Glass med hjemmelagd kefir med kefirgryn ved siden av
Kefir

Den fermenterte melken er full av sunne probiotiske mikroorganismer som er skikkelig bra for tarmene. 

© iStock

Kefir – hva er det godt for?

Etter et par tiår har den fermenterte melken kefir kommet frem fra glemselen, og du får kjøpt den i de fleste dagligvarebutikker. Men hva er egentlig kefir, og hva er det godt for? Her får du vite mer om kefir.

11. januar 2019 av Mia Sørensen Iken
 
Fermenterte matvarer som kimchi, kombucha og surkål er svært populære –  det samme gjelder kefir. Men hva er egentlig kefir? Hva er det godt for? Og kan man lage hjemmelagd kefir? Her får du svar på alle spørsmålene du har om kefir. 


Spørsmål og svar om kefir:

Hva er kefir?

Kefir er et fermentert melkeprodukt tilsatt bakterie- og gjærkultur, som har sin opprinnelse fra Kaukasus-fjellene. Ordet “kefir” stammer fra tyrkisk og betyr “å ha det bra”.

 

Hva er kefir godt for?

Kefir inneholder en rekke nyttige komponenter som gode probiotiske mikroorganismer, og som andre melkeprodukter er kefir også en god kilde til kalsium.
Her ser du hva kefir er godt for. 

Probiotika i kefir er nyttig for tarmhelsa 

Syrnede melkeprodukter som kefir inneholder probiotika, som er en rekke mikroorganismer med helsefremmende effekter. Kefir er spesielt rik på en rekke forskjellige melkesyrebakterier. Probiotika er nyttig for sammensetningen av tarmbakteriene, noe som kan forebygge flere tarmproblemer. I tillegg stimulerer probiotika immunforsvaret.  

LES OGSÅ: 9 mulige sunne effekter av en god tarmflora

Kalsium i kefir styrker skjelettet

Kefir og andre melkeprodukter er gode kalsiumkilder. Kalsium styrker både tenner og skjelett. Er du over 50 år og kombinerer du kalsium med D-vitamintilskudd kan du forebygge beinskjørhet, som rammer en av tre kvinner etter overgangsalderen. 

LES OGSÅ: Slik forebygger du beinskjørhet

Kefir reduserer muligens risikoen for type-2 diabetes

Studier foreslår at melkeprodukter kan redusere risikoen for type-2 diabetes. Husk likevel at de største risikofaktorene for utvikling av type-2-diabetes er overvekt og fysisk inaktivitet. 

LES OGSÅ: 10 symptomer på diabetes

Kefir senker muligens kolesteroltallet

Enkelte dyrestudier tyder på at spesifikke melkesyrebakterier, isolert fra kefir, kan senke kolesterolet i blodet ved å hemme opptaket i tynntarmen. De tilgjengelige studiene kommer imidlertid ikke alle fram til de samme resultatene. Dyrestudier kan ikke bevise noe endelig om effekten hos mennesker, det trengs mer forskning på området før man kan konkludere noe om kefirens potensielt nyttige effekt på kolesterolet i blodet. 

Hvor mange kalorier er det i kefir?

Kaloriinnholdet i kefir avhenger av hva slags melk og hvilken fettprosent den er lagd på. En kefir lagd på lettmelk (0,5% fett) vil dermed inneholde færre kalorier enn en kefir lagd på helmelk (3,5 % fett). Kaloriinnholdet er henholdsvis omtrent 38 og 63 kalorier pr. 100 g kefir.

 Nedenfor ser du næringsinnholdet i lettmelk-kefir. 

KEFIR: Næringsinnhold i lettmelk-kefir (1,5% fett)

Næringsinnhold Pr. 100 g kefir Anbefalt daglig dose
Kalorier i kefir 48 kcal
Protein i kefir 3,5 g
Karbohydrat i kefir
- herav utgjør laktose
4,8 g
3,78 g*
Fett i kefir 1,6 g
Kalsium i kefir 121 mg 800 mg
Kilde: DTU's fødevaredatabase og De Nordiske Næringsstofsanbefalinger 2012
*Lettmelk inneholder til sammenligning 4,71 g laktose (melkesukker).

Hvordan lages kefir?

Kefir lages vanligvis av kumelk, men den kan også være basert på sau, geit eller bøffel eller på ulike typer plantemelk. Jo høyere fettinnholdet er, desto mer kremete konsistens får kefiren. 

