Henger toleranseevnen sammen med alder? Eller er det andre faktorer som spiller inn? Se psykologens svar og sjekk din egen toleranseevne i testen vår.
HVILKEN UTGAVE AV DEG SELV – blir du med alderen? En gladere og mildere person? Eller en mer skeptisk og mindre tolerant?
Jeg er fullstendig klar over det. Inni meg bor det en liten – og ganske irriterende – politibetjent.
En betjent som irriterer seg over syklister som ikke gir signal på sykkelveien. På hundeeiere som ikke plukker opp etter hundene sine. Over kolleger som ikke sorterer avfallet riktig. Og så videre.
Betjenten har nok alltid bodd der, men det er som om hun begynner å bli strengere med alderen. Og det er irriterende. For ingen liker en pågående politibetjent. Ikke engang jeg selv.
Les også: Lær deg å skru ned klagingen
Men er det noe i det? Blir vi mindre tolerante med alderen? Eller er det bare meg? Det er det jeg og min indre politibetjent lurer på.
Derfor ringte vi Anna Aamand, som ikke bare er psykolog, men også eldrepsykolog, eller mer korrekt: spesialist i gerontopsykologi.
Svaret kommer prompte. "NEI", sier Anna Aamand – "man kan ikke si at vår toleranseevne avtar når vi blir eldre."
"Verden er ikke så enkel. Og faktisk er spørsmålet i seg selv ganske aldersdiskriminerende", påpeker hun - altså diskriminerende overfor eldre mennesker.
Oops!
Da beklager jeg raskt – men så skynder jeg meg også å understreke at jeg selv er 56 år, og at jeg jo nettopp har tatt utgangspunkt i meg selv.
Heldigvis er Anna Aamand selv ganske tolerant, og hun utdyper gjerne.
“Noen blir mer tolerante med alderen, andre blir mindre”— Gerontopsykolog Anna Aamand
“Det avhenger av en lang rekke faktorer, og du kan ikke generalisere her”, tilføyer hun.
Anna Aamand mener faktisk ikke at vi i det hele tatt kan deles inn i tolerante og ikke- tolerante mennesker. Men at vi kan være mer eller mindre tolerante. Dette gjelder både generelt og i konkrete situasjoner her og nå, der vi kan bli utfordret på overskuddet vi har eller – som psykologen kaller det – vår reservekapasitet.
Det er for eksempel den man går på – eller går tom for – når man om kvelden etter en travel arbeidsdag og flere netter med dårlig søvn forgjeves forsøker å putte barn nummer tre til sengs.
"Den toleransen kan gå tom hos oss alle", påpeker psykologen, så i denne artikkelen fokuserer vi på den generelle toleransen.
Før Anna Aamand utdyper poengene sine, vil jeg ta en kjapp tur innom forskningsverdenen, for er det noen som har forsket på om personlighet og toleranse endrer seg med alderen?
Det er det. Det finnes for eksempel en studie fra 2022 som konkluderer med at vi blir mer vennlige og fornøyde med livet når vi blir eldre.
Motsatt viser en annen studie fra 2023 at vår kognitive fleksibilitet avtar, noe som kan føre til at vi blir mer fastlåste i våre synspunkter og mindre tolerante overfor andres ulikheter.
Toleranseevnen kan altså gå begge veier – akkurat som Anna Aamand sier. Men hva er det som avgjør om du og jeg beveger oss i den ene eller den andre retningen?
Som det ofte er med vanskelige spørsmål, er svaret ikke så enkelt. Men hvis du vil ha psykologens oppskrift på hvordan du får de beste forutsetningene for å bli et tolerant menneske, får du her hennes forslag i et nøtteskall.
Hvis du synes dette er en litt for kort nok oppsummering, skal vi utdype det her. Og vi begynner der det hele faktisk starter. I barndommen og i genene dine.
Genene kan du selvfølgelig ikke gjøre noe med, og her er verden rett og slett urettferdig. Noen av oss er rett og slett født med dårligere kort på hånden enn andre.
Psykolog Anna Aamand peker på personlighetstrekk som engstelighet og nervøsitet, som ofte går i arv fra generasjon til generasjon.
