Løkurt er sunn, spiselig – og vokser overalt
Løkurt finnes nesten overalt i naturen og kan brukes som en annerledes krydderurt på kjøkkenet, hvor den kan tilføre en herlig smak av til for eksempel supper, farser og pastaretter.
Løkurt finnes nesten overalt i naturen og kan brukes som en annerledes krydderurt på kjøkkenet, hvor den kan tilføre en herlig smak av til for eksempel supper, farser og pastaretter.
Hjerteformede, glatte blader med grove takker og tydelige årer, små hvite blomster og en duft av løk. Løkurt er et svært vanlig ugress i hager og parker, og de unge plantene med ferske, nye blader er best.
Planten inneholder glukosinolater, som kan brytes ned til blant annet blåsyre, som er giftig.
Voksne bør derfor ikke spise mer enn 13 gram frisk løkurt, og små barn ikke mer enn 2 gram daglig. Du bør altså ikke spise den i store mengder.
Bruk den som krydderurt og ikke som salat. Det kan for eksempel være som pynt på en brødskive med egg eller som smakstilsetter i varme retter. Litt på samme måte som du ville brukt persille eller gressløk.
Absolutt, men spis den som nevnt kun i moderate mengder. Den er en allsidig urt på kjøkkenet, der den milde smaken av hvitløk, karse og sennep passer godt i salater, til egg, i urtesmør eller varme retter som kjøttboller eller suppe.
Løkurt kan kokes, stekes, dampes og grilles. Men den er best rå. Da er den minst bitter.

Har du sanket en større mengde løkurt, er pesto en genial måte å bruke den smakfulle planten på. Ha dem i blenderen med ristede frø eller nøtter, en god olje og litt hard ost – og vips, så har du en deilig hjemmelaget pesto.
TIPS: Løkurt-pesto er godt til pasta eller i burger.
Løkurt er vidt utbredt, men se spesielt i veikanten, langs skogstier, i skogkanter, langs gjerder eller kanskje i din egen hage, hvor den ofte sniker seg inn som "ugress".
Den er vanlig i det meste av landet, men ikke i områder med mye sandholdig jord. Planten trives best i moldjord.