Diaré – slik blir du kvitt dårlig mage

Diaré og magesmerter? Når magen er urolig, kan det skyldes alt fra matforgiftning til stress. Vi ser nærmere på de vanligste årsakene til diaré – og hvordan du best kan hjelpe kroppen din til å bli frisk igjen.

Kvinne med diaré sitter på toalettet

TRE ELLER FLERE tynne avføringer per dag. Dette kalles diaré.

© iStock

Ingenting kan ødelegge et godt humør som en omgang diaré. Magen setter en slitsom agenda som innebærer raske skritt frem og tilbake til toalettet, ofte ledsaget av smertefulle kramper.

Men selv om diaré er plagsomt, har det en minst like viktig funksjon. Når tarmen angripes av virus og andre skadelige organismer, går kroppens utrensningssystem i gang og skyller de uvelkomne stoffene ut av fordøyelsessystemet i en fei.

Men tarmsystemets voldsomme hovedrengjøring kan også tappe deg for energi – og hvis diareen varer for lenge, kan den være livstruende.

Vi har alliert oss med Alice Højer Christensen, privatpraktiserende spesialist i medisinsk gastroenterologi, for å se nærmere på hva diaré er, hvorfor vi får det, og hva vi kan gjøre når det rammer. Visste du for eksempel at det er en myte at [cola hjelper mot diaré?] (#kapittel-21)

1 Hva er diaré?


Den medisinske definisjonen på diaré er at man har tre eller flere tynne avføringer per døgn. Avføringen kan være brunlig, grønnaktig eller gulaktig.

Diaré, som ofte kalles løs mage, mageinfluensa, mageonde eller omgangssyke og matforgiftning, er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom på at det er sykdom i for eksempel fordøyelsessystemet eller i kroppens stoffskifte.

Begrepet diaré kommer fra det greske ordet diarroé, som betyr «å strømme gjennom». Det beskriver svært presist hva som skjer i tarmen når man har diaré: Avføringen skylles rett ut.

Dette gjør diaré til en utmattende tilstand, fordi kroppen mister store mengder væske, mineraler og næringsstoffer sammen med avføringen. Man kan derfor bli ganske svekket av et diaréanfall. For eldre, barn og syke kan tilstanden være alvorlig, og i verste fall kan man dø av diaré dersom man ikke får riktig behandling.

2 Hva er forskjellen mellom løs mage og diaré?


Begrepene løs mage og diaré brukes ofte om hverandre, men det er en liten forskjell i betydning:

Løs mage er et dagligdags uttrykk som man typisk bruker når avføringen er mykere enn normalt, men ikke nødvendigvis hyppig. Det kan være et enkeltstående tilfelle, for eksempel etter et måltid eller i forbindelse med nervøsitet.

Diaré er den medisinske betegnelsen og defineres som hyppig, vannaktig avføring minst tre ganger daglig. Diaré kan for eksempel skyldes infeksjoner, matforgiftning, medisiner, stress eller visse sykdommer.

3 Fra gul til grønn: Hva betyr fargen på diaréen din?


Fargen på avføringen din forteller mye om hvordan tarmsystemet ditt har det. Spesielt når diaré står på dagsordenen.

🟡 Gul diaré

Om avføringen din er gul kan det tyde på infeksjon eller ufullstendig oppløsning av galle fra leveren.
Er den fettrik, gul/grålig og flyter på vannet i toalettet, kan det være tegn på steatoré (fettdiaré) – det skyldes redusert evne til å bryte ned fett.

⚪ Grå/hvit diaré

Er avføringen din hvit eller grå, kan det skyldes mangel på galle. Dette kan være tegn på sykdommer eller infeksjoner som gallesten eller hepatitt. Den lyse fargen kan også skyldes fett som ikke tas opp, for eksempel ved sykdom i tynntarm, bukspyttkjertel eller lever.

🟢 Grønn diaré

Er avføringen grønnlig, kan årsaken være lik den ved gul diaré – infeksjon eller galle. Den kan også skyldes kosthold, for eksempel mye bladsalat, eller tilskudd som jern eller klorofyll.

⚫ Svart diaré

Hvis avføringen er svart, klistrete og tjæreaktig, kan det være koagulert blod, for eksempel fra magesår. Jerntilskudd kan også gi svart avføring, uten at det er farlig.

