Den kan rumle, buldre, stivne og slå knuter. Magen klager på mange måter, men hvordan skal du tolke ulike typer magesmerter? Vi svarer på alle dine spørsmål om magesmerter her.
MAGEN kan klage på mange måter. Men hvorfor har vi vondt i magen?
De fleste av oss har opplevd å ha magesmerter. Noen magesmerter krever akutt legehjelp, andre kan forebygges gjennom kosthold og trening.
Magesmerter kan dekke over et mangfold av symptomer - og like mange sykdommer eller tilstander.
Derfor vil det også variere mye hvor du har magesmerter. Er smertene i øvre eller nedre del av magen - i venstre side eller høyre side? Er smertene stikkende, stikkende, jagende eller brennende?
Her kan du lære mer om hva som kan forårsake magesmerter, hva du bør se etter og når du bør oppsøke lege.
Hvis smertene er milde, kan du kanskje vente og se. Kanskje du trenger å hjelpe fordøyelsen, kanskje øvelser kan hjelpe på ubehaget.
Hvis du fortsetter å ha magesmerter, bør du selvfølgelig gjøre noe med det. Mange av oss har så hyppige mageplager at vi tror det er visse magesmerter vi bare må lære oss å leve med. Det er ikke tilfelle!
Alvorlige magesmerter krever naturligvis øyeblikkelig legehjelp - og det er som regel ikke noe du kan gjøre noe med selv. Du bør også være ekstra oppmerksom på andre symptomer sammen med magesmerter:
Symptomer du ikke bør ignorere:
Det kan være svært vanskelig å stille en sikker diagnose. Faktisk blir nesten halvparten av dem som blir innlagt på sykehus med akutte magesmerter, utskrevet uten en endelig diagnose.
For å finne ut hvorfor du har magesmerter, vil legen undersøke flere ting. Blant annet hvordan smertene føles, om de stråler ut til andre deler av kroppen - og ikke minst hvor sterke smertene er.
Hvis du har dype og kanskje stikkende smerter bak brystbenet, kan det være tegn på magesårssmerter. Hvis smertene er skarpe og stikkende, kan det være gallestein som er årsaken.
Hvis du har uutholdelige og plutselige magesmerter, kan det være et tegn på at magesekken eller tarmene har sprukket og trenger akutt behandling.
10 % av sykehusbesøkene skyldes magesmerter— Kilde: Sundhed.dk
Noe av det første legen vil spørre om, er hvor smertene sitter - er det i øvre eller nedre del av magen?
Når vi snakker om magesmerter, kan det dekke over smerter i mange forskjellige organer. Alt fra blindtarmen til bukspyttkjertelen befinner seg i magen. Hvis du kan lokalisere hvor smertene sitter, kan du også få en pekepinn på hva som foregår.
Smerter i øvre del av magen.
Hvis smerten sitter her oppe, stammer den vanligvis fra enten milten, bukspyttkjertelen, magesekken eller tolvfingertarmen.
Smerter i nedre del av magen
Tykktarmen tar opp det meste av plassen her, så smerter på begge sider kan stamme fra den. Blindtarmen ligger også på høyre side, og hvis den er betent, kan smerter på høyre side også komme derfra. I tillegg kan magesmerter, som for eksempel endometriose, føles som magesmerter.
Her kan du se noen av de typiske sykdommene som kan gi deg alt fra milde til sterke magesmerter:
Ja, følelser kan påvirke både appetitten og magen.
Du har kanskje måttet holde en presentasjon på jobben eller en tale på en familiefest og plutselig ikke klart å få i deg en eneste matbit.
På samme måte kan depresjon, angst og stress også vise seg som magesmerter eller som diaré og forstoppelse. Ifølge enkelte studier har opptil én av fem som lider av angst og depresjon faktisk magesmerter.
Sure oppstøt skyldes ofte en forbigående infeksjon, men kroniske sykdommer som Crohns, kolitt og irritabel tarm kan også forårsake diaré. Skjult forstoppelse kan faktisk forveksles med tynn mage fordi væske siver forbi forstoppelsen.
Les også: Hva er forskjellen på matforgiftning og rosenkopper
Hvis du har en tendens til forstoppelse, kan årsaken ofte finnes i livsstilen din. For lite mosjon, for lite kostfiber og dårlige toalettvaner er de vanligste årsakene til at den indre fabrikken stopper opp.
Noen mennesker er imidlertid også fra naturens side utstyrt med en lang tarm, noe som i seg selv kan forårsake forstoppelsesproblemer.
Hvis du føler at magen svulmer opp som en deigball i løpet av dagen, skyldes det sannsynligvis en kombinasjon av flere ting.
