Går følelsene som en berg-og-dal-bane på samme tid hver måned? Og får du vondt i både kroppen og humøret? Da er du nok rammet av PMS. Her får du svar på alle spørsmålene du har om PMS, og lærer mer om hvordan du får kontroll på bråkmakeren.
KLASSISKE SYMPTOMER – det er svært vanlig å få hodepine og være trist når du har PMS.
Hva er PMS, og hvordan kan jeg gjøre noe med symptomene? Her går vi gjennom generelle spørsmål om PMS, så du kan lære mer om hvorfor du kanskje merker endringer i kroppen like før mensen.
PMS står for «premenstruelt syndrom», og som navnet antyder, dukker det opp like før du skal ha mensen. PMS rammer derfor utelukkende kvinner som har en regelmessig menstruasjonssyklus og eggløsning.
Symptomene kan både være fysiske og psykiske, men det er et kjennetegn for PMS at det er snakk om plager du vanligvis ikke sliter med og som kommer og går på noenlunde samme tidspunkt hver måned.
Når slutter plagene?
Du slipper PMS hvis du blir gravid eller kommer overgangsalderen. PMS henger nemlig sammen med eggløsningen og de forandringene i hormonbalansen som den fører med seg. Også i overgangsalderen kan du oppleve humørsvingninger, men da er det ikke snakk PMS, men om hormonelle utslag og senere mangel på hormoner.
LES OGSÅ: Bli klar for overgangsalderen
Man kjenner ikke de eksakte årsakene til at noen kvinner får PMS, men vet at det har noe å gjøre med de hormonelle utslagene i løpet av menstruasjonssyklusen. Hvis du sliter veldig hver eneste måned, er hormonbalansen like normal som hos kvinner uten tilsvarende plager. Du er kanskje mer sårbar for de hormonene som florerer rundt i kroppen like før menstruasjonen.
Spesielt det kvinnelige kjønnshormonet progesteron skal være en årsak til PMS. Det dannes nemlig i samme fase av syklusen som PMS-symptomene oppstår.
Undersøkelser viser at de som får tilført progesteron ved hjelp av for eksempel en sprøyte, også kan få PMS-aktige symptomer. Men om det er nettopp progesteron som framkaller PMS, eller om det bare er hormonbalansen som endrer seg, finnes det ingen endelige bevis for ennå.
LES OGSÅ: Hvorfor får man pigmentflekkene?
Akkurat når PMS-plagene dukker opp i løpet av syklusen, varierer fra kvinne til kvinne. Noen får symptomer halvannen uke før menstruasjon, mens andre ikke merker noe før noen dagerfør de begynner å blø. For alle gjelder det imidlertid at PMS setter inn i annen halvdel av menstruasjonssyklusen, som også kalles lutealfasen. Den inntreffer like etter eggløsning, når slimhinnen i livmoren begynner å gjøre seg klar til å motta et befruktet egg.
De fleste kvinner er kvitt PMS-symptomene igjen når menstruasjonen setter i gang, men det kan godt være et par dagers overlapping.
Hvis du googler «PMS-symptomer», får du 75 treff med alt fra uren hud til magevondt og angst. Plagene varierer nemlig veldig fra kvinne til kvinne.
Noen får fysiske smerter i for eksempel magen og hodet, mens andre merker det mest på humøret i form av eksempelvis nedstemthet og irritasjon. Når det er som verst, kjefter du, gråter mye og er ikke helt deg selv. I verste fall kan PMS føles som depresjon.
KLASSISKE FYSISKE SYMPTOMER
KLASSISKE PSYKISKE SYMPTOMER
LES OGSÅ: Endometriose: Vondt i underlivet
Mange tror at PMS er noe man bare må leve med. Men det er flere ting du kan prøve hvis du er veldig plaget.
Fysiske PMS-plager som hodepine, magesmerter eller ømme muskler kan som regel døyves med smertestillende piller. Hvis du opplever brystspenninger eller oppblåsthet, kan det hjelpe med vanndrivende preparater.
Snakk med fastlegen om hva som trolig virker best mot nettopp dine symptomer før du begynner å selvmedisinere deg.
