Uansett om du er klar over det eller ikke, så er mange av dine såkalte personlige valg og meninger i virkeligheten styrt av flokken. Og noen ganger går det galt …
VI KAN LE AV dyr som blindt følger flokken. Spørsmålet er hvor mye vi mennesker selv styres av fellesskapets makt.
Du sitter i et møte på jobb, der dere skal diskutere fordeling av oppgaver. Alle skal si sin mening, og du er klar – helt til det blir din tur, og du sier … noe helt annet!
Hva skjer?
– Vi tenker at vi er individualister og innovative, men i virkeligheten sier vi som regel det samme som de første i møtet, forteller psykolog Henrik Tingleff.
Ifølge atferdseksperten er det vårt indre flokkdyr rører på seg. Det er så opptatt av å passe inn at meningene dine justeres, så de ikke støter noen.
Med andre ord: Det de første rundt bordet sier, setter agendaen og preger hva resten av oss sier.
Det er bare et eksempel på hvordan det moderne mennesket lar seg styre av noen logikker vi har med oss fra vår opprinnelse for å sikre artens overlevelse.
Det indre flokkdyr har et behov for å passe inn i fellesskapet. Men samtidig er det egodyret, som har et behov for å heve seg over fellesskapet.
Les også: Tillitsfull eller mistroisk? Mønsteret ditt dannes i barndommen
Det er viktig å forstå at vi ikke enten er egodyr eller flokkdyr. Begge trekkene er en del av menneskets natur.
Derimot kan vi være mer eller mindre tilbøyelige til å la oss styre av flokken. Det henger tett sammen med om vi føler oss truet.
«Jo mer vi er truet på livet, desto mer vil flokkdyret slå til.»— Henrik Tingleff, atferdspsykolog
– Hvis vi er utrygge, tilpasser vi oss i større grad flokken, for alle frykter til slutt å bli sosialt utstøtt, sier Henrik Tingleff.
Tenk over det neste gang du er i et selskap. Føler du deg fri til å skille deg ut og si det motsatte, er det nok fordi du er et fullverdig medlem av klanen.
Les også: Er du en pleaser?
Trangen til å tilpasse seg har langt flere konsekvenser enn å bare gjenta hva andre sier.
– Det er flott at vi tilpasser oss hverandre, men det har også en bakside. Det skjer når vi slutter å navigere etter hva som er riktig og best å gjøre, og i stedet lar oss styre av et parameter om ikke å tape ansikt i flokken, sier Henrik Tingleff.
Les også: 7 effektive tips som takler tankemylder
Da begynner vi å forsvare fellesskapets verdier, uansett om det er både urettferdig eller moralsk gal.
I en mildere form kan det være at du aldri innrømmer at du faktisk liker den billige kanelsnurren fra supermarkedet mer enn den hypede varianten fra et trendy bakeri.
I den mer alvorlige enden av skalaen kan vi «skjule oss i mengden» hvis vi er vitne til noe som er åpenbart galt.
Det kan for eksempel hindre oss i å gripe inn hvis en person faller om midt i gaten – fordi de andre heller ikke gjør noe.
«Jo flere mennesker som er vitne til en ulykke, desto mindre er sannsynligheten for at noen griper inn.»— Henrik Tingleff, atferdspsykolog
Hvis det derimot er én som går på rødt eller åpner sikkerhetsbeltet i flykabinen etter landing, kan du være sikker på at flere følger etter. Vi følger flokken.
Flokkmentaliteten kan også skape en uheldig dem-og-oss-dynamikk. Når vi danner en sterk felles gruppeidentitet, blir det nemlig mer legitimt å snakke nedsettende om andre.
– Like positive som vi er overfor våre egne, like negative er vi overfor dem som står utenfor flokken, sier Henrik Tingleff.
Det kan forklare hvorfor man for eksempel snakker nedsettende om en annen yrkesgruppe på jobben, eller hvorfor fotballsupportere havner i konflikt med hverandre.
Kjenner du deg igjen i beskrivelsen, og har du lyst til å være mer deg selv og mindre flokkdyr, kan du få psykologens råd nedenfor.
KILDE: Henrik Tingleff, atferdspsykolog, forfatter og foredragsholder