Gjerrighet er noe som virkelig kan få følelsene til å koke. Men ofte kan ikke den gjerrige selv for det. Lær hvorfor du noen ganger bør ha litt overbærenhet med din gjerrige venn.
GJERRIG OPPFØRSEL kan blant annet få oss til å tvile på hvor mye andre synes vi er verdt.
Gjerrighet står ikke offisielt på listen over de sju dødssyndene, men den kunne absolutt ha vært der. Den vekker nemlig sterke følelser hos mange av oss, og kan rett og slett ødelegge vennskap, familierelasjoner og parforhold.
De fleste av oss kan raskt peke ut de største gjerrigknarkene i omgangskretsen vår, men gjerrighet er sjelden noe vi vil innrømme hos oss selv.
Les også: 7 klassiske dilemmaer om gjerrighet – slik løser du dem
Og her ligger det et paradoks, mener psykoterapeut Lotte Palsteen, som har mange års erfaring med klienter som blant annet oppsøker henne med konflikter rundt gjerrighet.
– Det har ennå aldri skjedd at noen bestiller en time hos meg fordi de gjerne vil bli kvitt sin egen gjerrighet. Men veldig mange kommer og forteller at de har vært utsatt for gjerrighet fra venner og familie, forteller hun.
Gjerrighet er nemlig en av menneskets skyggesider. Det vil si en egenskap vi ofte legger merke til hos andre, men som vi har vanskelig for å identifisere hos oss selv, fordi den er tabubelagt og forbundet med skam.
Men gjerrighet kommer sjelden fra et ondt sted. Den kan ha dype røtter i barndommen og i traumer, og for noen er den en forsvarsmekanisme.
Derfor er det ifølge Lotte Palsteen viktig å se nærmere på de bakenforliggende årsakene til gjerrighet, slik at vi ikke ender med å tillegge den gjerrige motiver som kanskje ikke har rot i virkeligheten.
Før vi går nærmere inn på årsakene til gjerrighet, må vi først få på plass hva det vil si å være gjerrig. For hvorvidt en person er gjerrig, avhenger i stor grad av øynene som ser.
Les også: Ta testen – er du gjerrig av natur?
Når det handler om vår egen atferd, velger vi for eksempel ofte ord som «sparsom» eller «forsiktig med pengene våre». Men så snart det gjelder andres oppførsel, er vi raske til å bruke ord som gjerrig, grådig eller smålig.
«Den virkelig usunne gjerrigheten er den der vedkommende har masse ressurser å gi av, men velger bare å bruke dem på seg selv og kanskje lar andre betale uten selv å bidra. Det oppfatter vi ofte som veldig usympatisk.»— Lotte Palsteen, praktiserende psykoterapeut med spesialisering i traumer
Ifølge psykoterapeut Lotte Palsteen henger det sammen med at vi kjenner våre egne motiver, men ikke andres:
– Vi vet kanskje at pengene er knappe hos oss selv denne måneden, og at vi derfor velger det billigste på menyen. Når en annen gjør det samme, tillegger vi dem kanskje å være gjerrige.
Les også: ADHD – rammes kvinner også?
På samme måte har vi også ulike syn på personer som har det trangt økonomisk, og personer som har overflod av penger. De førstnevnte vil vi sjelden kalle gjerrige – nesten uansett hva de gjør – mens det ikke skal mye til før sistnevnte trår feil.
Har du en venn som alltid stjeler hotellets sjampo og tøfler, eller som heller vil gå hjem i regnet enn å bruke penger på bussen? I så fall er det neppe noe dere blir uvenner over. Du blir kanskje bare litt flau på vedkommendes vegne.
Les også: Lær deg kunsten å småprate – 3 enkle triks
Det er når rettferdighetssansen vår blir utfordret at gjerrighet virkelig blir et problem. Når en som aldri bidrar til spleiselaget likevel møter opp og forsyner seg, vekker det som regel rettferdighetssansen og påvirker hvordan vi ser på vedkommende.
– Vi kan lettere håndtere at noen er gjerrige hvis de også viser måtehold på egne vegne. De kan fortsatt bli oppfattet som usolidariske og som noen som melder seg ut av fellesskapet, men i det minste forsyner de seg ikke uten å gi, forklarer Lotte Palsteen.
