Musikk påvirker hver celle i kroppen
Mozart eller Metallica: Ny forskning viser at musikk påvirker oss mye mer enn tidligere antatt og beskytter mot en rekke sykdommer.
En beroligende spilleliste kan være like effektivt som massasje.
© iStock
Trodde du at det bare var ørene og hjernen som hadde glede av musikk? I så fall vil du bli gledelig overrasket. Hver gang du setter på favorittmusikken din, forplanter tonene seg til alle deler av kroppen og bygger deg opp innenfra. Du presterer bedre fysisk, bekjemper sykdom og stress mer effektivt og restituerer fortere etter en tøff treningsøkt.
Forskere over hele verden studerer hva som er årsaken til at musikk virker så sterkt på oss, og hvordan vi kan utnytte fenomenet som en slags lovlig doping, akustisk vitaminpille og alternativ til medisin.
– Det er f.eks. ny kunnskap at musikk ikke bare påvirker følelsene, men også kan behandle fysiske lidelser, forteller psykologiprofessor Daniel J. Levitin ved McGill University i Montreal, Canada. Han er en av verdens ledende forskere på musikk og helse, og er både selv musiker og konsulent for mange verdensstjerner.
Musikk til treningen øker prestasjonsevnen
– Musikk styrker immunforsvaret og bekjemper stress. Når vi hører på et musikkstykke, danner vi flere antistoffer av typen IgA via plasmaceller i tarmveggen, som beskytter mot infeksjoner. Det får immunforsvaret til å øke produksjonen av naturlige dreperceller, som bekjemper bakterier og kanskje også kreftceller. Samtidig synker mengden av stresshormonet kortisol i blodet, og det er svært positivt, forteller Daniel J. Levitin til I FORM.
Studier viser dessuten at musikk demper bekymring og stress bedre enn medisin hos pasienter som skal opereres. Musikk kan altså med fordel benyttes som supplement til den øvrige behandlingen.
Favorittlåtene virker best
Men hva slags musikk skal jeg velge for å få alle disse gode virkningene? tenker du kanskje. Det har Daniel J. Levitin et overraskende svar på.
– Det er helt subjektivt og individuelt hva man bør lytte til. Det finnes ikke ett musikkstykke eller én bestemt sjanger som garantert vil framkalle den ønskede effekten. Det ett menneske finner stimulerende og oppkvikkende, virker kanskje mer avslappende eller direkte irriterende på et annet. Først og fremst gjelder det å velge musikk du liker godt. Hører du mye på musikk, vil du etter hvert utvikle en god følelse for hva som virker oppkvikkende og beroligende, hva som bedrer konsentrasjonen når du skal løse en oppgave eller hva det måtte være, forteller Daniel J. Levitin.
LES OGSÅ: Test av hörlurar – hitta de bästa för dig
Levitin understreker at forskningen på dette feltet er komplisert, ettersom det er vanskelig å skille effekten fra den sosiale sammenhengen musikken er satt inn i. Sørgelig musikk kan f.eks. skape positive følelser hvis du liker den og hører den i en hyggelig sammenheng. Mens forskerne jobber videre, får du bare prøve deg fram og lage personlige spillelister med favorittmusikken din.
Vil du yte litt ekstra når du trener, så velg musikk med høyt tempo.
Dette gjør musikken
Musikk kan påvirke deg positivt i svært mange situasjoner.
Her er åtte eksempler på hva du kan oppnå.
Bedre humør
Hvis du er nedstemt og trenger litt oppmuntring, er det faktisk ikke så viktig hvilken sang du velger å lytte til, viser forskning ved Kent's School of Psychology i England. Du kan like gjerne komme i bedre humør av å lytte til sørgelig musikk som til en glad låt. Det avhenger av hva som er formålet med å lytte. Hvis du hører på musikk for å komme i bedre humør, vil det skje, uansett hvilken musikk du har valgt. Velger du derimot en bestemt sang fordi den minner deg om en trist begivenhet, blir du lei deg og nedstemt.