🔴 Rød diaré

En frisk rød farge eller blodklumper i avføringen kommer ofte fra nedre tarmsystem, for eksempel ved infeksjoner som campylobacter eller salmonella.

🟤 Brun diaré

Brun avføring er normalfarget. Er diaréavføringen brun, kan det skyldes vanlig virus, mild matforgiftning eller nervøs mage. Lett dehydrering kan også mørkne fargen, uten at det indikerer sykdom.

bristol avføringsskala

FRA HARDE KNOLLER TIL VANNHOLDIGE: Slik kan du tyde formen og konsistensen på avføringen din.

© iStock

Bli kjent med avføringen din med Bristol-skalaen

Når du har diaré, har avføringen en tynnere konsistens enn den normale «pølseformede» avføringen. For å vurdere avføringens form og konsistens bruker legene graderingsverktøyet Bristolskalaen. (Bristol Stool Form Scale).

Skalaen viser avføringstyper fra veldig hard til veldig myk. Hvis du har type 6-7, løs og vannaktig avføring, og avføringen forekommer minst tre ganger om dagen, har du diaré.

4 Akutt diaré


Man skiller mellom to typer diaré – den kroniske og den akutte.

Akutt diaré er en tilstand med mer enn tre tynne avføringer i døgnet, og den oppstår plutselig. Vanligvis vil det ta 6–24 timer fra smitte til diaréen starter, og tilstanden går som regel over av seg selv i løpet av noen få dager.

Akutt diaré varer alltid under tre uker. Vedvarende diaré utover dette regnes som kronisk diaré.

Hva er symptomene?

I tillegg til tynn avføring oppstår ofte andre symptomer ved akutt diaré, slik som kvalme, magesmerter, feber og generelt ubehag.

Hvorfor får man akutt diaré?

Akutt diaré skyldes typisk en infeksjon med bakterier, virus eller parasitter – derfor kalles den også for akutt infeksiøs diaré. Men andre faktorer, som f.eks. matforgiftning eller stress, kan også utløse akutt diaré.

Typiske årsaker til akutt diaré:

Virus

Det finnes flere virus som kan gi diaré. De vanligste i Norge er:

  • Norovirus
  • Rotavirus
  • Adenovirus
  • Astrovirus
  • Sapovirus

Virusspredning skyldes ofte dårlig håndhygiene, men også dråpesmitte via spytt, hosting og oppkast kan føre til videre smitte. Virusutløst diaré kan ofte ledsages av oppkast.

Parasitter

Infeksjon med parasitter som forårsaker diaré, er heller ikke spesielt vanlig i Norge, men ofte blir man smittet av parasitter på reise til land med dårligere hygiene.

Parasitter smitter vanligvis gjennom drikkevann og mat, og ofte begynner ikke diaréen før flere dager etter at du har blitt smittet.

Parasittrelatert diaré er gjerne blodig, gulgrønn, fettete og har en sterk lukt.

Giftstoffer

Gifter av biologisk opprinnelse - også kalt toksiner – kan forårsake akutt diaré fordi de irriterer mage-tarmkanalen.

Hvis du har fått i deg giftstoffer, vil det i løpet av noen timer vise seg som kvalme, oppkast, magesmerter og diaré.

Medisin

Spesielt antibiotika kan gi akutt diaré, fordi det endrer den naturlige tarmflora. Også diabetesmedisin, enkelte typer antidepressiva og stråleterapi kan ha løs mage som bivirkning.

Diaréen kan gå fra akutt til kronisk hvis man fortsetter å bruke medisinen som utløste magen. Derfor er det viktig at du informerer legen om hvordan medisinen påvirker avføringen din.

Stress

Hvis du er under kraftig psykisk press, kan det gi deg løs mage. Mange har opplevd dette i forbindelse med eksamen eller andre stressende situasjoner.

Denne raske tarmtømmingen kan forklares med at stress setter kroppen i «fight-flight-mode» og aktiverer det sympatiske nervesystemet.

Kroppen oppfatter at det finnes en trussel, og prøver med diaré å gjøre seg lettere for raskere å kunne flykte unna.

