Røde epler
Røde eller grønne epler?

Røde epler inneholder flere antioksidanter, men også noe mer fruktsukker enn de grønne. 

© iStock

10 myter om eplet

Hvilken del av et eple er sunnest, hvordan unngår jeg best sprøytemidler i eplene og kan de faktisk holde deg frisk? Lær mer om vår vanligste frukt.

6. mai 2020 av Martin Kreutzer

Et eple om dagen holder deg frisk 

DELVIS SANT

Myten om at et eple om dagen holder legen unna, er over 150 år gammel. Men ikke før i 2015 undersøkte en gruppe forskere om det egentlig stemmer. De fikk 8000 personer til å fylle ut et spørreskjema, og da fant de faktisk ut at de cirka 10 prosentene som var ihuga eplespisere, gikk en del sjeldnere til legen enn gjennomsnittet. For å bli plassert i eplespisergruppa måtte man spise minst 150 gram eple om dagen. 

Eplespiserne skilte seg fra resten av deltakerne på flere punkter, også når det gjaldt utdannelse og røyking, så konklusjonene må tas med en klype salt. At epler er sunne, er det imidlertid ingen tvil om, siden de bugner av sunne stoffer.

Eplets sterke stoffer

FIBER – Holder mage- og tarmsystemet i toppform og beskytter deg dermed mot visse kreftformer. 

ANTIOKSIDANTER – Styrker immunforsvaret, og det er bra for blant annet kretsløpet.

C-VITAMIN – En avgjørende brikke i oppbygningen av friske hudceller, sener og ledd.

B-VITAMIN – Viktig for nervesystemet og for produk- sjonen av røde blodlegemer.

KARBOHYDRATER – Holder blodsukkeret stabilt og styrker konsentrasjonsevnen.

KALIUM – Viktig for væskereguleringen og blodtrykket.

Hvor mange kalorier er det i et eple? Sjekk i vår kaloritabell

Rødt og grønt eple
© iStock

Røde epler er sunnere enn grønne 

SANT

Hvis sunnhetsgehalten defineres som innholdet av antioksidanter som styrker immunforsvaret, er røde epler mer potente de grønne. Forskjellene er likevel små, og generelt er det vanskelig å skjære alle røde epler – og grønne for den sakens skyld – over én kam. Innholdet av sunne stoffer varierer nemlig ikke bare med fargen, men også med for eksempel sorten og vekstforholdene. 

I snitt inneholder likevel røde epler flere antioksidanter, mens grønne epler ofte inneholder litt mindre fruktsukker og litt mer fiber. Derfor er de grønne bitte litt bedre enn de røde rent slankemessig.

Frukt-guide: Hvilke frukter er best til hva? 

Alle epler er overflatebehandlet med voks

USANT


Det er en myte at alle epler blir overflatebehandlet med voks. Riktignok er denne prosedyren utbredt i land som USA og Asia, men i Europa varierer det veldig om epler vokses eller ikke. 

I Norge er det lov å vokse en del frukt og grønt, inklusive epler etter innhøsting, for å hindre uttørking og sopp- angrep. All slik voks regnes som et tilsetningsstoff, men det er ufordøyelig og tas ikke opp i tarmen. Likevel er ingen av de vokstypene som brukes til konvensjonell frukt tillatt i økologisk produksjon. 

PS: Hvis du finner et norsk eple med et voksaktig lag utenpå, kan det være snakk om et lag som eplet selv produserer for å beskytte seg mot uttørking og bakterier. Vil du ikke spise det, kan du bare skylle det av.

Du kan skylle bort sprøytemidler

USANT

Det er omtrent umulig å bli kvitt alt av sprøytemidler bare ved å vaske eplene, siden en del stoffer trekker for langt inn i skallet. 

I et forsøk testet forskere effekten av å skylle eplet med vann, og sammenlignet det med å vaske det i en natronoppløsning. Det siste viste seg å være mye mer effektivt enn vann, men likevel klarte de bare å fjerne 80 prosent av et av de testede sprøytemidlene etter et 12 minutters natronbad! 

Derfor konkluderte forskerne med at det bare er skrelling som fjerner sprøytemidlene effektivt, men da forsvinner dessverre også de fleste vitaminene.

3 tips for å unngå sprøytemidler

  1. Velg økologiske epler. Da unngår du sprøytemidler og kunstgjødsel.


  2. Velg norske epler. Mattilsynet fant ingen rester av plantevernmidler over grenseverdien i norske epler i fjor. Men vask alltid eplene godt før du spiser dem. 


  3. Fjern skallet på epler med ukjent opphavssted.

Hender som skreller eple
© iStock

Det er mest vitaminer i skallet

SANT

Vil du få mest mulig sunnhet ut av et eple, må du spise skallet. Analyser viser at det skjuler seg svært mye fiber og mange vitaminer, mineraler og ikke minst antioksidanter i skallet. Derfor går du glipp av mye når du skreller eplet. 

Men vær klar over at det også er i og på skallet du finner eventuelle sprøytemidler, bakterier fra andres hender og andre uønskede ting. Sprøytemidlene kan du ikke fjerne helt, men bakterier og lignende kan du få bort ved å vaske eplet og tørke godt av det før du setter tennene i det. Her kan du lese mer om sprøytemidler i maten


Skrott/kjernehus fra eple
© iStock

Skrotten er sunn! 

