Magesår kjennes som en brennende smerte i øvre del av magen. Mange forbinder sykdommen med stress og usunn livsstil, men i de aller fleste tilfeller skyldes den en bakterie som heter Helicobacter pylori.
SYMPTOMER PÅ MAGESÅR er typisk en brennende følelse i øvre del av magen.
Et lite sår på magesekkens vegg kan føre til store plager. Smertene kan dukke opp midt i arbeidstiden, under middagen eller om natten, der de forstyrrer søvnen.
Mange forbinder magesår med stress eller usunn livsstil. Men i de fleste tilfeller er det faktisk en bakterie ved navn Helicobacter pylori som er den egentlige synderen.
Heldigvis finnes det behandlinger som uten store inngrep kan fjerne et magesår for godt.
Les videre og lær mer om hvorfor man får magesår, hvilke symptomer du bør være oppmerksom på, når det kan bli livstruende – og ikke minst hvordan du kan bli kvitt det.
Det er et sår i magen som kan oppstå to steder:
Hos friske personer danner slimhinnen i magesekken og tolvfingertarmen et intakt beskyttende lag. Men hvis denne slimhinnen blir svekket, kan magesyre og enzymet pepsin, som finnes naturlig i magesekken, ete seg gjennom slimhinnen og danne et sår.
Slimhinnen blir som regel skadet av bakterien Helicobacter pylori, eller som følge av langvarig bruk av NSAID-smertestillende medisiner som for eksempel ibuprofen eller kodeinpreparater.
Magesår er ganske vanlig. Faktisk vil opptil 10 prosent av oss nordmenn få et i løpet av livet.
MAGESÅR KAN OPPSTÅ TO STEDER: Enten i tolvfingertarmen eller i slimhinnen i magesekken.
Har man symptomer på magesår, er det viktig å få riktig behandling – ellers kan plagene vedvare og det kan oppstå alvorlige komplikasjoner. Den behandlingen man gir i dag er svært effektiv – de aller fleste blir helt friske.
Slik har det ikke alltid vært. For bare 30–40 år siden var det en alvorlig sykdom som ofte førte til livstruende blødninger og gjennomhullet magesekk. Tilstanden var gjerne kronisk, med gjentatte tilbakefall.
Og selv om det i dag er relativt enkelt å bli kvitt såret, er det fortsatt viktig å få behandling tidlig – før det utvikler seg til en situasjon der operasjon og sykehusinnleggelse er nødvendig.
Man deler magesår inn i to typer: ukomplisert og komplisert magesår. Forskjellen mellom dem handler om hvor alvorlig tilstanden er, og hvilke symptomer og komplikasjoner som følger med.
Det er kun en fjerdedel av dem som får magesår, som utvikler den kompliserte typen – for eksempel et sår som begynner å blø.
Det er særlig eldre personer og dem som har brukt smertestillende medisiner av typen NSAID over lengre tid, som får komplikasjoner i forbindelse med magesår.
Her ser du hva som kjennetegner de to typene:
Hvordan føles magesår? Og har man alltid symptomer?
Symptomer på magesår kan variere i intensitet, og de kan komme og gå. I noen tilfeller er det faktisk ingen symptomer. Hvordan et magesår kjennes, avhenger dessuten av om det er et ukomplisert eller komplisert et.
Er det ukomplisert, vil man typisk støte på disse tegnene:
Opplever du dette, bør du kontakte legen så snart som mulig.
Hvis såret utvikler seg og blir komplisert, kan det bli til et blødende magesår, eller det kan gå hull på magesekken. I så fall vil du få mer alvorlige symptomer som krever akutt behandling.
Varsellampene bør blinke hvis du opplever én av disse:
Hvordan smitter Helicobacter pylori-bakterien?
Det vet man ikke helt sikkert.
Man ser imidlertid at i land med lav hygienestandard er forekomsten av bakterien svært høy – opptil 60–100 prosent i befolkningen.
Hygiene spiller altså en viktig rolle.
I Norge er rundt 25 prosent av befolkningen smittet med Helicobacter pylori, og det er særlig eldre som er rammet. Man antar at de fleste ble smittet som barn – på en tid da hygieniske forhold ikke var like gode som i dag.
Derfor forventer man også at forekomsten vil synke i årene som kommer.
Du kan godt leve et helt liv uten å merke at du har magesårsbakterien i kroppen. Faktisk er det bare omkring 15–20 prosent av de smittede som utvikler magesår i løpet av livet – resten merker aldri symptomer.
Det eneste konkrete rådet er å sørge for god hygiene, siden dette har stor betydning for smittespredningen.
BAKTERIEN HELICOBACTER PYLORI står ofte bak et sår i slimhinnen i magesekken.
Både og. Som nevnt er det først og fremst Helicobacter pylori-bakterien, visse typer medisiner og i sjeldne tilfeller kreft som gir sår i magesekken og tolvfingertarmen.
Men dine livsstilsvalg har også noe å si. Her ser du hva som særlig påvirker utviklingen og helingen:
Du har sikkert hørt at stress kan gi magesår. Forskningen har ikke vist at det er direkte årsak, men stress kan forverre symptomene ved allerede eksisterende sår. Alvorlig stress øker produksjonen av magesyre, som irriterer slimhinnen. I tillegg svekker stress immunforsvaret ditt, slik at kroppen blir mer sårbar for Helicobacter pylori-bakterien.
