Ingenting kan ødelegge et godt humør som en omgang diaré. Magen setter en slitsom agenda som innebærer raske skritt frem og tilbake til toalettet, ofte ledsaget av smertefulle kramper.
Men selv om diaré er plagsomt, har det en minst like viktig funksjon. Når tarmen angripes av virus og andre skadelige organismer, går kroppens utrensningssystem i gang og skyller de uvelkomne stoffene ut av fordøyelsessystemet i en fei.
Men tarmsystemets voldsomme hovedrengjøring kan også tappe deg for energi – og hvis diareen varer for lenge, kan den være livstruende.
Vi har alliert oss med Alice Højer Christensen, privatpraktiserende spesialist i medisinsk gastroenterologi, for å se nærmere på hva diaré er, hvorfor vi får det, og hva vi kan gjøre når det rammer. Visste du for eksempel at det er en myte at [cola hjelper mot diaré?] (#kapittel-21)
Den medisinske definisjonen på diaré er at man har tre eller flere tynne avføringer per døgn. Avføringen kan være brunlig, grønnaktig eller gulaktig.
Diaré, som ofte kalles løs mage, mageinfluensa, mageonde eller omgangssyke og matforgiftning, er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom på at det er sykdom i for eksempel fordøyelsessystemet eller i kroppens stoffskifte.
Begrepet diaré kommer fra det greske ordet diarroé, som betyr «å strømme gjennom». Det beskriver svært presist hva som skjer i tarmen når man har diaré: Avføringen skylles rett ut.
Dette gjør diaré til en utmattende tilstand, fordi kroppen mister store mengder væske, mineraler og næringsstoffer sammen med avføringen. Man kan derfor bli ganske svekket av et diaréanfall. For eldre, barn og syke kan tilstanden være alvorlig, og i verste fall kan man dø av diaré dersom man ikke får riktig behandling.
Begrepene løs mage og diaré brukes ofte om hverandre, men det er en liten forskjell i betydning:
Løs mage er et dagligdags uttrykk som man typisk bruker når avføringen er mykere enn normalt, men ikke nødvendigvis hyppig. Det kan være et enkeltstående tilfelle, for eksempel etter et måltid eller i forbindelse med nervøsitet.
Diaré er den medisinske betegnelsen og defineres som hyppig, vannaktig avføring minst tre ganger daglig. Diaré kan for eksempel skyldes infeksjoner, matforgiftning, medisiner, stress eller visse sykdommer.
Fargen på avføringen din forteller mye om hvordan tarmsystemet ditt har det. Spesielt når diaré står på dagsordenen.
🟡 Gul diaré
Om avføringen din er gul kan det tyde på infeksjon eller ufullstendig oppløsning av galle fra leveren.
Er den fettrik, gul/grålig og flyter på vannet i toalettet, kan det være tegn på steatoré (fettdiaré) – det skyldes redusert evne til å bryte ned fett.
⚪ Grå/hvit diaré
Er avføringen din hvit eller grå, kan det skyldes mangel på galle. Dette kan være tegn på sykdommer eller infeksjoner som gallesten eller hepatitt. Den lyse fargen kan også skyldes fett som ikke tas opp, for eksempel ved sykdom i tynntarm, bukspyttkjertel eller lever.
🟢 Grønn diaré
Er avføringen grønnlig, kan årsaken være lik den ved gul diaré – infeksjon eller galle. Den kan også skyldes kosthold, for eksempel mye bladsalat, eller tilskudd som jern eller klorofyll.
⚫ Svart diaré
Hvis avføringen er svart, klistrete og tjæreaktig, kan det være koagulert blod, for eksempel fra magesår. Jerntilskudd kan også gi svart avføring, uten at det er farlig.
🔴 Rød diaré
En frisk rød farge eller blodklumper i avføringen kommer ofte fra nedre tarmsystem, for eksempel ved infeksjoner som campylobacter eller salmonella.
🟤 Brun diaré
Brun avføring er normalfarget. Er diaréavføringen brun, kan det skyldes vanlig virus, mild matforgiftning eller nervøs mage. Lett dehydrering kan også mørkne fargen, uten at det indikerer sykdom.
Man skiller mellom to typer diaré – den kroniske og den akutte.
