6 vanlige spørsmål om brus
Blir vi avhengige av brus, og kan vi få kreft? Se hva som er sant når det gjelder den brusende drikken som mange av oss elsker.
BOBLER – Hver nordmann drikker i snitt to liter brus i uka.
© iStock
Selv om brus smaker godt og kan føles himmelsk leskende, er det ikke mye positivt å si om den leskende drikken når det gjelder effekten den har på kroppen. Brus inneholder masse sukker (eller søtningsmidler) og null vitaminer og mineraler, og hører derfor til i kategorien «tomme kalorier» sammen med f.eks. godteri og alkohol.
Men hvor ille er boblene for helsa? Vi har bedt en matvareekspert og seniorforsker om å kjøre en faktasjekk på noen av de vanligste spørsmålene om brus.
1 Kan man få kreft av brus?
NEI. Det finnes ikke vitenskapelige bevis for at verken vanlig brus eller lettbrus kan være en direkte årsak til kreft. En fransk studie fra 2022 med 100 000 deltakere er den første som har funnet en sammenheng mellom kreft og et høyt inntak av kunstige søtningsmidler.
Resultatet er imidlertid høyst usikkert, og det kan også forklares med at mange overvektige er storforbrukere av lettbrus. Overvekt er nemlig en velkjent grunn til vanlige kreftformer som tykktarmskreft og brystkreft. Et høyt inntak av sukkersøtet brus kan imidlertid være en indirekte årsak til kreft hvis du ikke passer på mengdene.
2 Skader også lettbrus tennene?
JA. Både vanlig brus og lettbrus inneholder mye syre, som etser på tann-emaljen og gjør tennene svært utsatt for syreskader.
Når det gjelder hull i tennene, er likevel lettbrus et bedre alternativ enn sukkersøtet brus og saft, for her er sukkeret den største synderen.
Les også: Sju gevinster når du kutter ut sukker
pH-verdier i
- Vann: 7
- Saft: 3
- Cola uten sukker: 2,7
- Vanlig cola: 2,4
- Sitron: 2,3
Alt med en pH-verdi under 5,5 virker etsende på tennene.
BOBLER Ja, vi elsker brus, men hvor høy pris må vi betale for vår kjærlighet til boblene? Les hva en overlege og en matvareekspert mener.
3 Kan man bli avhengig av brus?
NEI – ikke i fysiologisk forstand. Det er i hvert fall ikke bevist at det er noe i brus som gjør at vi blir avhengige av den på samme måte som av for eksempel røyk og kokain.
Hvis du våkner midt på natta og får ufattelig lyst på en brusende drikk, har det trolig mest med vaner og preferanser å gjøre.
4 Er brus verre enn godteri?
BÅDE OG Godteri inneholder mye mer sukker og langt flere kalorier enn brus.
Mens 100 gram godteri inneholder cirka 350 kalorier, inneholder 100 gram sukkersøtet brus «bare» 40 kalorier. Du kan imidlertid innta mye mer brus enn godteri uten å bli mett.
Det betyr at det er mulig å få i seg større mengder energi og sukker på kortere tid ved å drikke sukkersøtet brus, forklarer matvareekspert Jeppe Matthiessen.
– Sukker i oppløst form gir en kort metthetsfølelse.— Jeppe Matthiessen, matvareekspert og seniorrådgiver
SØTSAKER – Hver nordmann drikker i dag over 100 liter brus i året, men over halvparten er uten sukker. I tillegg spiser vi nesten 9,5 kilo sjokolade hver.
5 Får man oppblåst mage av brus?
JA. Brus og andre kullsyreholdige drikker som for eksempel energidrikker og farris, kan gi ekstra mye luft i magen og tarmen. Det kan lett føre til at du føler deg oppblåst, og noen ganger kan det ende med mageknip.
Les også: Bli kvitt luft i magen - SLIK!
6 Øker lettbrus søtsuget?
KANSKJE. Det er en utbredt teori at søtningsmidler lurer kroppen til å tro at den får sukker, og dermed øker lysten på mer søtt. Mens noen studier finner belegg for påstanden, er det minst like mange som peker i motsatt retning.
Les også: To søtstoffer er kanskje ikke fullt så ufarlige som vi trodde
Det er altså ikke godt dokumentert at kunstige søtningsmidler påvirker verken appetitten eller søtsuget. Seniorrådgiver Jeppe Mathiessen utelukker likevel ikke at det kan ha en effekt på noen.
– Vi vet at søtningsmidler har en mye mer konsentrert smak enn naturlig sukker, så det kan godt være at noen lettbrusdrikkere venner seg til en søtere smak og derfor får lyst på mer søtsaker, sier han.