved å spise etter de offisielle kostrådene.

Kostrådene handler blant annet om å spise grønt, variert, grovt og ikke for mye. Og så skal du spare på kjøtt, fett, salt og sukker.

Hvis du vil gjøre en ekstra innsats for diabetesen, har lege Morten Dahl en klar anbefaling.

– To typer dietter har vist seg å være spesielt effektive for diabetespasienter, sier han.

Det gjelder lavkaloridietter, der du inntar færre kalorier enn du forbruker, samt dietter med lite karbohydrater. Forklaringen? Den kommer her.

Ha fokus på kalorier

DERFOR: Spiser du veldig usunt, eller spiser du mer enn du forbrenner, øker vekten raskt. Overvekt reduserer cellenes følsomhet for insulin og er derfor en høy risikofaktor for diabetes.
Hvis du vil gå ned i vekt, er kostholdet den mest effektive knappen å skru på.

En effektiv lavkaloridiett er I FORMs matplaner, som kan hjelpe deg med å holde vekten og oppnå vektnedgang.

Ha fokus på karbohydrater

DERFOR: Et høyt inntak av såkalte raske karbohydrater gjør at blodsukkeret skyter i været. Det ønsker du ikke. En kropp med diabetes har nemlig vanskelig for å regulere raske blodsukkerstigninger.

  • Raske karbohydrater får du fra søtsaker, fruktsukker og hvite stivelsesprodukter som loff, hvit pasta og hvit ris.
  • Langsomme karbohydrater finner du i matvarer med mye kostfiber. De gir en langsom stigning i blodsukkeret og bidrar dermed til et stabilt nivå. Velg karbohydratkilder som havregryn, fullkornspasta, rugbrød, belgfrukter og grove grønnsaker.

Dietter med lite karbohydrater er for eksempel lavkarbo-dietten og keto-kuren. I FORMs matplaner har også fokus på å redusere mengden raske karbohydrater, og er dermed like effektive for å senke blodsukkeret.

Sett realistiske mål

Virker det litt uoversiktlig, har lege Morten Dahl en god beskjed til deg.

– Litt er bedre enn ingenting. Jeg vil ikke fraråde noen å gi full gass, men det er sjelden man klarer å holde fast hvis man går fra null til hundre i livsstilen sin. Noen ganger er det bedre å sette realistiske mål og bygge videre derfra, sier legen.

2 Dyrk trening


Fysisk aktivitet er bra for alle, men det er ekstra viktig for deg som har diabetes.

Når du trener, bruker musklene nemlig energi fra blodsukkeret ditt, som dermed faller med en gang. Og det gjelder uansett om du er aktiv i en time eller i 10 minutter.

Slik bør du trene

Lege Morten Dahl anbefaler at du både driver med kondisjonstrening og styrketrening. De to treningsformene gagner deg på ulike måter.

– Kondisjonstrening er bra fordi du presser kroppen, får opp pulsen og blir andpusten. Det «stresser» hele insulinsystemet og kroppens behov for blodsukker, sier han og fortsetter:

– Styrketrening er viktig fordi den styrker musklene, som er et høy­metabolsk organ. Det betyr at de er storforbrukere av sukkeret vi har i blodet, og dermed gode til å holde blodsukkernivået nede.

Det finnes ingen egne anbefalinger for hvor ofte personer med diabetes skal trene. Du kan derfor følge de offisielle norske anbefalingene for fysisk aktivitet.

De offisielle anbefalingene:

  • Voksne bør hver uke være fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet, minst 75 til 150 minutter med høy intensitet eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet.

Du kan gjerne trene mer, understreker lege Morten Dahl.

– Litt trening er bedre enn ingenting – men jo mer og jo hardere du trener, jo bedre, sier han.

Start forsiktig

Er du ikke vant til å trene, er det lurt å starte rolig – for eksempel med gåturer og styrketrening for nybegynnere.

Flett gjerne inn intervaller i gåturene, slik at du får opp pulsen og blir litt andpusten. Senere kan du vurdere å gi deg i kast med løping.

Se forslagene våre nedenfor til gode programmer som hjelper deg i gang.

3 Slutt å røyke


Du vet sikkert at røyking er skadelig – og det gjelder i enda høyere grad hvis du har diabetes.

Ifølge Helsenorge øker røyking risikoen betydelig for hjerte- og karsykdommer og hjerneslag. For personer med diabetes er røyking spesielt uheldig siden den også øker risikoen for de alvorligste diabeteskomplikasjonene, som hjerteinfarkt, hjerneslag og nyresvikt.

– I utgangspunktet er diabetes en markant risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Legger du røyking oppå det, stiller du langt dårligere, sier lege Morten Dahl.

Slik gjør du:

Det finnes bare ett godt råd her:

  • Kutt ut røyken – heller i dag enn i morgen. Det er lettere sagt enn gjort, men lykkes du, har det enorm betydning for helsen.
  • Få råd hos fastlegen om røykeslutt, eller få hjelp via Helsenorge – Snus og røykeslutt.

