Det sies at yoga kan gjøre underverker på både kropp og sinn – og helt galt er det ikke.
I yoga arbeider man nemlig med å oppnå harmoni mellom kropp og sinn. I yogafilosofien sies det at de forskjellige stillingene og pusteøvelsene opphever skillet mellom de to.
Virker det litt vel diffust? Uansett får du her 9 håndfaste grunner til å drive med yoga.
Når du trener yoga, bruker du hele kroppen. Du arbeider med å styrke både de mindre og de store muskelgruppene i lårene, armene, magen og ryggen. Etter yogatreningen kan du derfor oppleve at kroppen er øm på steder du ikke kjenner i hverdagen.
Når du styrker musklene ved hjelp av din egen kroppsvekt, slik du gjør i yoga, er det med på å tone og stramme opp kroppen. Det er en fordel i seg selv, men det er ikke den eneste bonusen ved å bli sterkere.
Ved å styrke musklene i magen og ryggen blir det lettere for deg å ha en god kroppsholdning. Bedre styrke kan også forebygge skader, lindre noen typer smerter og øke forbrenningen.
LES OGSÅ: Hvilken yogaform bør jeg velge?
Du har bindevev overalt i kroppen. Det er det vevet som binder sammen kroppsdeler som muskler og knokler og sørger for at de indre organene holder seg på plass.
Et svekket bindevev har lite væske og føles seigt. Det fører til spenninger og lite fleksibilitet, og dermed kan man ofte oppleve smerter. Et sunt og velhydrert bindevev gir derimot smidigere bevegelser og større bevegelsesfrihet.
De mange strekkene du gjør i yoga, sørger for at du tøyer og myker opp bindevevet. Dermed kan du åpne hoftene mer, strekke deg enda lengre og komme dypere ned i stillingene. Det gjør igjen at du får langt mer ut av øvelsene.
Du vil høyst sannsynlig også kjenne at treningen gir velvære. Det vil forhåpentligvis gi deg lyst og vilje til å opprettholde en stabil yogarutine som gir gode betingelser for en slank og veldefinert kropp.
LES OGSÅ: Guide til å velge riktig yogautstyr
I yoga aktiverer du ofte kjernemuskulaturen, og den gode styrken du får i mage og rygg retter deg mer opp.
Øvelser og strekk løsner dessuten opp spenninger i rygg og nakke, slik at skuldrene som vanligvis er oppunder øra, senker seg.
God balanse forutsetter godt samspill mellom sansene, hjernen og musklene, som bidrar til å holde deg stabil. Har du god balanse, blir du for eksempel stående trygt på føttene når bussen til jobben starter eller stopper med et rykk, og det er mindre fare for at du vrikker ankelen når du går eller løper i ulendt terreng.
I tillegg til at det naturligvis alltid er en fordel å ha god balanse, bidrar det også til en bedre holdning og en mer stabil rygg. I tillegg forbedrer det idrettsprestasjoner og forebygger skader. Når du står i stillin ger som utfordrer balansen, krever det dessuten full konsentrasjon å bli stående, og dermed er det også en metode for å forbedre konsentrasjonsevnen.
Balansen blir generelt dårligere med alderen, men det problemet kan du redusere ved å trene den opp, som du gjør i yoga.
En del yogaøvelser har spesielt fokus på nettopp å forbedre balansen. I andre øvelser er balansetreningen en del av helheten og utgjør nærmest en bonus.
I perioder med mye stress er det fort gjort å miste kontakten med seg selv, og nettopp derfor er yoga et fantastisk verktøy.
Du kommer nemlig fra hodet og ned i kroppen, og dermed får du mulighet til å kjenne hvordan det egentlig står til. Den roen som oppstår når du trener yoga, gjør det også mulig å kjenne etter hvordan du har det. Ved å vende oppmerksomheten innover vil du bli bedre til å føle hva som skjer i deg. Det må til for å bli bevisst om hvordan det står til, slik at du kan gjøre noe med det.
Når du stresser, oppstår det spenninger i kroppen. Ved hjelp av yogaøvelser kan du løse opp disse spenningene og tillate musklene å slappe av. I yoga jobber du også mye med pusten, og fokus på nettopp åndedrettet bidrar til å skape balanse og aktivere det parasympatiske nerve-systemet – og det er det som er i bruk når du slapper av.