SANT

En ny studie viser at et vanlig eple kan inneholde over 100 millioner bakterier, og det skal du være glad for, siden bakteriene er av den gode typen som styrker tarmfloraen. 

Analyser viser at det er spesielt i og rundt kjernehuset og i selve frøene det kryr av bakterier, så spis gjerne skrotten. Bortsett fra frøene, som er giftige. 

Den ferske analysen viser også at spesielt nyhøstede økologiske epler har en imponerende bakteriesammensetning. Siden du samtidig slipper sprøytemidler, som beviselig kan ha en negativ innvirkning på tarmsystemet, mener forskerne at økologiske epler er det beste valget. 

Epler har lav klimabelastning

SANT

CO²-regnskapet for epler er veldig lavt – i hvert fall hvis du velger norske epler i høysesongen. For importerte epler kan klimaavtrykket være mye høyere, spesielt hvis de kommer fra ikke-europeiske land, men fremdeles mye lavere enn for animalske matvarer. 

Emballasjen påvirker også regnskapet, så velg gjerne frukt som kan legges i en kurv eller enkel plastpose i stedet for frukt som er pakket inn i masse plast.

LES OGSÅ: Den store emballasjeguiden

CO²-avtrykk for diverse matvarer (målt i kilo CO²-ekvivalenter pr. kilo matvare) 

Oksekjøtt – 22,7

Kylling – 3,0

Jordbær, norske – 0,2

Tomat og agurk – 1,2

Epler, import (ikke Europa) – 1,3

Banan, import – 1,3

Epler, import (Europa) – 0,6

Poteter, norske – 0,4

Epler og pærer, norske – 0,3

Epler kan gi allergi 

SANT

Allergiske reaksjoner på epler skyldes i de fleste tilfeller det allergene proteinet Mal d 1. Det finnes i forskjellige mengder i epler avhengig av eplesorten, og derfor varierer det ganske mye hvor allergene de ulike sortene er. 

Tips ved epleallergi 

  • Spis nyhøstede epler i stedet for epler fra lager. De inneholder mindre Mal d 1. 

  • Skrell eplet – det reduserer innholdet av allergenet. 

  • Varmebehandle eplet. Koking, steking og mikrobølger ødelegger det allergene proteinet. 

  • Velg sorter med lite Mal d 1, for eksempel Belle de boskoop. 

  • Har du bjørkepollenallergi, så ikke spis epler når det er pollen i lufta, for å unngå kryssallergi.

Raspet eple kan hjelpe mot dårlig mage

SANT

Et gammelt kjerringråd mot diaré er å spise et raspet eple. Selv om du ikke kan forvente noe mirakel, kan det faktisk være et forsøk verdt. Epler inneholder nemlig en del pektin, et kostfiber som binder til seg mye vann, og som dermed kan motvirke løs mage. 

På grunn av de vannbindende egenskapene brukes ofte pektin i for eksempel syltetøy for å justere konsistensen. Et ekstra pluss ved eplet er at det inneholder en del sunne bakterier som kan hjelpe de gode tarmbakteriene med å bekjempe de bakteriene eller virusene som er årsaken til mageproblemene. 

Det er flest sunne bakterier rundt selve kjernehuset, så derfor er det kanskje best å mose hele eplet (minus de giftige frøene) til en smoothie i stedet for å følge det gamle rådet om å raspe dem.

Du blir sulten av epler

USANT

Studier viser at epler metter kjempegodt. I et forsøk der forskere ga en større gruppe deltakere et stort eple før lunsj, inntok disse testpersonene færre kalorier totalt sett i løpet av formiddagen enn dem som ikke fikk et et eple som mellommåltid. 

Forskerne utvidet også forsøket til å omfatte en variant hvor deltakerne drakk eplemost i stedet for å spise et eple. Det ga ingen tilsvarende metthetsverdi, og totalt sett fikk disse deltakerne i seg like mange kalorier som dem som ikke spiste noe i det hele tatt mellom frokost og lunsj. 

Forsøket står i kontrast til den opplevelsen en del har av at et eple som mellommåltid faktisk kan gjøre deg mer sulten. Årsaken kan være at fruktsyrene i eplet – på samme måte som magesyren i kroppen – skaper en følelse av sult og lyst til å spise. 

Effekten er imidlertid ikke større enn at forskere i en eldre studie av metthetsverdien til forskjellige matvarer, fant ut at epler, som har en metthetsindeks på 200, ligger i den øvre enden av skalaen. Her var vinneren kokte poteter, som hadde en skår på 323.

STUDIE – et eple gjør at du spiser mindre


Lunsj og ikke noe mellommåltid. Totalt inntak:

1024 kcal


Eple + lunsj. Totalt inntak:

837 kcal


Eplemost + lunsj. Totalt inntak:

1015 kcal

Kilde: National Center for Biotechnology Information

Andre kilder: Om pometet 

Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 8/2020 


Nå målet ditt i 2020!

Kanskje du er interessert i...

Hvordan slapper du av i en hektisk hverdag?


I FORM anbefaler