«Er du student eller arbeidsledig, kan det være god grunn til å være nøysom, og det har de fleste av oss full forståelse for. Men det samme gjelder ikke alltid når vi vet at en person har en solid økonomi og stort økonomisk handlingsrom.»— Lotte Palsteen, praktiserende psykoterapeut med spesialisering i traumer
Spesielt i parforhold og vennskap kan gjerrighet gjøre skikkelig vondt når den får oss til å tvile på hvor høyt vi blir verdsatt av andre. Det skjer for eksempel når en nær relasjon ikke vil gi gaver, ikke vil bli med ut og spise eller aldri vil gjøre noe som koster penger.
I tillegg til at vedkommende ikke er særlig festlig å være sammen med, skjer det også at vi raskt vender atferden innover.
Les også: Psykologens beste råd for bedre selvbilde
– Vi tenker kanskje at vi ikke har særlig høy verdi for vedkommende når de ikke vil ofre noe på oss, enten det gjelder penger, gaver, tid eller tjenester. Gjerrig atferd kan lett oppfattes som noe personlig, selv om det kanskje slett ikke er det, sier psykoterapeut Lotte Palsteen.
Det kan være vanskelig å forstå at en person vi er glad i, har et så frustrerende karaktertrekk som gjerrighet.
Her er det viktig å huske at gjerrighet ikke er noe vi blir født med. De fleste som er gjerrige, har opplevd noe i barndommen som har gjort dem sånn.
Har du for eksempel vokst opp i en familie der økonomien var stram, og du ofte hadde en følelse av å mangle noe, kan det bli en vane å passe ekstra godt på det du har. Du vet jo aldri når du plutselig kommer til å mangle noe.
Les også: Parterapeutens 10 beste råd for et varig parforhold
– Det kan for eksempel være veldig ydmykende for et barn å sitte i en klasse og ikke kunne det samme som de andre, og den følelsen kan følge langt inn i voksenlivet, forklarer Lotte Palsteen.
«Hvis penger har vært et stort tema i familien og blitt tillagt stor verdi på den ene eller andre måten, er det større risiko for at det blir en dyptliggende følelse at du må passe ekstra godt på dem som voksen.»— Lotte Palsteen, praktiserende psykoterapeut med spesialisering i traumer
Foreldrenes syn på økonomi kan også ha hatt en smittende effekt. Du kan komme fra en familie som har hatt rikelig, men der holdningen til penger har vært at man for alt i verden ikke må sløse dem bort, og da adopterer du den tankegangen.
Du kan også ha vokst opp med en forelder som har spilt bort pengene eller brukt dem uforsvarlig, så du går i den motsatte grøfta og holder en veldig stram økonomi.
I verste fall kan gjerrighet skyldes traumer. Den som er gjerrig, kan ha vokst opp i en helt gjennomsnittlig familie der det var god nok råd til det nødvendige, men plutselig raste alt sammen. En skilsmisse, arbeidsledighet, konkurs eller misbruk og vold kan rive teppet vekk under en familie og skape følelsesmessig kaos.
Det forsterker barnets behov for å holde fast i det man selv kan kontrollere, fordi alt kan kollapse på et øyeblikk. Gjerrighet henger tett sammen med kontroll og frykt. Man bruker kontrollen over pengene sine for å forsøke å unngå forferdelige hendelser.
Les også: Slik demper du angst på 1, 5 eller 10 minutter
– Når vi opplever noe traumatisk, får vi det ofte slik at det aldri må skje igjen, og da kan vi ubevisst utvikle strategier for å unngå at det skjer. Strategier som for eksempel å holde igjen på alt vi har, forklarer Lotte Palsteen.
Hun understreker at det er viktig å snakke med den som er gjerrig om det du opplever, og ikke bare la det skure og gå – da risikerer du at relasjonen går i stykker.
Møt det med et åpent og ikke-dømmende sinn, for ofte har gjerrighet ingenting med deg eller vennskapet deres å gjøre.
Les også: Skap mer nærvær ved å ringe til en venninne
Og sist, men ikke minst: Husk at gjerrighet også kan være en blind flekk hos deg selv, og kanskje har du flere gjerrige trekk enn du er klar over.