Du blir tyngre og svakere med alderen – hvis du ikke gjør noe. Møt fem kvinner som ikke begynte å trene før de var midt i livet, og kopier rådene deres.
SEN TRENININGSDEBUT - For bare fire år siden veide Kirsten 25 kilo mer enn i dag, og hun trente aldri. I dag trener hun crossfit og løper fire–fem ganger i uka, og ELSKER det.
Vi vet godt at alderen forandrer kroppen. Men hva om du er typen som vil ta best mulig vare på den, men liksom aldri har fått etablert en treningsrutine? Da setter du bare i gang!
Bootcamp: Kom i ditt livs form på 8 uker
Dette er kortversjon av historiene til disse fem kvinnene. Alle var rundt 50 før de gikk mer systematisk til verks og begynte å trene flere ganger i uka. Resultatene? Dem skal de få fortelle om selv.
God fornøyelse.
PS: Du er velkommen til å kopiere deres råd og erfaringer. Kanskje det er nettopp det som skal til for at du selv skal komme ordentlig i gang.
SEN TRÆNINGSSTART - “Man kan komme i lidt af en livskrise, når børnene er flyttet ud, og man skal se på sig selv på ny. Nu er jeg halvvejs i livet. Nu er det vist mig-tid igen,” siger Kirsten, der træner crossfit og løber 4-5 gange om ugen.
Kirsten (52). Trener crossfit, HIIT og løper 4–5 ganger i uka.
Når du i over 20 år har hatt hendene fulle med fire barn, hus og jobb, har ikke trening vært førsteprioritet. Men for fire år siden skjedde det noe, og Kirsten «våknet».
Hun husker godt hva hun tenkte den første gangen hun satte beina på et crossfit-senter, da hun var 48 år:
«Dette er ikke noe for meg.»
– Alle de andre var mye yngre og bedre trent. Jeg hadde krabbet ut baklengs hvis jeg ikke hadde hatt med meg datteren min.
På det tidspunktet var Kirsten godt polstret, ble andpusten og støl av den minste bevegelse, og hadde ingen erfaring med regelmessig trening.
– Det hadde vært mest gåturer og korte perioder med løpetrening med ett mål for øye: å gå ned i vekt, forteller Kirsten.
Vekta hadde økt jevnt og trutt de årene hun hadde fire barn hjemme. Jobb, hus og hage krevde også sitt. Å stikke av fra familien én times tid for å trene ble ikke spesielt godt mottatt.
– Egentid var sterkt nedprioritert. Jeg måtte nesten unnskylde meg hvis jeg hadde behov for å gjøre noe for meg selv.
Det var først da moren hennes ble alvorlig syk og senere døde av kreft, at Kirsten tok en viktig beslutning.
– Jeg ville ha mer tid sammen med barna mine enn min egen mor hadde med meg. Jeg har gitt veldig mye av meg selv til familien, men for at jeg skulle kunne fortsette med det, måtte jeg også ta godt vare på meg selv. Det er oksygenmaskeprinsippet: Redd deg selv før du kan redde andre, sier hun.
Hvis barna i dag melder sin ankomst, er det god balanse mellom familie- og egentid.
Da sier hun bare: «Gå inn og slå dere ned, jeg kommer fra trening om en halvtime.»
– Jeg nekter å gi avkall på treningen. Hvis du ikke aksepterer at jeg trener, er det nesten sånn at du ikke kan være en del av livet mitt, sier Kirsten.
SEN TRÆNINGSSTART - For bare 4 år siden vejede Kirsten 25 kg mere end i dag. Hun trænede ikke. I dag dyrker hun crossfit og løber 4-5 gange om ugen. Og hun elsker det!
SEN TRÆNINGSSTART - Et enkelt år med styrketræning har givet 62-årige Susanne en tonet figur, et afslappet forhold til mad, bedre lungekapacitet og ikke mindst: En krop, hun er stolt af.
Susanne (62). Trener styrke 2–3 ganger i uka og går 5 km hver dag.
Trass i 30 år med jojoslanking veide Susanne mer enn hun likte, og hun var lei av sin myke mage og slappe overarmer. Men så en dag skjedde det noe på Kreta.
– Jeg lå på stranda og begynte å se meg rundt – på kvinner i alle aldrer. Mange var overvektige. Jeg så ned på min egen rullepølse på magen og tenkte: Jeg vil være veltrent og gå rundt i bikini og føle meg vel!
Vel hjemme gikk Susanne rett til det lokale treningssenteret og meldte seg på en åtte-ukers bootcamp i styrketrening. Hun likte treningen, men syntes det var litt vanskelig å være den eldste. Hun som alltid var sist ferdig med øvelsene og løftet minst 10 kilo mindre enn de andre.
– Jeg klarte ikke å holde følge, og følte at jeg var dårlig, så etter bootcampen sluttet jeg. Men jeg fant fort ut at jeg ikke ville være uten treningen, forteller Susanne.
Hun meldte seg inn igjen, og sammen med noen enkle kostholdsendringer (se nedenfor), befinner hun seg ett år senere på et helt annet sted.