Bakterier

Det finnes flere bakterier som kan forårsake akutt diaré. Blant disse er campylobacter, staphylococcus aureus og salmonella. Sistnevnte finnes ofte i rått kyllingkjøtt. En salmonellainfeksjon kan, hvis den ikke behandles, gå over i blodet og føre til blodforgiftning.

Typisk skjer bakteriesmitte gjennom mat, og derfor kalles dette også matforgiftning. I enkelte land kan smitte også skje gjennom drikkevann. I Norge har vi generelt god drikkevannskvalitet, og smitte gjennom vann er derfor svært sjelden her.

Kvinne på ferie med urolig mage

DET ER INGENTING som kan ødelegge en god ferie, som en stygg diaré.

© iStock

5 Kronisk diaré


Har diaréen din gått fra akutt til kronisk, betyr det at du har hatt diaré i mer enn tre uker. Begrepet kronisk betyr altså ikke nødvendigvis at det varer livet ut – det kan også være snakk om langvarig diaré.

Cirka 15 % av alle middelaldrende og eldre personer har kronisk diaré kontinuerlig eller i perioder.

Hva er symptomene?

Symptomene på kronisk diaré er hyppig avføring, tre eller flere ganger i døgnet i mer enn tre uker. Diaréen kan være vannaktig, slimete, fettete, blodig eller inneholde puss.

Kronisk diaré er et symptom på en annen sykdom, og det vil derfor ofte følge med ledsagende symptomer av ulik art.

Det er viktig at du blir grundig undersøkt av legen slik at man kan finne den eksakte årsaken til det langvarige mageproblemet.

Typiske årsaker til kronisk diaré:

Irritabel tarm-syndrom

Den hyppigste årsaken til kronisk diaré er colon irritabile (IBS) – også kjent som irritabel tarm. Tilstanden utløses blant annet av ubalanser i muskel‑ og nervefunksjon i tarmveggen, stress og usunn livsstil.

I tillegg til diaré kan irritabel tarm gi luft i magen, magesmerter, kvalme og forstoppelse. Sykdommens varighet varierer mye fra person til person. Noen har plager i måneder eller år, andre aldri blir kvitt tilstanden.

Omtrent 10–15 % av Norges befolkning har irritabel tarm.

Matvareallergi og laktoseintoleranse

Har du allergi mot visse matvarer, kan det vise seg som løs mage. Du vil typisk også oppleve irritasjon i øyne, nese, lunger eller hud. Noen får dessuten magesmerter og kaster opp som følge av en allergisk reaksjon.

Ved den autoimmune sykdommen cøliaki, også kjent som glutenintoleranse, får man ofte langvarig løs mage.

Har man ikke nok av enzymet laktase i tykktarmens slimhinne, kan man få intoleranse mot melk og meieriprodukter, noe som også gir løs mage.

Les også: Derfor kan du få vondt i magen av gluten

Betennelse i tarmen

Det finnes flere betennelsessykdommer som kan påvirke tarmen og forårsake langvarig diaré. En av dem er ulcerøs kolitt, som gir smerter i endetarmen, svært hyppige avføringer – 5-15 ganger om dagen – og det kan være blod, puss og slim i avføringen.

En annen betennelsestilstand i tarmen er Crohns sykdom, som er en betennelse i deler av tarmveggen med diaré og sterke smerter som resultat. Begge betennelsestilstandene er vanligst hos yngre voksne.

Tarmkreft

Kreft i tarmen er en lunefull sykdom fordi den ofte ikke gir symptomer på lenge. Når symptomer først viser seg, er det som regel forstoppelse, diaré eller andre endringer i avføringsmønsteret.

Sykdommen rammer oftest personer over 45 år. I Norge får rundt 5 000 diagnoser med tykktarmskreft hvert år.

Les også: Tykktarmkreft – slik forebygger du best

Høyt stoffskifte

Denne tilstanden skyldes en ubalanse i skjoldbruskkjertelens produksjon av stoffskiftehormoner. I tillegg til diaré kan symptomene inkludere lett skjelving, rastløshet, irritabilitet, varmeintoleranse og vekttap – selv med god appetitt.

Forstoppelse

Det er paradoksalt, men forstoppelse kan også føre til diaré. Dette skjer når avføringen får en "plugg" som blokkere tarmen, mens væske lekker forbi.

