At svetten siler på mølla er bare et tegn på at du får noe igjen for medlemskapet på treningssenteret, men våte flekker under armene er ubehagelig. Ta kontroll over svetten, og se hvordan du unngår vond lukt.
SVETTE – Selv om det er helt naturlig å svette, er det få som liker dunstende skjolder under armene.
Det ligger ofte en hensikt bak hvordan kroppen er skapt fra naturens side. Når svetten siler, er det biologiens smarte måte å senke kroppstemperaturen på.
Plaget av skjolder på klærne? Her får du hudlegens råd om hvordan du kan redusere både svette- og luktproduksjonen.
Svette er ikke bare et plagsomt biprodukt av fysisk aktivitet – den er både sunn og livsviktig.
Kroppen har to–fire millioner svettekjertler som hver dag produserer flere liter svette. Du svetter mest der du har flest svettekjertler, og det er i armhulene, i håndflatene og på fotsålene.
Svette består av vann, salt, urinstoff, det bakteriedrepende stoffet dermicidin og luktstoffer, og har tre formål: avkjøle, rense og desinfisere.
Det er ikke all svette som har den karakteristiske skarpe lukta som river i nesa. Det finnes nemlig to typer svettekjertler. De såkalt ekkrine svettekjertlene sitter overalt og produserer en klar, tynn og nesten luktfri svette. De skal først og fremst avkjøle kroppen.
De apokrine svettekjertlene produserer en tjukkere svette som er rik på fett og proteiner. Denne svetten fordamper ikke så lett, og når den brytes ned av bakterier i huden, dannes det ammoniak og svovelholdige forbindelser. Det er dem som gir det vi forbinder med en skarp svettelukt.
ORANSJE = Den tjukkere apokrine svetten flyter ut ved armhulene, baken og kjønnsorganene.
BLÅ = Den tynne ekkrine svetten skilles ut overalt, og er mest konsentrert på hender og føtter.
Noen svetter ekstremt mye. Her er de vanligste årsakene til kraftig svetteproduksjon:
Kjønn: Kvinner har flere svettekjertler enn menn, men deres svettekjertler er mer aktive, og derfor svetter de ofte mer enn oss.
Overgangsalderen: Hetetokter i overgangsalderen er en vanlig årsak til kraftig svetteproduksjon. Hetetoktene skyldes at kroppen produserer mindre av hormonet østrogen. Det gjør den mer følsom for temperatursvingninger, og mange får hetetokter av varierende omfang.
Les også: Kom lettere gjennom overgangsalderen med trening
Mat og drikke: Jo sterkere mat du spiser, jo mer øker kroppstemperaturen. Det setter i gang svetteproduksjonen, slik at kroppen blir avkjølt. Kaffe og te har samme effekt, mens matvarer som løk og hvitløk gjør at kroppen danner stoffet allyl methyl sulfid, som gir en skarpere lukt.
Overvekt: Jo mer du veier, jo mer svetter du ofte. For overvektige krever bevegelsene ekstra mye energi. Kroppen blir varmere, og det aktiverer hele klimaanlegget og gjør at svetten siler.
Stress og angst: Når du er presset, øker produksjonen av stresshormonene adrenalin og kortisol. Kroppen blir overopphetet og produserer svette for å bli avkjølt.
TEST: Er du stresset?
Hyperhidrose: Hvis du er en av de anslagsvis 150 000 nordmenn som lider av hyperhidrose, er svettekjertlene overaktive, og du svetter opptil fem ganger mer enn gjennomsnittet. Tilstanden er ufarlig, men ganske plagsom. Kontakt hudlege hvis du tror at du har hyperhidrosis.
Sykdom: Plutselig og uforklarlig svette kan skyldes en under- liggende sykdom som for eksempel høyt stoffskifte og type 1-diabetes. Hvis svettetoktene kommer om natta, er det grunn til å være ekstra oppmerksom og gå til lege straks. Blant annet blod- og lymfekreft kan nemlig gi kraftig nattesvette.
Bivirkning av medisiner: Spesielt såkalt trisykliske antidepressiva som brukes mot angst og depresjon, har økt svette som bivirkning. Også ADHD-medisiner og hormonbehandlinger kan føre til at man svetter ekstra mye.
