Ingen har lyst til å bli kalt egoistisk, men menneskets selvpromoterende trekk har ført til mange fremskritt. Forstå hva som driver deg mot maktens tinder, og lær å gjøre det på en hensynsfull måte.
LÆR Å TEMME ditt indre egodyr, så du ikke risikerer å miste flokken av syne i iveren etter å oppnå suksess.
Vi kjenner alle historien om forfedrene våre, som ikke ville overlevd én dag på savannen uten å samarbeide om å skaffe mat, ly og trygghet. Så ja, flokkdyret er essensielt for artens overlevelse.
Men visste du at den andre siden av menneskets natur – egodyret – er minst like viktig?
– Hvis flokkdyret hadde fått lov til å styre, hadde vi aldri kommet så langt. Mens flokkdyret sikrer overlevelse, garanterer egodyret struktur og fremdrift i flokken, forklarer adferdsekspert Henrik Tingleff, og legger til at alle mennesker har begge karaktertrekk.
Les også: Få mer energi med denne morgentreningen
Du skal altså ikke ha dårlig samvittighet for å sette deg selv først i enkelte situasjoner – for det gagner ofte også fellesskapet på lang sikt.
Tenk bare på når det skal planlegges store familiesamlinger eller et utdrikningslag – da trengs det at noen tar ledelsesbeslutninger.
Hva kjennetegner egodyret?
– Det er den siden av oss som ikke søker inn i flokken, men opp i flokken. Der vi kan få mer innflytelse, tilgang til flere ressurser og høyere status, sier Henrik Tingleff.
– Faktum er at mennesket alltid har levd i hierarkier. Vi trives best der vi vet hvilke beslutninger vi selv kan ta, og hvor en leder tar over, utdyper han.
Les også: Tillitsfull eller mistroisk? Mønsteret ditt dannes i barndommen
– Egodyret spiller på disse markørene for å få andre til å tro at de er dyktigere enn de egentlig er. På den måten klatrer de høyere i hierarkiet, sier Henrik Tingleff og fortsetter:
– Så hvis du vil frem i verden, lønner det seg altså mer å ta plass i et selskap enn å være den mest kompetente.
Vår primathjerne sørger for at den som “lager mest lyd” blir belønnet med høyere status.
Din gamle hjerne har med seg flere logikker fra fortiden som fortsatt fungerer i dag. Egodyret går for eksempel gjerne langt for å forsvare sitt territorium.
Det er derfor du skyter tilbake hvis noen utfordrer dine meninger eller din posisjon. Det kan for eksempel være hvis en kjent synes barnet ditt bruker for mye skjermtid, om noen korrigerer øvelsene dine på treningssenteret, eller når du får kritikk på jobben.
Les også: 7 sunne skjermvaner som hjelper deg å styre bruken
– Når vi utfordres på vår oppfatning, reagerer vi som våre forfedre: Vi forsvarer territoriet. Når det skjer, vil vårt indre egodyr angripe andre eller heve seg selv, sier adferdspsykologen.
Så når du blir presset opp i et hjørne, vil du gjerne svare: «Hva vet du om det?» eller «Nå synes jeg du forenkler tingene ganske mye», i stedet for å ta til deg kritikken.
Generelt er egodyret sterkt opptatt av hva som skjer mellom mennesker i deres konstante søken etter status.
– Når vi søker status, bruker vi mye tid på å sammenligne oss med andre. Det vi har, er kun noe verdt i forhold til hva andre har, sier Henrik Tingleff.
Les også: Disse 4 rådene kan temme din indre narsissist
En BMW er bare kul så lenge de andre bilene på veien er dårligere. Og hvis naboen får 10 000 kroner mer i månedslønn, føles det som om vi selv har tapt 10 000 kroner.
Det ligger en sterk drivkraft i å oppnå ikke bare mye, men mer enn andre.
Les også: Derfor blir du misunnelig og bitter
Alt i alt er ditt indre egodyr konstant på jakt etter nye erobringer – bedre jobb, mer eksklusivt forbruk, flere innflytelsesrike venner og så videre – og derfor alltid i utvikling. Det er en stor drivkraft.
Bare du ikke blir så opphengt i din egen suksess at du glemmer fellesskapet – som selv den mest hardbarkede individualist er avhengig av.
Trenger du å justere litt, får du her atferdsekspertens gode råd.
KILDE: Henrik Tingleff, atferdspsykolog, forfatter og foredragsholder