Denne tilstanden ses oftest hos barn og eldre.

6 Kan kreft forårsake diaré?


Ja, kreft kan gi diaré, men det avhenger av krefttypen og den enkelte pasientens situasjon. Veksling mellom diaré og forstoppelse kan også være et symptom på kreft.

Her er noen av de vanligste årsakene til diaré i forbindelse med kreftsykdom eller kreftbehandling:

  • Kreft i fordøyelsessystemet
    Tarmkreft, spesielt i tykktarmen eller endetarmen, kan påvirke tarmfunksjonen og føre til diaré.
    Kreft i bukspyttkjertelen kan forstyrre nedbrytningen av fett, noe som kan gi fet, løs avføring.

  • Kreftbehandlinger
    Kjemoterapi og strålebehandling kan irritere tarmslimhinnen og forstyrre den normale tarmfloraen, noe som ofte fører til diaré.

Immunterapi og enkelte målrettede behandlinger kan også ha diaré som bivirkning.

  • Medisiner
    Antibiotika og smertestillende medikamenter brukt under behandlingsforløp kan også gi mageproblemer.

7 Hva skal jeg gjøre når jeg har diaré?


Det tar hardt på kroppen å gå gjennom et diaréanfall. Derfor er det viktig at du får riktig mat og drikke mens diaréen pågår og i dagene etter – også selv om du kanskje har kvalme og lite matlyst.

Noen sverger til melkesyrebakterier, men det er ikke nødvendigvis en god idé, forklarer spesialist i medisinsk gastroenterologi Alice Højer Christensen:

– Mange tar melkesyrebakterier før og under utenlandsreiser for å forebygge diaré. Men det finnes faktisk ingen vitenskapelige studier som dokumenterer at det har reell effekt. Tvert imot kan det se ut til at det kan forverre diaréen dersom man spiser melkesyrebakterier mens mageplagene pågår, sier hun.

Les også: Slik påvirker tarmbakterier helsen din

Hva er godt å drikke når man har diaré?

Mye vann

Du mister mye væske når du har diaré. Derfor er det viktig å drikke ofte og rikelig med vann. Får du ikke i deg nok, kan du bli dehydrert, noe som gjør deg svak og slapp. Unngå brus, da den inneholder for mye sukker, noe som kan forverre diaréen.

Det samme gjelder juice. Men eplejuice er et godt alternativ fordi den inneholder kalium, et mineral kroppen mister under diaré.

Reduser sukkerinnholdet i juicen ved å blande halvparten vann og halvparten eplejuice.

Elektrolyttdrik

Du kan ha drukket mye væske og likevel være dehydrert. Dette kalles hypoton dehydrering – en tilstand der kroppen har fått væske, men mangler elektrolytter, altså saltene som holder væskebalansen stabil.

Kroppen kan ikke produsere disse saltene selv – vi får dem gjennom maten. Og under en diaré er det særlig viktig å tilføre elektrolytter. Mangel på dem kan føre til symptomer som tretthet, svimmelhet og muskelsvakhet.

Tilsett derfor litt sukker og salt i drikkevannet. Sukkeret hjelper kroppen med å ta opp saltet. Du kan også kjøpe pulver eller brusetabletter på apoteket som gir kroppen den optimale blandingen av elektrolytter.

De viktigste elektrolyttene for kroppen er:

Tips!
Lag din egen elektrolyttdrikk:

  • 1 liter kokt vann
  • 2 spiseskjeer sukker
  • ½ teskje salt
  • Saften fra en presset sitron eller appelsin

8 Er cola bra mot diaré?


Nei, snarere tvert imot.

Du har kanskje hørt at det er godt å drikke cola når du har vondt i magen, men det er en myte.

Hvis du er på reise et sted der det ikke finnes rent drikkevann, er det absolutt bedre å drikke cola enn vann fra springen.

Men ellers bør du holde deg unna cola når du har diaré. Den inneholder mye sukker, syre og koffein, noe som faktisk kan forverre diaré.

9 Hva er bra å spise når man har diaré?


Når du har diaré, er det viktig at kosten er skånsom, lettfordøyelig og væskebindende.

Det handler om å støtte fordøyelsen og unngå å irritere tarmen ytterligere.