Yoga i seg selv er imidlertid ikke noen kur mot stress. Du er selvfølgelig nødt til å finne ut hvor stresset egentlig kommer fra og eventuelt snakke med relevante fagpersoner om det. Ved å gjøre yoga til en del av hverdagen, kan du imidlertid forebygge en del stress og redusere spenningsnivået.
Søvnløshet er dessverre en ganske utbredt plage, og det er mange grunner til det. En av dem er at mange ikke riktig vet hvordan vil skal klare å komme ned i turtall etter en lang dag med mange inntrykk, og hvordan vi skal forberede kropp og sinn på en god natts søvn.
Yoga og meditasjon kan ikke helbrede søvnproblemer, men en stabil og regelmessig yogapraksis vil helt sikkert ha en positiv innvirkning på søvnmønsteret.
Det finnes forskjellige yogaøvelser som virker beroligende og avslappende. Særlig foroverbøyninger og pusteøvelser er gode til å berolige nervesystemet og sinnet.
Det er ikke alle former for yoga som er bra å trene før leggetid. Flow yoga eller hot yoga får hjerte til å slå fortere og gjør deg svett, mens hatha eller yin yoga er roligere yogatimer med pauser mellom stillingene.
Hvis du er en av dem som sliter med å bli kvitt tankespinnet og falle til ro før du skal sove, finner du spesifikke yogaøvelser.
Hvis trettheten fortsatt glimrer med sitt fravær, kan du legge deg godt til rette i shavasana i sengen – det vil si at du ligger behagelig med armene litt ut fra kroppen, håndflatene opp og føttene pekende lett ut til sidene. Prøv å finne igjen følelsen du har etter en yogaøkt. Tenk deg at musklene er slitne, og at det føles som en lettelse bare å ligge stille i et par minutter.
Pust dypt og helt ned i magen noen ganger, og pust langsomt ut igjen. Bare ligg helt stille mens du fokuserer på pusten og på å slappe av i alle musklene.
Når du trener yoga, aktiverer du i høy grad mage- og ryggmusklene. Ved å bevege deg fra stilling til stilling vrir du overkroppen, slik at du får en mild massasje av tarmene. Det stimulerer og setter i gang fordøyelsen.
Det er viktig å opprettholde en god, aktiv fordøyelse for at magemusklene skal kunne arbeide optimalt. Tarmene og den tverrgående magemuskelen deler nemlig nervetråder, så hvis tarmene ikke trives, påvirker det nervesignalene til både tarmene og magemusklene, og du
kan få dårligere resultater av treningen. Du kan altså være superflink til å trene magemusklene, men resultatet blir ikke optimalt hvis fordøyelsen er dårlig. Det samme gjelder for ryggmusklene, som også får hemmende signaler fra nerve-systemet når fordøyelsen fungerer dårlig.
I yoga er både trening og kosthold viktig, ettersom begge deler har stor betydning for helsen. Filosofien bak yoga sier at man hovedsakelig skal basere kostholdet på ubearbeidede, plantebaserte matvarer, og at man skal spise variert.
Fiber fra grove grønnsaker og frukt samt fullkorn er gull verdt for tarmen og hjelper
fordøyelsen.
LES OGSÅ: Yoga for fordøyelsen og fornøyelsen
Vi opplever alle perioder med tretthet og lite energi – særlig i travle perioder da tankene alltid går på høygir og det er vanskelig å roe ned.
Da er yoga en god pauseknapp. Under øvelsene får du nemlig fokus vekk fra de vanlige tankene ved at du retter oppmerksomheten mot kroppen og pusten.
Når du er til stede i din egen kropp, kjenner du at energien stille og rolig kommer tilbake.
Når du følger instruksjonene til de forskjellige yogaøvelsene, blir du oppfordret til å rette oppmerksomheten mot og konsentrere deg om åndedrettet.
Prosessen med å fokusere på pusten virker beroligende for sinnet og gjør deg mentalt avslappet.
Tankene skal helt konkret og enkelt forholde seg utelukkende til hvordan du puster. Dermed får de mulighet til å falle til ro.
De forskjellige strekkene i kroppen bidrar også til å gjøre musklene avslappet og skaper ro i
hele kroppen.
Ved å redusere mentalt stress og fysiske spenninger skaper du bedre forutsetninger for å organisere tankene. Som et resultat av den mentale stabiliteten og avslapningen skaper
du plass til å lagre mer informasjon og får ro i hodet til å tenke klarere.
LES OGSÅ: Yogablokk – slik bruker du den