Hvorfor veier du egentlig det du gjør? Skyldes det lavt stoffskifte, genene, mange muskler eller at du spiser for mye salt? Vi sjekker de største mytene om vekt, så følg med.
Her får du vite mer om hva som ligger bak tallet på badevekta.
Det florerer av mange (mer eller mindre gode) teorier om hvorfor vi veier det vi gjør. Vil du vite hva som ligger bak tallet på badevekta, får du vite sannheten om 10 vektmyter.
Noen av oss er overbevist om at det må skyldes lavt stoffskifte når vekta går opp selv om vi omtrent ikke spiser noe. Det er imidlertid svært sjelden at overvektige har lavere forbrenning enn normalvektige. Det er heller det motsatte som er tilfelle. Jo mer du veier, desto høyere hvilestoffskifte har du, og desto mer energi forbrenner du på trening..
Symptomer på lavt stoffskifte
Kroppsvekta bestemmes av mange forskjellige gener, hvorav cirka 100 er kjent. Til sammen forklarer de imidlertid mindre enn tre prosent av hvorfor noen blir overvektige og andre ikke. Det er spesielt forsket på FTO-genet. Alle mennesker har det, men bare cirka 16 prosent har en variant som gir en ekstra sterk disposisjon for overvekt. Det er altså ikke galt å si at det er fullt mulig å arve en tendens til overvekt, men det er sjelden tilfelle. Bærere av FTO-fedmegenet har heller ikke større problemer med å gå ned i vekt når de er på slankekur enn dem som ikke har dette genet, viser nyere forskning.
Det er ikke galt å si at muskler veier mer enn fett, for de veier faktisk nesten 20 prosent mer. Det skyldes at fettceller først og fremst er bygd opp av triglyserider som veier mindre enn de proteinene og det vannet som muskelceller består av. Dessuten er grunnstoffene i muskelceller generelt tyngre enn dem det er flest av i fettceller. Hvis du er veltrent, kan du altså godt ha høy KMI, selv om du har relativt lav fettprosent.
Dersom du veier en god del kilo for mye, kan det være ganske motiverende å gå ned de første par kiloene ganske raskt. Men hvis du går fort ned i vekt uten å trene, mister du en del muskelmasse, og fordi forbrenningen sitter i muskelmassen, risikerer du å legge på deg absolutt alt igjen når slankekuren er over og du begynner å spise som vanlig igjen. Det viktigste når du skal oppnå en varig vektreduksjon er å fokusere på både mat og mosjon. Ved å trene øker du følsomheten for stoffet leptin, et hormon som påvirker metthetssenteret i hjernen slik at du er mett lengre.
Vil du ha et langvarig vekttap? Her er 12 tips som hjelper deg ned i vekt - og sørger for at du blir der.
Det er en myte at du kan fråtse hemningsløst bare du trener mye. Om kroppsvekta øker avhenger av om du opprettholder en nøytral energibalanse. Det vil si at du ikke får i deg mer energi enn du forbruker. Hvis et av målene med treningen er å holde vekta, gir ikke én times ganske hard trening deg noen fribillett til å gå amok i verken godteri eller hurtigmat..
1 times hard trening ca. 600 kcal =
Slik spiser du optimalt når du trener.
Å være slank er ikke nødvendigvis det samme som å være sunn. Hvis du trener mye, ikke røyker og spiser sunt, er du ikke i faresonen for livsstilssykdommer selv om du veier for mye. Til sammenligning veier røykere som regel et par kilo mindre enn ikke-røykere, men de er ikke sunnere av den grunn. Det er med andre ord bedre å være fet og fit enn å være slank og sløv.
Hvor mye du veier, kan variere veldig, avhengig av væskebalansen og hvor mye mat du har i tarmene. Vekta kan faktisk svinge med hele 2,5 kilo i løpet av dagen! Du får et mest riktig bilde av vekta hvis du veier deg om morgenen etter at du har vært på do og før du har spist eller drukket noe. Det aller viktigste er imidlertid at du veier deg på omtrent samme tidspunkt hver eneste uke, for da er det lettest å sammenligne målingene.
Et stort saltinntak binder væske, og det betyr at mer av den hoper seg opp i kroppen. Det gjør at blodtrykket stiger og det blir ekstra stort trykk på nyrene, som prøver å skille ut væsken. Når du spiser mat med mye salt, vil ikke bare
kroppen se mer overvektig ut enn den egentlig er, den vil også
føles tyngre.
Om du går opp i vekt, handler i bunn og grunn om hvorvidt du får i deg mer energi enn du forbruker i løpet av dagen. Et bestemt måltid vil altså ha samme effekt på vekta kl. 9 om morgenen som kl. 20 om kvelden. Selv om du kanskje ikke er spesielt aktiv på slutten av dagen, vil en del av den oppsparte energien fra det sene måltidet bli brukt om natta – der du faster og lever av den glukosen og de fettstoffene leveren og fettvevet gir..
Er du ofte sulten før leggetid, så finner du fem sunne kveldssnacks her.
Her finner du mange flere tips og råd om hvordan du går ned i vekt.