STRESS ER IKKE ÅRSAK til magesår, men kan forverre tilstanden.
Røyking kan heller ikke direkte forårsake magesår. Men det øker risikoen for at sår oppstår, og det forverrer utviklingen og hindrer tilheling av eksisterende sår. Nikotin har en uheldig dobbelteffekt: Det stimulerer magesekken til å produsere mer magesyre, som kan skade slimhinnen, samtidig som det reduserer produksjonen av beskyttende slim i magesekken.
Røyking reduserer også blodtilførselen til slimhinnen, noe som gjør det vanskeligere for sår å gro. Derfor har røykere også høyere risiko for å få blødende magesår og hull på magesekken.
Alkohol kan også forverre utviklingen av magesår og gjøre det vanskeligere for såret å gro. Akkurat som nikotin svekker alkohol slimhinnen og øker magesyreproduksjonen. Alkohol forsinker dessuten reparasjonen av skader i slimhinnen.
I tillegg forsterker alkohol den skadelige effekten som NSAID-medisiner og Helicobacter pylori-bakterien har på mageslimhinnen.
Sår på tolvfingertarmen er vanligst blant dem mellom 30 og 55 år, mens sår i magesekken er vanligst blant dem mellom 55 og 70 år.
Magesår er like vanlig blant kvinner som menn.
DET ER LIKE MANGE KVINNER som menn som rammes av magesår.
Det er få mennesker som dør av tilstanden i våre dager. Og når det skjer, er det de sjeldnere kompliserte magesårene med blødning eller hull på magesekken som er årsaken.
Dødeligheten ved disse typene er derimot relativt høy, henholdsvis 10 prosent og 25 prosent. Årsaken er at pasienter med kompliserte magesår ofte er eldre og har andre underliggende sykdommer.
Det finnes flere ulike behandlinger for magesår. Hvilken behandling som skal brukes i hvert enkelt tilfelle, avhenger av hva som er årsaken til magesåret.
Hvis undersøkelser viser at magesåret er forårsaket av Helicobacter pylori-bakterien, vil legen anbefale en behandling som kalles en trippelkur. Den består av tre typer medisiner:
Én som reduserer produksjonen av magesyre, og to typer antibiotika som dreper bakteriene. Når bakteriene fjernes med antibiotika, er risikoen for tilbakefall og nye sår bare noen få prosent.
Hvis magesåret skyldes bruk av NSAID-medisiner eller acetylsalisylsyre, må du naturligvis slutte å ta denne typen medisin. Du vil da få anbefalt behandling med medisiner som reduserer produksjonen av magesyre. Denne typen medisiner kalles protonpumpehemmere (PPI).
Etter omtrent 4–6 uker vil såret som regel være grodd. Hvis du i tillegg er smittet med Helicobacter pylori, blir behandlingen supplert med antibiotika.
Dersom det er snakk om et blødende magesår eller hull på magesekken, må det gjennomføres en gastroskopi eller operasjon. Da lukkes såret ved hjelp av ulike teknikker, som for eksempel injeksjon av medisin, varmebehandling eller påsetting av metallklemmer.
Er det derimot snakk om kreft i magesekken, vil du bli henvist til en kreftpakke.
Hvis du har eller har hatt et magesår, er det flere tiltak du selv kan gjøre for å mildne symptomer og forkorte sykdomsforløpet. De samme grepene hjelper også for å forebygge at magesår oppstår.
Det finnes dessverre ingen diett som kan fjerne et magesår – det krever medisinsk behandling. Men i noen tilfeller kan du lindre symptomene ved å følge disse rådene, som gir ro i magen og reduserer magesyreproduksjonen:
BANANER KAN NØYTRALISERE SYRE, og kan derfor lindre den brennende følelsen i magen.
Hvis du har symptomer på eller mistenker magesår, bør du alltid oppsøke lege. Uten riktig behandling kan tilstanden forverres, og et ukomplisert sår kan utvikle seg til et komplisert. Her er symptomer du bør reagere på:
Når du skal undersøkes for magesår, er en samtale med legen om sykehistorien din faktisk ikke det viktigste. Det kreves en fysisk undersøkelse.
En studie har vist at når legen stiller diagnosen magesår kun basert på det pasienten forteller, er diagnosen korrekt i bare 25 prosent av tilfellene.
Dette skyldes at symptomene varierer mye fra person til person. I noen tilfeller kan man ha magesår selv om symptomene er svært beskjedne. Derfor vil fastlegen ofte henvise deg videre til spesialist eller sykehus for nærmere undersøkelser.
Her er undersøkelsene som brukes for å finne ut om det er magesår:
Gastroskopi er den mest presise undersøkelsen av magesekken og tolvfingertarmen. En tynn, bøyelig slange med et videokamera i tuppen føres ned gjennom munnen eller nesen og ned i magesekken, hvor slimhinnen undersøkes.
Pusteprøver brukes for å finne ut om du er smittet med Helicobacter pylori. Du får i deg litt merket urea, og deretter analyseres utåndingsluften for karbondioksid, som dannes når bakterien reagerer med stoffet.
Avføringsprøver kan også brukes til å finne ut om Helicobacter pylori er årsaken til såret.
Vevsprøver tas for å utelukke at det er kreft. Vevsprøver kan også brukes til å undersøke for Helicobacter pylori-bakterien.