Finn ut hva du kan ha nytte av å spise her:

Matvarer som binder væske:

Visse typer frukt og grønnsaker:

  • Banan – rik på kalium, mild og binder væske.
  • Revet eple uten skall – inneholder pektin som hjelper med å samle avføringen.
  • Gulrotsuppe eller kokte gulrøtter – skånsomt og væskebindende.
Havregryn er bra for urolig mage

SELV OM DU ER KVALM, kan det være godt å prøve å få i seg noe - havregryn er et godt alternativ.

© iStock

Hva bør du ikke spise ved diaré?

Unngå matvarer som kan irritere tarmen ytterligere eller øke væsketapet:

Meieriprodukter

Unngå spesielt fete meieriprodukter som fløte og iskrem. Tarmens evne til å bryte ned laktose (melkesukker) kan nemlig være midlertidig svekket.

Når diareen avtar, kan du eventuelt prøve å introdusere syrnede meieriprodukter som kefir eller gresk yoghurt – hvis det finnes.

Les også: Probiotika – din mages gode venn

Fet eller krydret mat

Sterkt krydret, stekt eller røkt mat kan forverre symptomene dine.

Sukker og søtningsmidler

Sukkeret i godteri kan for eksempel trekke mer væske inn i tarmen.

Kunstige søtningsmidler som sorbitol og xylitol kan forårsake løs mage – selv hos friske mennesker.

Rå grønnsaker og grove fibre

Matvarer som rå løk, kål og bønner kan skape luft i magen og irritere tarmen.

Kaffe og alkohol

Begge har en vanndrivende effekt og kan irritere tarmen ytterligere.

10 Hvordan stoppe diaré raskt?


Akutt diaré er ubehagelig, men det er også et av kroppens smarte tiltak for å rense tarmen for skadelige mikrober. Derfor bør du generelt la magen gjøre jobben.

Men hvis du er svak, har mistet mye væske eller skal på en lang bussreise, kan det være lurt å bruke et stoppende middel i en kort periode for å bremse tømmeprosessen.

Reseptfrie legemidler som Loperamid er tilgjengelig på apoteket for å øke tiden det tar for avføringen å passere gjennom tarmen. Loppefrøskall som for eksempel produktet Husk kan også brukes. Det gjør avføringen fastere.

Les også: Når skal man ta et avføringsmiddel

11 Når bør jeg oppsøke lege for diaré?


Akutt diaré kan ofte håndteres med noen få dager hjemme, og omtrent 95 % av tilfellene går over av seg selv. Det kan likevel være nødvendig å oppsøke lege.

Ved kronisk diaré som varer i mer enn tre uker, er det viktig å få en grundig medisinsk undersøkelse for å finne ut hvilken underliggende sykdom som forårsaker mageplagene.

Oppsøk lege hvis du ...

  • Samtidig med diareen får feber og blir sløv.
  • får sterke magesmerter, blodige oppkast eller blod i avføringen.
  • Blir svimmel eller besvimer.
  • Viser tegn på væskemangel som sparsom og mørk urin, munntørrhet og tørste.
  • Har diaré som varer i mer enn 48 timer. Du bør få elektrolytt- og væskebalansen din kontrollert.

12 Hvordan vil legen undersøke deg?


Det er viktig at du gir legen en grundig redegjørelse for sykdomsforløpet ditt. Hvis diaréen har pågått over lengre tid, bør du føre dagbok over tilstanden din og ta den med til konsultasjonen. Da får du en god oversikt over avføringsmønsteret ditt.

Legen vil vanligvis stille deg disse spørsmålene når du kommer med diaré:

  1. Hvor lenge har diareen pågått?
  2. Hvor mange avføringer har du per dag?
  3. Har du noen idé om årsaken til diareen?
  4. Føler du deg svak, nedkjørt eller har feber?
  5. Har du gått ned i vekt uten noen åpenbar grunn?
  6. Har du vært i utlandet eller spist importert mat?
  7. Har du store mengder avføring?
  8. Er avføringen vannaktig?
  9. Er det blod eller slim i avføringen?
  10. Har du kramper i endetarmen?
  11. Opplever du smerter – i så fall hvor?
  12. Oppstår kvalme og oppkast samtidig med diareen?
  13. Har du nylig blitt behandlet med antibiotika?