Mangel på mosjon, visse matvarer og noe så enkelt som å svelge for mye luft i løpet av dagen kan forvandle magen til et ballongdyr. På kostholdsfronten er det ofte fet eller krydret mat som skaper problemer, men ikke alle tåler de ellers så sunne kostfibrene like godt.
Les også: Hvorfor lukter promp?
Fargen på avføringen din kan fortelle deg mye om hvordan fordøyelsessystemet ditt fungerer.
Rødlig
Hvis avføringen har en rødlig farge, er det viktig å se etter blod. Men også rødbeter og lignende røde matvarer kan farge avføringen. Hvis det er blod som gir avføringen ny farge, bør du oppsøke lege. Som oftest er årsaken ufarlig, men blod i avføringen kan være et symptom på kreft.
Svart
Hvis du bruker jerntabletter, kan de farge avføringen nesten svart. Svært mørk avføring kan imidlertid også skyldes at gammelt blod har funnet veien ut av kroppen, og i så fall bør du oppsøke lege.
Små, harde klumper. Dette er et tegn på forstoppelse og kan skyldes for lite fiber i maten.
Pølseformet, men nesten som om den består av klumper. Det tyder på forstoppelse - spesielt hvis du må presse hardt for å få den ut.
Pølseformet, men med noen sprekker. Normal avføring.
Smidig og myk pølse uten sprekker. Normal avføring.
Klumper av væske. Det kan være skjult forstoppelse der væske lekker gjennom. Det kan også være diaré.
Små biter uten oppsamling. Dette tyder på diaré - spesielt hvis toalettbesøkene har blitt hyppigere.
Vannaktig. Så har vi klassisk diaré.
Hvis maten så vidt har landet før smerten setter inn, tyder det på at den kommer fra magesekken eller tolvfingertarmen, som er den første delen av tarmen som maten føres inn i etter magesekken. Vanligvis er det et sår som vanligvis leges av seg selv.
Men hvis et måltid utløser magesmerter som deretter svinger i intensitet, er det mer sannsynlig at det er gallestein. Et gallesteinsanfall kan vare i timevis, men går som regel over av seg selv, selv om det noen ganger er nødvendig med smertestillende.
Til slutt kan forstoppelse - selv av den skjulte typen - forårsake smerter etter å ha spist.
Les også: Svisker mot forstoppelse - virker de?
Det er ikke uvanlig å oppleve kvalme ved en lang rekke tarmsykdommer, men hvis du begynner å kaste opp - og du ikke kan forklare det med for eksempel en festnatt dagen før - er det viktig å ta det på alvor. Spesielt hvis det er blod i oppkastet.
Tykktarmen løper frem og tilbake over ryggraden, og hvis den er utspilt - som for eksempel ved forstoppelse - kan det legge press på ryggraden og oppleves som smerter i enten ryggen eller korsryggen.
Les også: Korsryggsmerter - hvorfor får du vondt i korsryggen?
Flere tilstander kan forårsake en ubehagelig kombinasjon av magesmerter og halsbrann - blant annet magesår, gallestein og forstoppelse.
Hvis symptomene oppstår 30-60 minutter etter at du har spist, er det et tegn på såkalt refluks. Refluks er når magesyre kommer opp i spiserøret - vanligvis på grunn av en løs lukkemuskel mellom magesekken og spiserøret. Det kan også forårsake sure oppstøt.
Det finnes syrenøytraliserende midler som effektivt kan slukke ilden i halsen, men det finnes også ting du kan gjøre selv hvis du har lett for å få halsbrann.
MAGESMERTER OG SURE OPPSTØT kan være et tegn på refluks.
Når magen bokstavelig talt bråker, er det som regel tykktarmen som prøver å rope på deg. Mageknurring kan være helt uskyldig, men hvis tarmlydene kommer i kombinasjon med smerter og kanskje også vekselvis hard og tynn mage, tyder det på irritabel tarmsyndrom.
Kosthold er ofte en faktor, så du kan vurdere å prøve den såkalte FODMAP-dietten.
Dette er en midlertidig diettplan som du følger i 2-8 uker, der du kutter ut alle matvarer som kan irritere og utfordre tarmsystemet. Når du er ferdig med dietten, blir de «forbudte» matvarene kontinuerlig gjeninnført, og tanken er at du kan identifisere - og fortsette å unngå - de tingene tykktarmen din klager over.
Nedenfor finner du eksempler på matvarer som vanligvis ikke plager tarmen, og matvarer som av og til kan forårsake problemer.
Artikkelen ble publisert i I FORM nr. 19/2021