P-piller er et velkjent middel mot PMS som mange leger anbefaler mot alvorlige plager. Når du spiser p-piller, får du nemlig ikke eggløsning, og dermed blir heller ikke nivået av progesteron så høyt i annen halvdel av syklusen. Det antas nemlig at det har en sammenheng med PMS. P-piller jevner ut hormonbalansen, slik du ligger på et konstant lavere nivå av progesteron, og derfor blir trolig humørsvingningene mindre.
Man vet ikke eksakt hvorfor, men det finnes studier som viser at de som trener regelmessig, sliter mindre med PMS enn andre. Og det er kanskje ikke så merkelig, siden det finnes et hav av undersøkelser som peker på at en kropp som er i god fysisk form er bedre rustet til å takle både fysiske og psykiske belastninger.
Det virker kanskje litt urettferdig når det eneste du har lyst til er å kaste deg over sjokolade og potetgull i dagene før menstruasjon. Men usunn mat med mye sukker og fett kan faktisk forverre PMS-symptomene. Prøv heller å spise små, sunne og regelmessige måltider for å holde blodsukkeret mest mulig stabilt mens PMS-en herjer.
Her finner du en verden av sunne oppskrifter
Mens medisiner kanskje hjelper mot fysiske smerter, blir det straks mer komplisert når PMS-plagene arter seg som raserianfall og ukontrollerbare gråtetokter. Hvis humøret ditt er veldig påvirket av PMS, bør du kanskje snakke med en psykolog for å få noen verktøy som gjør det lettere å håndtere den tiden av måneden hvor følelsene koker over.
For noen kan vitaminer og tilskudd ha svært god effekt mot PMS-plager, mens andre ikke merker noen forskjell. Den mest veldokumenterte effekten av kosttilskudd er naturmedisinen Vitex agnus castus, som kommer fra kyskhetstreet. Studier viser at PMS-rammede som tok preparatet, opplevde lindring når det gjaldt brystsmerter, hodepine, irritasjon, forstoppelse og depressive tanker.
Det er også gjort studier på B6, E-vitamin, kalsium og magnesium, som i visse tilfeller har hatt en effekt. Men disse studiene er svært usikre, siden man også har kunnet måle en placeboeffekt. Kvinner som for eksempel trodde at de fikk kalsium, men bare fikk en harmløs pille, opplevde også at PMS-plagene ble færre.
Mange av de symptomene vi forbinder med PMS, kan være andre ting. Du behøver for eksempel ikke å ha PMS for å være i dårlig humør eller ha vondt i magen. Svært mange får menstruasjonssmerter som kramper og murring i underlivet, og det er ikke på grunn av PMS, men trolig fordi livmoren trekker seg sammen.
Følg med på om symptomene bare kommer i annen halvdel av menstruasjonssyklusen og forsvinner igjen til omtrent samme tid hver måned. Det er lurt å notere symptomene i et par måneder for å se om det er et fast mønster. Legg spesielt merk til eventuelle plutselige humørforandringer som kortere lunte, nedstemthet og irritasjon.
Varsellampene bør også blinke hvis du plutselig får en overveldende lyst til å gjenoppta dårlige vaner som røyking, drikking (alkohol) og godterispising, og suget avtar igjen etter et par dager.
Ja hvis symptomene er så ille at de nesten ikke er til å holde ut. Hvis du smeller så mye til dem rundt deg at det risikerer å ødelegge forholdet til dem, hvis du ikke klarer jobben eller har virkelig mye smerter hver måned, bør du snakke med fastlegen om hvilke behandlingsmuligheter som finnes. Det kan være p-piller, smertestillende eller i ordentlig vanskelige tilfeller antidepressiva og psykologhjelp.
Omtrent tre av fire merker en eller annen form for PMS i løpet av livet, men som oftest i en mild grad som er til å leve med.
Under 10 prosent blir så plaget at det går ut over evnen til å takle hverdagen. Det er nemlig veldig individuelt hvor følsomme kvinner er for hormonet progesteron. Det varierer også i høy grad hvordan vi generelt har det i løpet av menstruasjonssyklusen. De som ikke har noen syklus i det hele tatt, for eksempel de som har sykdommen PCOS eller er kommet i overgangsalderen, får ikke noen PMS-symptomer. De danner heller ikke progesteron.
Kilde: Ellen Christine L. Løkkegaard, overlege og klinisk professor i gynekologi og obstetrikk
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 6/2020