Probiotika – holder tarmene glade

Probiotika er levende, vennligsinnede tarmbakterier som ligner på noen av de gode bakteriene du har i tarmen fra før. De kalles også for melkesyrebakterier, selv om strengt talt ikke alle er av denne typen. Bakteriene finnes naturlig i en rekke matvarer, men kan også inntas som kosttilskudd. Du har kanskje stiftet bekjentskap med probiotika hvis du har prøvd å forebygge feriemage på sydentur? Da tyr vi nemlig ofte til kosttilskudd med melkesyrebakterier.

Melkesyrebakterier virker blant annet ved at de senker pH-verdien i tarmen og danner sunne fettsyrer som ikke bare virker i tarmen, men også i mange andre organer. Forskning tyder på at en sunn tarm spiller en stor rolle for helsa, og derfor fokuseres det stadig mer på probiotika. Foreløpig ser det ut til at probiotika muligens kan ha en gunstig effekt på flere typer diaré, kolikk/ uro hos spebarn, høyt kolesterol, eksem, dårlig immunforsvar og kanskje også allergi. Forskerne har ikke greid å dokumentere at det har noen effekt på tarmbakteriene til friske personer.

LÆS OGSÅ: Slik blir humøret påvirket av tarmene

Kanskje! Det er gjennomført forsøk som tyder på det, men det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon på at noen av produktene er godkjent til medisinsk bruk. Derfor selges produktene som kosttilskudd, og ikke som medisin.

Ja, det er absolutt mulig, og det kan skje både direkte og indirekte. Den indirekte måten går ut på å spise mye fiber. En del fiber virker nemlig som prebiotika, det vil si som en form for næring for de gunstige probiotiske bakteriene som allerede bor i tarmen. Prebiotika gjør at de gode bakteriene blir flere og fungerer bedre. Sats på grove grønnsaker. Du kan også få påfyll på en mer direkte måte ved å spise matvarer som inneholder probiotiske bakterier.

Hvis du er frisk og rask, er det ingenting som tyder på at det er nødvendig å ta et probiotikatilskudd. Du kan godt spise probiotiske matvarer, men det er ikke sikkert at du får noen helseeffekt av det. Samtidig skader det heller ikke. Hvis du sliter med akutte eller langvarige tarmproblemer, dårlig immunforsvar eller høyt kolesterol, eksem, allergi eller dårlig fordøyelse, kan et tilskudd med pro- eller prebiotika muligens hjelpe. Men det finnes ingen garanti for at det gjør det, og det kan være vanskelig å finne nøyaktig riktig tilskudd for ditt problem.

Sats på høyt CFU. CFU står for Colony Forming Units og angir antallet levedyktige bakterier. Spør der du kjøper kosttilskudd om de vet hva det aktuelle probiotikapreparatet hjelper mot. Se også om du kan finne ut litt om produsenten. Det er svært mange som prøver å selge probiotika. Hvis det går tydelig fram at det er anerkjente helseforetak eller forskere som står bak, er det trolig større sjanse for at du får et produkt som virker. For at du skal kunne håpe på en effekt, må du ta probiotika hver dag i lengre tid. Når du slutter å ta det, er det ute av kroppen igjen etter bare fire uker.

Det er mye forskerne ennå ikke vet om probiotika, og dermed også om eventuelle bivirkninger. I de fleste studier er det ikke observert noen form for bivirkninger. Men en sjelden gang har det vært tilfeller av soppinfeksjon eller, enda sjeldnere, ikke-vennligsinnede bakterier.