Faste: Professoren gjør det selv

Faste vinner terreng som både slanke- og helsestrategi. Vi spurte professor Niels Møller, som vet alt om hvilke stoffer kroppen produserer under faste, hvordan hans eget spisemønster ser ut.

Armbåndsur med kniv og gaffel som visere

FASTE – får dette alarmklokkene til å ringe hos forskeren, eller hopper han selv over måltider?

© iStock

De siste årene har faste blitt hyllet som en effektiv metode både for å bli kvitt overflødige kilo og for å leve et langt og sunt liv.

Niels Møller, overlege og professor ved Medicinsk Forskningslaboratorium i Aarhus i Danmark, vet alt om ketonstoffene som kroppen produserer når vi ikke har spist på lenge.

Vi tok en prat med ham for å finne ut om han faktisk faster - og i så fall hvordan.

Det viktigste først: Ja, han faster.

På 80-tallet var han ofte forsøksperson, og spiste ikke før rundt kl. 14.00-16.00.

Dermed innså han at han uten problemer kunne klare seg uten frokost hver dag.

"Men det er først de siste 10-15 årene at jeg er blitt mer og mer klar over at det er helsefremmende."
— Niels Møller, overlege og professor, Århus Univeristet

De siste 20 årene har Niels Møller forsøkt å droppe frokosten.

Ikke for å gå ned i vekt, men fordi stadig mer forskning - særlig dyreforsøk - tyder på at faste virker betennelsesdempende, kreftdempende og livsforlengende.

Les også: Anti-inflammatorisk kostholdsplan - spis slik måltid for måltid

Ifølge professoren skyldes en del av effekten utvilsomt ketonstoffene som kroppen produserer som følge av fettforbrenningen som settes i gang under fasten.

Kaffekop med rød underkop

FASTE – Niels Møller drikker vanligvis ikke annet enn kaffe frem til lunsj, hvor han forsøker å starte med noe grønt og grovt.

I tillegg til å faste er Niels Møller en ivrig syklist – for trening kan faktisk gjøre noe av det samme som faste.

Les også: Kan du få effekten av faste - uten å faste?

Én ting er hva professoren selv gjør.

Det andre er hva han ville anbefalt en tilfeldig person å gjøre hvis han for eksempel hadde en middagsgjest som var nysgjerrig på periodisk faste (også kalt [intermittent fasting] (https://iform.nu/ned-i-vekt/periodisk-faste).

Er 16-timers faste, som mange har begynt å praktisere, i det hele tatt nok til å produsere de ettertraktede ketonene? Og er det trygt å faste?

Han vil absolutt anbefale vedkommende å prøve å faste.

Og det går fint med 14-16 timer om dagen, for eksempel ved å hoppe over frokosten.

"Det er mer pragmatisk, for man har mulighet til å være sosial ved de andre måltidene, og man venner seg som regel raskt til det, forklarer Niels Møller.

Men kan man drikke kaffe MED melk i fastetiden (spør for en venn)?

Niels Møller er generelt ikke tilhenger av strenge regler. For livet er det muliges kunst.

"Det beste er å drikke kaffen svart, men hvis du tilsetter en liten skvett melk, skader det nok ikke. Så lenge det ikke er en melkekaffe med full smak", sier han.

Til lunsj er det ifølge Niels Møller lurt å starte med grovt rugbrød, litt fet fisk (makrell eller sild, laks) og litt grønt for å holde blodsukkeret og insulinnivået i ro."

Les også: Faste 16 timer – slik fungerer 16-8 dietten

Faste er ikke for alle

Mennesker kan klare seg i ukevis uten mat, så selv om du faster i 24 timer eller mer, er det ikke farlig – forutsatt at du er frisk.

Men alt med måte. Bruk sunn fornuft, er Niels Møllers motto. På et eller annet tidspunkt vil du begynne å brenne av musklene, og det er det ingen vits i.

Hvis du tilhører en av kategoriene nedenfor, bør du unngå faste:

  • Barn i vekst/yngre mennesker
  • Gravide og ammende
  • Kronisk syke personer som tar medisiner eller allerede er undervektige
  • Spiseforstyrrelser og/eller underernæring