Melken tilsettes kefirkorn, som er en blanding av melkesyrebakterier, gjærsopp og komplekse karbohydrater. Kefir-blandingen fermenteres i 18-24 timer ved 20-25⁰ C, og da dannes det bitte litt alkohol samt karbondioksid, som gir en boblende følelse. 

Melkesyrebakteriene omdanner noe av laktosen (melkesukkeret) i melken til melkesyre, det er derfra kefiren får den karakteristiske syrlige smaken. Etter fermenteringen siktes kefirkornene ut. 

Slik ser kefirkorn ut
Kefirkorn

Kefirkorn består av en blanding av gjærsopp, komplekse karbohydrater og en rekke forskjellige bakterier. 

© iStock

Hva er kefirsopp?

Kefirkorn blir noen ganger omtalt som kefirsopp. Og selv om kefirkornene ligner litt på en sopp, består de ikke (utelukkende) av sopp. Kefirkorn er en blanding av gjærsopp, komplekse karbohydrater og en rekke forskjellige bakterier. Kefirkorn blir også kalt kefirgryn. 

Kan man lage kefir selv?

Ja, man kan fint lage sin egen kefir. Du må bare skaffe deg noen kefirkorn (kan kjøpes på nettet), litt melk og et norgesglass eller en annen glassbeholder. 

SLIK LAGER DU HJEMMELAGD KEFIR:

  • TRINN 1: Tilsett kefirkorn og melk i et norgesglass (cirka 1 ss kefirkorn til 7 dl melk). 
  • TRINN 2: Skru på lokket og sett blandingen i romtemperatur i 1-2 døgn. 
  • TRINN 3: Sil vekk kefirkornene. Tilsett ev. litt vaniljesukker eller sitron i kefiren.  
  • TRINN 4: Oppbevar kefiren i kjøleskapet. Og sett i gang en ny kefir med en gang - kefirkornene kan brukes igjen og igjen, og de vil også vokse slik at du kan dele dem ut. 

Resultatet: En syrlig yoghurtaktig drikk. Rist kefiren godt før bruk, for den kan bli noe ujevn i konsistensen. Jo fetere melk du bruker, desto mer kremete blir konsistensen. Vil du ha en tjukkere konsistens på kefiren, så kan du helle den gjennom et kaffefilter og la noe av vallen/mysen sive vekk. 

Drikk kefiren, bruk den i smoothier, spis den med mysli eller havregryn eller bruk kefir til baking. 

TIPS: Hvis du lager kefir av plantemelk (for eksempel soyamelk, rismelk eller mandelmelk), så kan det være lurt å tilføre litt sukker i blandingen slik at fermenteringen holdes godt i gang. 

Hva er vannkefir?

Vannkefir er en syrlig boblende drikk lagd av vann som er tilsatt vannkefirkorn, sukker og eventuelt andre ingredienser, avhengig av oppskriften. 

Etter to-fire dager i roptemperatur dannes en boblende og gulaktig drikk med en syrlig,litt søt og svak smak og duft av alkohol. Et godt alternativ til andre sukker- og kullsyreholdige leskedrikker. 


Norgesglass med vannkefir
Vannkefir

Du kan lett lage din egen vannkefir hjemme på kjøkkenet. 

© iStock

Kan man lage vannkefir selv?

Ja, du kan fint lage vannkefir selv. Det krever at du skaffer deg noen vannkefirkorn, som ikke er helt de samme som kefirkornene du bruker til å lage melkekefir. De kan kjøpes på nettet. 

SLIK LAGER DU HJEMMELAGD KEFIR:

  • TRINN 1: Løs opp ca. 0,5-1 dl sukker i 2 dl kokende vann og bland det med 8 dl vanlig kaldt vann i et norgesglass eller annen glassbeholder.  
  • TRINN 2: Tilsett ca. 1 dl vannkefirkorn og eventuelle smaksgivere, for eksempel tørket frukt, ingefær eller fruktsaft.  
  • TRINN 3: Skru igjen lokket og sett blandingen i romtemperatur minst to døgn eller til vannkefiren har fått riktig smak. 
  • TRINN 4: Sil vekk kefirkornene og andre smaksgivere.  

  • TRINN 5: Oppbevar kefiren kjølig. Og sett i gang en ny vannkefir med en gang - kefirkornene kan brukes igjen og igjen, og vil vokse med tiden slik at du kan dele dem.

Resultatet: En sunn, lett perlende og lett syrlig drikk. Har du tilsatt smaksgivere, vil den ha lagd smak og farge etter dem. 

Nå målet ditt i 2020!

Kanskje du er interessert i...

I FORM anbefaler