"Dette fører ofte til at man blir mer forsiktig og beveger seg i trangere sirkler i livet. Man får ikke prøvd så mange ting som andre og får ikke de samme opplevelsene. Og det kan føre til at man blir mindre inkluderende", forklarer hun.
Genene dine har også stor betydning for den fysiske helsen din, og hvis du rammes av alvorlige sykdommer i løpet av livet, kan det også påvirke toleranseevnen din. Det samme gjelder den intellektuelle kapasiteten din, som du også er født med.
Ifølge Anna Aamand er trygghet i barndommen en avgjørende faktor, og selv om du ikke kan endre dette i dag som voksen, kan det hjelpe deg til å forstå hvorfor du reagerer som du gjør.
"En trygg barndom, der du har fått støtte, oppmuntring og lykkes med noe, gir deg mot til å prøve noe mer. Det i seg selv genererer nye erfaringer og nye opplevelser. Og det sier seg nesten selv at det fører til større toleranse", sier hun og fortsetter:
"Omvendt, hvis du har hatt en barndom der du hele tiden ble satt på plass og holdt nede, påvirker det måten du forholder deg til verden på."
Anna Aamand understreker at trygghet ikke må forveksles med å pakke barna inn i bomull. Det kan føre til veldig forsiktige barn som er redde for å prøve noe.
“For å klare seg i verden, må du møte noen humper i veien, komme deg gjennom dem og få erfaring”.— Gerontopsykolog Anna Aamand
“Det bidrar til å utvikle deg og gjøre deg robust,” sier hun, og påpeker at det er viktig med litt støtte og oppbacking i disse humpene.
Heller ikke her er verden rettferdig, for ikke alle er født inn i et sterkt nettverk. Anna Aamand understreker imidlertid at forskning viser at det bare er én stabil voksen som skal til for å bryte en negativ sosial arv for et barn. For eksempel en nabo, en lærer eller en fotballtrener.
"Det handler mye om hvordan vi har blitt møtt gjennom de påkjenningene og utfordringene vi møter. Har du måttet dra deg selv opp etter støvelstroppene hver eneste gang uten støtte, eller har noen hjulpet deg opp?" sier psykologen.
Hvis du har fått hjelp til å håndtere motgang, er det lettere å velge dine kamper med omhu, og være overbærende med det som egentlig ikke er viktig. Det ser man for eksempel hos mennesker som har mistet noen eller vært gjennom en alvorlig sykdom.
"Noen blir tydeligere på hva som er viktig for dem å gjøre med livet sitt. Og de blir flinkere til å se stort på ting som de kanskje tidligere har vært opprørt over. Mens andre sier: Å, nå skjedde det også meg, og nærmest dyrker det negative", sier Anna Aamand.
Du kan ikke endre på forholdene i livet ditt frem til nå. Men hvis du ønsker å jobbe med egen toleranseevne i fremtiden, er det absolutt mulig, mener Anna Aamand.
"Du må på en måte gi deg selv et ultimatum og si: Hvordan vil du at resten av livet ditt skal være?" sier hun, og legger til:
“Vil du samle på negative opplevelser og dyrke dem? Eller vil du jobbe med pytt-pytt-knappen din?”— Gerontopsykolog Anna Aamand
Hvordan du faktisk jobber med pytt-pytt-knappen kan være veldig individuelt. Men det første steget er å ta beslutningen.
Hvis din manglende toleranseevne handler om din innstilling til andres holdninger og handlinger eller nye trender i samfunnet generelt, er en god start å øve seg på å lytte.
"Du kan bestemme deg for at du i det minste vil lytte til andre synspunktet i stedet for å avfeie dem uten videre. Med andre ord, virkelig lytte og vurdere hva de sier. Du trenger ikke å svare eller kjøpe det med en gang. Men du kan lytte og vurdere", sier Anna Aamand og kommer med også et annet råd.
"Hvis du ofte tenker negative tanker om andre, er det en god øvelse å sette deg inn i deres situasjon og tenke: Hva om det var meg? Det kan bidra til å øke forståelsen og inkluderingen din", sier hun.
For min egen del nikker jeg i fullstendig enighet, og håper at min indre politibetjent lytter. Jeg tror hun kan lære noe her.
Eller er det rom for forbedring? Psykolog Anna Aamand har satt sammen fire spørsmål som kan gi deg en pekepinn på hvor tolerant du er.