Hvis diareen er alvorlig, akutt eller kronisk, kan det være nødvendig å ta blodprøver.

En avføringsprøve kan bli sendt til dyrkning for å finne ut hvilken mikroorganisme som forårsaker mageplagene. Du kan også bli henvist til en spesialistlege eller et sykehus for en koloskopi.

13 Diaré: Behandling


Hvilken behandling du trenger for diaré, avhenger av hva som utløste magesyken, og om diareen er akutt eller kronisk.

Ofte må man prøve ulike tilnærminger for å finne den behandlingen som fungerer best.

Her er de vanligste behandlingene mot diaré:

  • Først og fremst må væske- og saltbalansen stabiliseres. Dette gjøres ved å følge rådene om å drikke og spise. Hvis du er svært dehydrert eller allmenntilstanden din er alvorlig påvirket, vil du bli innlagt på sykehus og få væske og salter intravenøst. Dette er imidlertid sjelden nødvendig.

  • Hvis diareen skyldes allergi eller matintoleranse, vil du få råd og veiledning om kostholdsendringer og livsstilsjusteringer.

  • Ved irritabel tarm vil råd om kosthold og livsstil noen ganger bli supplert med stressmestring.

  • Hvis medisineringen din utløser diareen, kan du velge en annen medisin i samråd med legen din.

  • Hvis det er ditt høye stoffskifte som er årsaken til den løse magen, vil du få behandlet din skjoldbruskkjertel for å balansere stoffskiftet. Behandlingsmetoden avhenger av hva som er galt med skjoldbruskkjertelen.

  • Som hovedregel gis det ikke antibiotika ved akutt diaré. Dette er fordi det ikke bare dreper de dårlige bakteriene i tarmen, men også de gode. Antibiotika kan imidlertid være nødvendig for svekkede og eldre personer med diaré.

– Antibiotika ødelegger tarmfloraen din, og den blir aldri den samme igjen. Immunforsvaret blir derfor litt dårligere for hver gang du får antibiotikabehandling, noe som på sikt gjør deg mer mottakelig for sykdom, sier legespesialist Alice Højer Christensen.

  • Hvis det viser seg at det er kreft som er årsaken til diaréen, vil du bli henvist til en kreftpakke, som vil gi deg den nødvendige behandlingen.

14 Når barn og eldre får diaré


Eldre og barn under tre år med diaré eller oppkast bør alltid oppsøke lege i løpet av en dag eller to. Dette er fordi de er mer utsatt for væsketap og elektrolyttmangel.

Hvis de føler seg slappe og ikke helt seg selv, bør du kontakte legen din snarest.

barn med diaré blir undersøkt av lege

SPESIELT SMÅ BARN trenger en tur til legen hvis de får diaré.

© iStock

15 Diaré og graviditet


De fleste gravide sliter mer med forstoppelse enn diaré. Når diaré oppstår, skyldes det som regel midlertidige og ofte ufarlige årsaker, men i sjeldne tilfeller kan det også være tegn på en mer alvorlig tilstand.

Tegn på fødsel

I de siste ukene før fødselen kan noen kvinner oppleve diaré som et tegn på at kroppen forbereder seg på fødselen. Dette skyldes hormonelle endringer og en naturlig utrensing.

Fem typiske årsaker til diaré under graviditet

  • Hormonelle forandringer
    Graviditetshormoner kan påvirke tarmens bevegelser og føre til løs avføring, spesielt tidlig i svangerskapet eller nær fødselen.

  • Kostendringer
    Plutselige overganger til et mer fiberrikt eller sunt kosthold kan gi midlertidig diaré hvis kroppen ikke er vant til det.

  • Kosttilskudd og vitaminer
    Magnesium og jerntilskudd kan virke avførende hos noen gravide.

  • Matintoleranse
    Gravide kan midlertidig utvikle intoleranse mot for eksempel laktose eller fet mat, noe som gir mageproblemer.

  • Mageinfeksjoner
    Virus og bakterier kan gi diaré, og gravide er ekstra utsatt for uttørring – derfor bør vedvarende symptomer alltid vurderes av lege.

KILDE: Privatpraktiserende spesialist i medisinsk gastroenterologi Alice Højer Christensen, mavetarmsundhed.dk.