Musikken: Ikke viktig. Det som betyr noe, er hva du har bestemt deg for å oppnå med musikken.
Musikk får deg til å løpe lenger
Les også: Moodtracking – slik kommer du i gang
Mindre smerter
Forsøkspersoner som blir utsatt for kortvarig og ufarlig smerte, opplever den som mindre ille når de lytter til Mozart enn når de ikke hører på musikk. Det viser studier foretatt ved Center for Funktionelt Integrativ Neurovidenskab i Aarhus. Også naturlyder som ofte forbindes med noe positivt, demper smertene. Musikk har også vist seg å ha en gunstig effekt på kroniske muskelsmerter når man har sykdommen fibromyalgi. Smerten er mindre ubehagelig og intens når pasientene hører på musikk. Bruk av smertestillende medisin som morfin kan reduseres med opptil 50 prosent når pasienter lytter til musikk. Skal man opereres med lokalbedøvelse, kan musikk ta oppmerksomheten bort fra smertene og lyden av instrumentene, som kan gjøre mange nervøse.
Musikken: Det viktigste er at du oppfatter musikken som behagelig og avslappende. Mozart er et godt valg.
Vektreduksjon
Dunkende rytmer får deg ubevisst til å spise mer, mens stille musikk og dempet belysning gjør deg avslappet, slik at du spiser langsommere. Da får kroppen tid til å registrere at du er mett, og du unngår å spise for mye, slik at du totalt sett får i deg færre kalorier.
Musikken: Rolig musikk.
Mindre stress og angst
Dempet musikk i rolige omgivelser kan få deg til å senke skuldrene. Musikk i lavt tempo og toneleie reduserer nemlig stress og angst, både i hverdagssituasjoner og hvis du er nervøs før et tannlegebesøk eller en tale du skal holde. Bråkete musikk med rask takt vil derimot øke pulsen og kan gjøre deg mer stresset. En sammenlignende undersøkelse viser faktisk at musikk virker omtrent like beroligende som massasje eller et varmt bad.
Musikken: Stille musikk i rolig tempo.
Bedre søvn
Rolig musikk er verdens beste sovepille. Det gir bedre søvnkvalitet og demper de depressive symptomene som kan komme når man sover dårlig. Det viser tester med klassisk musikk der man sammenlignet resultatet med bruk av lydbøker.
Musikken: Rolig og harmonisk, og gjerne klassisk musikk.
Mindre uro
Mange har nok følt seg litt nervøse når de kommer på sykehus. Også her kan musikk ha god effekt: Barn i alderen 3–11 år føler mindre smerte og er mindre urolige på legevakten hvis de hører musikk når de er der, rapporterer forskere ved University of Alberta. Dessuten viser undersøkelser at musikk kan lindre angst, smerte og tristhet, og gi bedre livskvalitet til kreftpasienter på sykehus.
Musikken: Rolig musikk.
Bedre fysisk prestasjon
Du følger ubevisst tempoet i musikken når du trener. Løper du f.eks. i takt med musikk som har en litt raskere rytme enn du normalt holder, setter du automatisk opp farten. I en undersøkelse gikk treningsintensiteten ned når tempoet i en bestemt låt ble satt ned uten at deltakerne visste det. Omvendt trente de ubevisst hardere når den samme låten ble spilt fortere. En annen undersøkelse viser at syklister kjørte 11 prosent lenger med musikk på ørene sammenlignet med syklister som kjørte uten musikk.
Musikken: Farten er avgjørende. Raskere tempo gir høyere treningsintensitet.
Oppskrift: Hard workout-smoothie
Raskere restitusjon
Etter trening restituerer du fortere hvis du lytter til musikk. Det viser undersøkelser av personer som løp på tredemølle. Man så på hvordan blodtrykket og pulsen sank raskere, og deltakerne fikk fortere følelsen av å ha hentet seg inn når de hørte på stille og rolig musikk.
Musikken: Rolig musikk i et angsomt tempo. Det virker faktisk enten du liker musikken eller ikke.