4 Forsiktig med alkohol


Alkohol og type 2-diabetes er, på lik linje med røyking og diabetes, en dårlig kombinasjon – av andre grunner.

For det første inneholder alkohol en del kalorier, men også leveren og dens evne til å regulere et stabilt blodsukker spiller inn.

Når vi drikker alkohol, prioriterer leveren å bryte ned alkoholen. Dermed har ikke leveren overskudd til – som normalt – å frigjøre sukker for å holde blodsukkeret stabilt. Resultatet er at blodsukkeret faller.

– Det er uheldig hvis du har diabetes og står på insulinbehandling, fordi behandlingen i utgangspunktet senker blodsukkeret, forklarer lege Morten Dahl.

Slik gjør du:

Hvis diabetesen din er velregulert, gjelder norske råd om alkohol også for deg. Helsedirektoratet gir en svak anbefaling om at alkoholinntaket ikke bør overstige ca. 10 g per dag for kvinner og 20 g per dag for menn – og at alkohol generelt bør begrenses.

  • Dette er ikke en oppfordring til å drikke, men en øvre grense du ikke bør overskride.
  • Hvis du velger å drikke, velg heller drikker uten tilsatt sukker (for eksempel tørr vin) enn søte, alkoholholdige drikker.

5 Ny forskning: Bli helt fri for diabetes


Som vi fortalte i innledningen, finnes det nå forskning som tyder på at det er mulig å bli helt kvitt en diabetesdiagnose.

Før du jubler for mye, må det understrekes at dette langt fra gjelder alle. Og at det også ser ut til bare å vare i en periode.

Men opp med humøret. Følger du rådene over om kosthold, mosjon, røyking og alkohol, er du godt på vei til å leve med diabetes i kontroll. Og det er faktisk slett ikke verst, for da kan du leve helt uten å merke noe til sykdommen og kanskje også uten å måtte ta medisiner.

Metode 1: Vektreduksjonskirurgi

Studier tyder på at overvektige diabetespasienter som gjennomgår vektreduksjonskirurgi, har gode muligheter for å bli helt kvitt type 2-diabetes.

Det gjelder for eksempel ved gastric bypass, hvor magesekken gjøres mindre. Etterpå spiser pasienten markant mindre og oppnår et drastisk vekttap.

– Studiene viser at dette gjelder for 3 av 4 pasienter, sier lege Morten Dahl. På lengre sikt er utsiktene imidlertid ikke like gode.

– Ser man fram i tid, er man nede på rundt 1 av 4, legger han til.

Gastric bypass tilbys bare til personer med høy grad av overvekt. Inngrepet kan gi bedre livskvalitet, men krever nøye vurdering, siden det er et permanent inngrep forbundet med relativt store risikoer.

For at vektnedgangen skal holde, kreves varige kostholdsendringer.

Metode 2: Varige livsstilsendringer

Det er ikke lett, men hvis du er svært utholdende, viser studier at du gjennom sunne livsstilsendringer faktisk kan bli fri for diabetes.

– Det krever en veldig, veldig sunn livsstil. Men har du det, kan 1 av 10 komme ut av diabetes. I hvert fall for en periode, sier lege Morten Dahl.

De beste resultatene ble sett hos:

  • Pasienter som hadde kombinert mosjon med enten en lavkaloridiett eller en diett med lavt karbohydratinnhold.
  • Pasienter som hadde hatt diabetes i kort tid, og der diabetesen var oppdaget tidlig.

– Det siste er et veldig godt argument for jevnlig å gå til kontroll og bli sjekket hos legen, spesielt hvis man tilhører en av risikogruppene, sier Morten Dahl.

6 Er du i risikosonen for type 2-diabetes?


Gå til kontroll – hvis du er i risikogruppen

Har du mistanke om at du har diabetes eller kanskje er på vei dit? Da bør du bli sjekket hos legen. Mange opplever ingen symptomer på sykdommen, som dessuten utvikler seg langsomt over år.

Det er særlig viktig å gå til lege hvis du har en eller flere av disse risikofaktorene.

Risikofaktorer for type 2-diabetes:

  • Du har type 2-diabetes i familien – spesielt nære relasjoner som foreldre, søsken eller barn
  • Du er overvektig – jo høyere BMI, desto større risiko
  • Du har høy alder – jo eldre, desto høyere risiko
  • Du er mann – menn rammes oftere enn kvinner
  • Du er fysisk inaktiv – jo mindre aktiv, desto større risiko
  • Du har en ikke-skandinavisk etnisk bakgrunn. Ifølge Diabetesforeningen (DK) rammes borgere med for eksempel pakistansk, tyrkisk og somalisk bakgrunn oftere
  • Du har hatt svangerskapsdiabetes – risikoen vil være økt i de påfølgende 35 årene

Kilde: Diabetesforeningen (DK)