Heldigvis er det flere ting du kan gjøre selv for å hindre at svetten pipler fram. Her er noen knep som vanligvis fungerer:
Hvis svettetoktene skyldes stress, så sett av litt tid hver dag til yoga, avslappende pusteøvelser eller en enkel meditasjon for å roe psyken.
Reduserer forbruket av alkohol, kaffe og te, som stimulerer svetteavsondringen.
Bruk en antiperspirant-deodorant. Den hindrer at svetten renner ut av svettekjertlene, og kan også brukes på hender og føtter.
Velg lette og luftige klær som gjør at huden får puste, slik at den kan kvitte seg med varmen.
Dusj hver dag, og bruk såpe. Det reduserer ikke svettemengden, men fjerner de bakteriene på huden som bidrar til å skape dårlig lukt.
Det er ganske naturlig at svetten begynner å lukte når den kommer i kontakt med bakteriene på huden, men hvis du vil unngå det, kan du prøve disse metodene:
VANLIG DEODORANT: Deodoranter og antiperspiranter er ikke samme produkt. Mens aluminiumssalt i antiperspiranten spærrer for svedkirtlerne, så sveden ikke kan rende ud, så fjerner deodoranten selve bakterierne på huden. Deodoranten fjerner altså lugten, men ikke de våde plamager.
ANTIPERSPIRANTER: Deodoranter tilsatt aluminiumssalt kalles «antiperspiranter». De tetter utgangen til svettekjertlene, slik at ikke svetten kan piple ut. Man har tidligere mistenkt at aluminium kan øke risikoen for brystkreft, men denne bekymringen ble avvist av EUs vitenskapskomité i 2020.
SINK: Hvis du vil bekjempe svetten på en naturlig måte, kan du prøve sinkoksid. En fersk studie har undersøkt effekten. Testpersoner fikk påført sinkoksid i den ene armhulen og et placebomiddel i den andre. Resultatet viser at sinkoksid hemmer veksten av de bakteriene som forårsaker svettelukt.
KOKOS: Ren kokosolje har antibakterielle egenskaper. Den bekjemper luktproblemet på mer eller mindre samme måte som sinkoksid og klassiske deodoranter: ved å fjerne bakterier på huden, slik at det ikke oppstår svettelukt.
Hvis du er veldig plaget av våte flekker, kan du gå til legen for å få hjelp til å redusere svetteproblemet. Spesielt hvis du har hyperhidrosis – overaktive svettekjertler – eller hetetokter fordi du er i overgangsalderen, kan du ha nytte av behandling. Hvis svetten i stedet skyldes en underliggende sykdom, overvekt eller psykisk ubalanse, må du ta tak i det.
Sprøyter med botox brukes mot lokal svetteutsondring i for eksempel armhuler og håndflater, og på føttene. Botox lammer de nervene som styrer svettekjertlene, og reduserer svetteutsondringen på de stedene som blir behandlet. Det er ikke usunt, for du kan fremdeles svette på resten av kroppen.
Hvis du svetter på større områder av kroppen, kan du få en pillekur med legemidlene antikolinergika eller glycopyrrolat. Begge hemmer nerveimpulsene og reduserer aktiviteten i svettekjertlene. Medisinen kan ha bivirkninger som munntørrhet, hodepine, trøtthet og slørete syn.
Hvis den kraftige svetten skyldes overgangsalderen, kan det hjelpe med preparater som inneholder hormonene østrogen og gestagen. Behandlingen kan ha bivirkninger i form av blant annet hodepine og vektoppgang. Hormonene gir en viss økt risiko for brystkreft, og denne risikoen forsvinner ikke igjen hvis du har tatt hormoner i mer enn fem år.
Dersom du bare svetter på noen få, avgrensede områder, kan du prøve mikrobølgebehandling. Her foretas en kontrollert oppvarming av underhuden som ødelegger svettekjertlene og reduserer svetteproduksjonen permanent.
Gå til legen hvis:
Kilde: Flemming Andersen, ph.d. og spesiallege i hudsykdommer
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 11/2023