Mange har et inderlig kjærlighetsforhold til brus, som vi dyrker daglig. Men hvor høy er prisen vi må betale, og spiller det noen rolle om det er snakk om lettbrus eller den vanlige, sukkersøte varianten?
BOBLER – Brus er et ultrabearbeidet produkt som er fullt av tilsetningsstoffer.
Fra mars 2021 til februar 2021 ble det solgt 560 millioner liter brus i Norge, viser tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen. Det vil si at vi i snitt kjøper 100 liter brus i året og at hver og en av oss drikker i underkant av to liter av de brusende godsakene hver eneste uke. Og da har vi ikke tatt med svenskehandelen og den brusen vi kjøper på restauranter og kafeer. Med andre ord: Vi elsker brus.
Men ikke all kjærlighet er bra for oss ...
Landets tannleger får inn stadig flere pasienter med syreskader, og de mener at det henger sammen med det økte brussalget. Rådet fra Helsedirektoratet er klart: Barn og unge bør ikke tilbys drikke som bidrar til inntak av verken tilsatt sukker eller søtningsmiddel.
Det er ikke satt noen grense for hva som er skadelig – vi anbefales bare å unngå det i størst mulig grad. For selv om brus smaker godt og kan føles direkte himmelsk, er det faktisk ingenting positivt å si om den leskende drikken – i hvert fall ikke når det gjelder den effekten den har på kroppen din.
Brus bidrar verken med vitaminer, mineraler eller fiber, og hører til i kategorien «tomme kalorier» sammen med godteri og alkohol. Hvis du drikker mye brus, er det et faktum at du har økt risiko for både overvekt og lidelser som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og høyt blodtrykk.
– Brus er noe vi ofte bare legger oppå alt annet vi får i oss i det daglige, og derfor øker et høyt inntak risikoen for å bli overvektig— Jeppe Matthiessen, matvareekspert og seniorrådgiver
De siste årene har salget av sukkerfrie varianter økt til nye høyder her hjemme, og Norge er det første landet i verden hvor lettbrus nå står for over halvparten av brussalget. Men betyr det at vi bare kan helle den i oss uten tanke på eventuelle skadevirkninger?
Hvis du først og fremst er redd for å legge på deg, ser det ut til at lettbrus er bedre enn sukkersøtet brus. Flere studier viser nemlig at sukkerfri brus ikke i seg selv gjør at du legger på deg.
Det viser for eksempel et eksperiment hvor 47 personer skulle drikke enten én liter sukkersøtet brus eller én liter lettbrus, melk eller vann per dag. Etter seks måneder var gruppa som drakk sukkersøtet brus de eneste som hadde lagt på seg.
Les også: Kalorikalkulator – Hvor mange kalorier trenger jeg?
I tillegg var mengden skadelig fett i leveren, bukhulen og blodet doblet. Det samme gjaldt ingen av dem som hadde drukket lettbrus, vann eller melk.
Likevel er det ingen grunn til å overdrive inntaket av lettvarianter heller. Det er nemlig ikke bare det høye sukkerinnholdet som bekymrer forskerne.
– De som inntar store mengder brus, drikker det i stedet for sunne drikkevarer som vann, melk, kaffe og te. Lettbrus bør først og fremst være et alternativ for dem som drikker mye sukkersøtet brus fra før av, og som har behov for å redusere inntaket— Jeppe Matthiessen, matvareekspert og seniorrådgiver
BOBLER Ja, vi elsker brus, men hvor høy pris må vi betale for vår kjærlighet til boblene? Les hva en overlege og en matvareekspert mener.
Skal man tro en stor europeisk studie fra 2019 med over 450 000 deltakere, hvor også nordmenn deltok, lever begge typer brusdrikkere kortere enn andre.
De som drakk to glass eller mer hver dag, hadde 17 prosent økt risiko for å dø for tidlig sammenlignet med dem som drakk maks ett glass i måneden – med eller uten sukker.
Her var det tatt høyde for deltakernes øvrige livsstil, for eksempel om de var overvektige eller røykte.
Les også: Din guide til antioksidanter
Studier som dette kan ikke bekrefte med sikkerhet at det er brusen som har skylda. Brusdrikkere kan ha andre uforutsette usunne vaner felles, og noe kan dessuten være rent tilfeldig. Likevel mener overlege Anne Tjønneland i den danske kreftforeningen at resultatet må tas alvorlig.
– Det tyder på at det er noe i brusen som ikke er spesielt bra for oss – i tillegg til sukker. Brus er et ultrabearbeidet produkt som er fullt av unaturlige tilsetningsstoffer som smaksforsterkere og fargestoffer. Problemet er at vi ennå ikke vet hva disse stoffene gjør med oss.— Anne Tjønneland, overlege og forskningsleder
Ifølge overlegen ligger muligens en del av forklaringen til hvorfor et høyt brusinntak kan forkorte levetiden, i tarmen.
I motsetning til når du inntar vanlig sunn mat, får nemlig ikke tarmene verken fiber eller noe annet godt å jobbe med når du drikker brus. Det gjør dem mer gjennomtrengelige for forskjellige uheldige stoffer.
– Noen studier har allerede funnet sammenheng mellom noen av de stoffene som finnes i brus, og en uhensiktsmessig sammensetning av tarmbakterier. Vi vet at tarmmikrobiomet påvirker hele kroppen og har svært stor betydning for helsa, så dette er definitivt noe vi må holde øye med og forske mer på, sier Tjønneland.
En israelsk studie fra 2022 viser for eksempel at søtningsmidlene sakkarin og sukralose, som finnes i en del lettbrus, kan forstyrre bakteriesammensetningen i tarmen og påvirke blodsukkeret.
Studien finner imidlertid ingen påvirkning av aspartam, som også er et vanlig søtningsmiddel. Slike studier viser også hvorfor det trengs enda mer forskning på effekten av kunstige søtningsmidler og lettbrus, mener matvareekspert Jeppe Matthiessen.
Les også: Sannheten om søtningsmidler – Er kunstige søtningsmidler skadelige?
– Søtningsmidler er ikke én samlet gruppe, og de søtstoffene som brukes i lettbrus i dag, er både risikovurdert og godkjent i EU. Det er ikke funnet bevis for at kunstige søtningsmidler har verken noen positiv eller negativ effekt på risikoen for eksempelvis hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft eller overvekt.
Vi vet at den ikke gjør noe positivt for kroppen, men den er kanskje bra for livskvaliteten, og det er også verdt å ta med når regnestykket skal gjøres opp. Kan du nøye deg med bare ett glass i helgene, på ferie eller i stedet for alkohol? Hvis ja, slipper du trolig unna den helt store regningen. Men dersom forbruket overstiger for eksempel en halv liter i uka, bør du ifølge en del forskere redusere det litt, eller i hvert fall være klar over at regningen kan bli uforutsigbar.