Akutt diaré er en tilstand med mer enn tre tynne avføringer i døgnet, og den oppstår plutselig. Vanligvis vil det ta 6–24 timer fra smitte til diaréen starter, og tilstanden går som regel over av seg selv i løpet av noen få dager.
Akutt diaré varer alltid under tre uker. Vedvarende diaré utover dette regnes som kronisk diaré.
Hva er symptomene?
I tillegg til tynn avføring oppstår ofte andre symptomer ved akutt diaré, slik som kvalme, magesmerter, feber og generelt ubehag.
Hvorfor får man akutt diaré?
Akutt diaré skyldes typisk en infeksjon med bakterier, virus eller parasitter – derfor kalles den også for akutt infeksiøs diaré. Men andre faktorer, som f.eks. matforgiftning eller stress, kan også utløse akutt diaré.
Har diaréen din gått fra akutt til kronisk, betyr det at du har hatt diaré i mer enn tre uker. Begrepet kronisk betyr altså ikke nødvendigvis at det varer livet ut – det kan også være snakk om langvarig diaré.
Cirka 15 % av alle middelaldrende og eldre personer har kronisk diaré kontinuerlig eller i perioder.
Hva er symptomene?
Symptomene på kronisk diaré er hyppig avføring, tre eller flere ganger i døgnet i mer enn tre uker. Diaréen kan være vannaktig, slimete, fettete, blodig eller inneholde puss.
Kronisk diaré er et symptom på en annen sykdom, og det vil derfor ofte følge med ledsagende symptomer av ulik art.
Det er viktig at du blir grundig undersøkt av legen slik at man kan finne den eksakte årsaken til det langvarige mageproblemet.
Ja, kreft kan gi diaré, men det avhenger av krefttypen og den enkelte pasientens situasjon. Veksling mellom diaré og forstoppelse kan også være et symptom på kreft.
Her er noen av de vanligste årsakene til diaré i forbindelse med kreftsykdom eller kreftbehandling:
Kreft i fordøyelsessystemet
Tarmkreft, spesielt i tykktarmen eller endetarmen, kan påvirke tarmfunksjonen og føre til diaré.
Kreft i bukspyttkjertelen kan forstyrre nedbrytningen av fett, noe som kan gi fet, løs avføring.
Kreftbehandlinger
Kjemoterapi og strålebehandling kan irritere tarmslimhinnen og forstyrre den normale tarmfloraen, noe som ofte fører til diaré.
Immunterapi og enkelte målrettede behandlinger kan også ha diaré som bivirkning.
- Medisiner
Antibiotika og smertestillende medikamenter brukt under behandlingsforløp kan også gi mageproblemer.
Det tar hardt på kroppen å gå gjennom et diaréanfall. Derfor er det viktig at du får riktig mat og drikke mens diaréen pågår og i dagene etter – også selv om du kanskje har kvalme og lite matlyst.
Noen sverger til melkesyrebakterier, men det er ikke nødvendigvis en god idé, forklarer spesialist i medisinsk gastroenterologi Alice Højer Christensen:
– Mange tar melkesyrebakterier før og under utenlandsreiser for å forebygge diaré. Men det finnes faktisk ingen vitenskapelige studier som dokumenterer at det har reell effekt. Tvert imot kan det se ut til at det kan forverre diaréen dersom man spiser melkesyrebakterier mens mageplagene pågår, sier hun.
Les også: Slik påvirker tarmbakterier helsen din
Nei, snarere tvert imot.
Du har kanskje hørt at det er godt å drikke cola når du har vondt i magen, men det er en myte.
Hvis du er på reise et sted der det ikke finnes rent drikkevann, er det absolutt bedre å drikke cola enn vann fra springen.
Men ellers bør du holde deg unna cola når du har diaré. Den inneholder mye sukker, syre og koffein, noe som faktisk kan forverre diaré.
Når du har diaré, er det viktig at kosten er skånsom, lettfordøyelig og væskebindende.
Det handler om å støtte fordøyelsen og unngå å irritere tarmen ytterligere.
Akutt diaré er ubehagelig, men det er også et av kroppens smarte tiltak for å rense tarmen for skadelige mikrober. Derfor bør du generelt la magen gjøre jobben.
Men hvis du er svak, har mistet mye væske eller skal på en lang bussreise, kan det være lurt å bruke et stoppende middel i en kort periode for å bremse tømmeprosessen.
