Kan du få effekten av faste - uten å faste?
Liker du ikke å faste, men ønsker å høste de mange potensielle helsefordelene? Få professorens syn på tre alternative måter å oppnå noen av de samme effektene på.
De siste årene har faste vært i søkelyset på grunn av mulige helsefordeler.
Det er gjort overraskende mange positive funn. Først og fremst på forsøksdyr.
Alt fra bananfluer til aper lever betydelig lengre, og lider av færre aldersrelaterte plager hvis de ikke har tilgang til mat over lengre tid.
Les også: 6 utrolige effekter av å hoppe over måltider.
Det finnes ingen sikre bevis for at faste har de samme mirakuløse effektene på mennesker, men det er stadig flere forskningsresultater som tyder på at faste hos mennesker også forebygger sykdom, letter vekttap, forbedrer sukkermetabolismen og øker prestasjonsevnen.
Hvis en rumlende mage i halve eller hele dager ikke er noe for deg, bør du lese videre.
Les også: Periodisk faste – fungerer periodisk faste og er det farlig?
Vi spurte en professor som forsker på ketonene som kroppen produserer under faste, om effekten kan oppnås på andre måter.
Han foreslår 3 alternative måter å øke produksjonen av ketonene som sannsynligvis er ansvarlige for fastens positive effekter på kroppen.
1 Mer mosjon
Når du presser deg så hardt på spinningsykkelen, i treningsstudioet eller i løpeskoene at musklene blir sure, produseres det laktat - ofte kalt melkesyre.
Laktat har mange av de samme effektene som ketonlegemene som produseres når vi faster. Det vil si at det er betennelsesdempende og antikreftfremkallende.
Laboratoriestudier viser at både ketonlegemer og laktat virker på reseptorer på celleoverflaten på en måte som motvirker veksten av kreftceller.
Hvis du faster og trener samtidig, øker fettforbrenningen og ketonproduksjonen.
Dette skyldes at du bruker opp karbohydratlagrene raskere, ettersom en kropp som trener trenger mye energi. Dette tvinger kroppen til å finne alternativt drivstoff.
MOSJON får deg raskere inn i fastemodus og har mange av de samme positive effektene som faste.
Regelmessig trening forbedrer også insulinfølsomheten over tid. Insulin er hormonet som fjerner sukker fra blodet.
Hvis insulinfølsomheten er for lav, kan det etter hvert føre til insulinresistens, som er en risikofaktor for utvikling av diabetes, hjerte- og karsykdommer og demens.
2 Keto-diett
En måte å få kroppen til å produsere ketoner selv når du spiser, er å spise et ketogent kosthold.
Dette brukes for eksempel i behandlingen av epilepsi, ettersom det lenge har vært kjent at faste reduserer anfallene.
Hvis du lider av epilepsi, er det imidlertid ikke bærekraftig å sulte hele tiden, og det er derfor ketogen diett ble oppfunnet.
Keto-dietten går ut på å kutte karbohydrater til et absolutt minimum og i stedet spise protein og særlig fett.
Mange bruker ketodietten som en måte å gå ned i vekt på.
Les også: Keto-matpyramide - hva du kan spise på en keto-diett
FORDELINGEN – av næringsstoffer ser vesentlig annerledes ut på et ketodiett enn det myndighetene anbefaler.
I stedet for å bruke karbohydrater som energikilde, går kroppen over til å forbrenne fett. Enten fra kosten eller lagrene dine.
"Keto-dietten, i likhet med faste, fungerer utrolig godt for vekttap, og den har sannsynligvis også noen av de samme gunstige effektene på helsen", forklarer Niels Møller.
Han anbefaler imidlertid ikke keto-dietten til hvem som helst, for den krever virkelig at du holder tungen rett i munnen hvis du ikke vil at den skal bli usunn.
Med et fett- og proteinrikt kosthold må du nemlig være svært forsiktig med hvilke typer fett og kjøtt du spiser, da mye mettet fett og bearbeidet kjøtt øker både risikoen for kreft og forhøyet kolesterol.
I tillegg er ketodietten gjerne ikke en særlig klimavennlig måte å spise på, og for mange blir det veldig kjedelig i lengden, og derfor slutter de og ender opp med å legge på seg de tapte kiloene igjen.
3 Tilskudd
Den siste mulige veien til fastens fordeler hvis du ikke ønsker å faste, er litt hypotetisk for de fleste av oss. Men det finnes en blanding av naturlig melkesyre og ketoner som kan tas som kosttilskudd.
Disse produktene brukes imidlertid bare i toppidrett på grunn av deres prestasjonsfremmende effekt og evne til å bevare muskelmasse.
"Problemet med dem er at de er veldig dyre, og mildt sagt smaker forferdelig", sier Niels Møller, som sammen med to andre fra Aarhus Universitet har vært med på å finne opp en såkalt mimetic.
De håper at mimetikumet deres på sikt kan brukes til behandling på sykehus, og kanskje på sikt som et helsefremmende eller prestasjonsfremmende middel for befolkningen generelt.