– Det er slutt på å være flau over kroppen min. Jeg har klart å gjøre noe som jeg er veldig fornøyd med. Jeg er skikkelig stolt av å være 62 år og se sånn.
SEN TRÆNINGSSTART - “Da jeg har trænet i 3 måneder, går det op for mig, at jeg ikke har været i kontakt med min fysioterapeut i et par måneder. Det var jeg ellers hver uge i 3 år,” siger Helle.
Helle (52). Trener styrke 4–5 ganger i uka, driver med terrengsykling og går fotturer.
Smerter i nakke, skuldrer og håndledd holdt Helle fra å melde seg inn i en treningskjede i årevis. I stedet gikk hun til fysioterapeut hver uke. En dag våget hun seg imidlertid inn på et senter, og fikk et skreddersydd, skånsomt program. Det skulle vise seg å bli en god investering.
– Jeg har faktisk aldri drevet med noen form for idrett eller tatt vare på kroppen min. Jeg pleide ikke å tenke så mye på vekta heller. Det holdt liksom å sykle til jobben, sier Helle.
Men så kom hun i en begynnende overgangsalder, og hun begynte å legge på seg.
Helle hadde imidlertid flere plager som hindret henne i å trene på andre måter enn på en ergometersykkel hjemme i stua. Smertene fra blant annet en skiveprolaps i nakken, holdt hun i sjakk ved å gå til fysioterapeut én gang i uka. Det hadde hun gjort i tre år.
Vendepunktet kom da hun gikk til et treningssenter like ved der hun bodde og fikk en samtale med en personlig trener som sa: «Du kommer til å droppe fysioterapeuten om ikke lenge hvis du trener regelmessig.»
Det fikk han rett i. Da Helle fikk et program som var tilpasset det hun kunne klare, ble treningsgnisten tent. I dag går, sykler og trener hun styrke fire–fem ganger i uka på fjerde året, og det har gitt resultater.
– Den største gevinsten er økt velvære. I stedet for å løpe til fysioterapeuten og behandle symptomer, trener jeg. Nå har jeg en nakke, rygg og kjerne som bærer meg. Jeg kan ikke lenger forestille meg et liv uten trening.
SEN TRÆNINGSSTART - Træning har ikke bare medført en stærk og sund krop for Annette. Det har også ført en masse vigtige fællesskaber med sig – på vandreture og i roklubben.
Annette (70). Trener styrke eller kondisjon 2–3 ganger i uka og ror om sommeren.
Da Annette endelig fikk tid til å trene, hang ikke kroppen helt med, men det nektet hun å godta. I stedet ble treningen nøkkelen til en sterkere kropp og givende fellesskap.
Tidligere i livet var det husarbeid og barn som stakk kjepper i hjulet for treningen. Senere ble det en lederjobb med lange, stillesittende arbeidsdager og møter med «mye godt til kaffen». Da Annettes mann døde, bestemte hun seg for å kombinere trening med sosialt samvær, og meldte seg på en fottur i Toscana.
– Så fikk jeg store problemer med det ene kneet, og måtte stå over. Jeg tenkte: «Hallo, jeg kan jo ikke sette meg ned før jeg har fylt 60!»
Hun var allerede flink til å gå turer, men en kollega anbefalte henne å begynne å trene styrke på et treningssenter. Annette gjorde det, og meldte seg også inn i en roklubb.
– Jeg ble fort glad i å ro, og ikke minst klar over at styrketrening er viktig. Det er ikke nok å gå og sykle. I dag kjenner jeg godt at kroppen er blitt sterkere. Nå tåler kneet mitt omtrent hva som helst.
SEN TRÆNINGSSTART - “Jeg er mere fysisk aktiv nu, end jeg nogensinde har været, for jeg skal være stærk til næste del af mit liv,” siger Harriette.
Harriette (84). Trener hver dag, enten pilates, styrke, gruppetimer eller ror. I tillegg går og sykler hun hver dag.
Da Harriette møtte mannen sin, var hun 50, og opplevde en markant forandring. Hun gikk fra et liv uten trening til et liv med trening i sentrum. Mål: godt humør og holde seg sterk.
Harriette har nettopp kommet hjem fra tur med en gjeng som sliter med artrose.
– Alle bør få kjenne hvor godt er å bevege seg ute i naturen. Vi gjør øvelser som trener hele kroppen. I tillegg trener vi balansen, forteller Harriette, som selv er instruktør.
Hvem har sagt at man ikke kan utdanne seg til naturtrener når man er 84? I hvert fall ikke hun.
Harriette har i det hele tatt en imponerende trenings-cv, med en lang rekke aktiviteter som for alvor tok fart da hun møtte mannen sin midt i livet.
– Jeg likte godt å for eksempel gå tur og svømme, men innså at jeg måtte trene mer regelmessig for å komme i form.
Gevinsten ved å trene pilates, styrke og ro hver uke, er at Harriette er blitt kvitt mange skavanker. Livskvaliteten er blitt bedre, og hun holder seg frisk både fysisk og mentalt.
– Det sies at du har mindre muskelmasse når du fyller 80, men jeg har faktisk mye mer muskelmasse nå enn da jeg var ung. Det er det ingen som helst tvil om.