Reseptfrie legemidler som Loperamid er tilgjengelig på apoteket for å øke tiden det tar for avføringen å passere gjennom tarmen. Loppefrøskall som for eksempel produktet Husk kan også brukes. Det gjør avføringen fastere.
Les også: Når skal man ta et avføringsmiddel
Akutt diaré kan ofte håndteres med noen få dager hjemme, og omtrent 95 % av tilfellene går over av seg selv. Det kan likevel være nødvendig å oppsøke lege.
Ved kronisk diaré som varer i mer enn tre uker, er det viktig å få en grundig medisinsk undersøkelse for å finne ut hvilken underliggende sykdom som forårsaker mageplagene.
Oppsøk lege hvis du ...
- Samtidig med diareen får feber og blir sløv.
- får sterke magesmerter, blodige oppkast eller blod i avføringen.
- Blir svimmel eller besvimer.
- Viser tegn på væskemangel som sparsom og mørk urin, munntørrhet og tørste.
- Har diaré som varer i mer enn 48 timer. Du bør få elektrolytt- og væskebalansen din kontrollert.
Det er viktig at du gir legen en grundig redegjørelse for sykdomsforløpet ditt. Hvis diaréen har pågått over lengre tid, bør du føre dagbok over tilstanden din og ta den med til konsultasjonen. Da får du en god oversikt over avføringsmønsteret ditt.
Legen vil vanligvis stille deg disse spørsmålene når du kommer med diaré:
- Hvor lenge har diareen pågått?
- Hvor mange avføringer har du per dag?
- Har du noen idé om årsaken til diareen?
- Føler du deg svak, nedkjørt eller har feber?
- Har du gått ned i vekt uten noen åpenbar grunn?
- Har du vært i utlandet eller spist importert mat?
- Har du store mengder avføring?
- Er avføringen vannaktig?
- Er det blod eller slim i avføringen?
- Har du kramper i endetarmen?
- Opplever du smerter – i så fall hvor?
- Oppstår kvalme og oppkast samtidig med diareen?
- Har du nylig blitt behandlet med antibiotika?
Hvis diareen er alvorlig, akutt eller kronisk, kan det være nødvendig å ta blodprøver.
En avføringsprøve kan bli sendt til dyrkning for å finne ut hvilken mikroorganisme som forårsaker mageplagene. Du kan også bli henvist til en spesialistlege eller et sykehus for en koloskopi.
Hvilken behandling du trenger for diaré, avhenger av hva som utløste magesyken, og om diareen er akutt eller kronisk.
Ofte må man prøve ulike tilnærminger for å finne den behandlingen som fungerer best.
Eldre og barn under tre år med diaré eller oppkast bør alltid oppsøke lege i løpet av en dag eller to. Dette er fordi de er mer utsatt for væsketap og elektrolyttmangel.
Hvis de føler seg slappe og ikke helt seg selv, bør du kontakte legen din snarest.
De fleste gravide sliter mer med forstoppelse enn diaré. Når diaré oppstår, skyldes det som regel midlertidige og ofte ufarlige årsaker, men i sjeldne tilfeller kan det også være tegn på en mer alvorlig tilstand.
Tegn på fødsel
I de siste ukene før fødselen kan noen kvinner oppleve diaré som et tegn på at kroppen forbereder seg på fødselen. Dette skyldes hormonelle endringer og en naturlig utrensing.
Fem typiske årsaker til diaré under graviditet
Hormonelle forandringer
Graviditetshormoner kan påvirke tarmens bevegelser og føre til løs avføring, spesielt tidlig i svangerskapet eller nær fødselen.
Kostendringer
Plutselige overganger til et mer fiberrikt eller sunt kosthold kan gi midlertidig diaré hvis kroppen ikke er vant til det.
Kosttilskudd og vitaminer
Magnesium og jerntilskudd kan virke avførende hos noen gravide.
Matintoleranse
Gravide kan midlertidig utvikle intoleranse mot for eksempel laktose eller fet mat, noe som gir mageproblemer.
Mageinfeksjoner
Virus og bakterier kan gi diaré, og gravide er ekstra utsatt for uttørring – derfor bør vedvarende symptomer alltid vurderes av lege.
KILDE: Privatpraktiserende spesialist i medisinsk gastroenterologi Alice Højer Christensen, mavetarmsundhed.dk.