Slyngende blodårer nedover beina er ikke spesielt hyggelig, men omtrent hver tredje kvinne får dem. Her får du gode råd om hvordan du unngår åreknuter og hvilke behandlingsmuligheter som finnes.
ÅREKNUTER – en plage som hver tredje kvinne får i løpet av livet
Du er i ferd med å smøre beina etter en dusj, og oppdager noen utposede blodårer som snor seg opp langs beinet. Åreknuter ... Jo, dessverre er det ikke bare gamle mennesker som får dem. Her får du en innføring i åreknuter og hva du kan stille opp med for å bli kvitt dem.
Hvis du har fått noen buktende, knudrete blodårer på beina, er det snakk om åreknuter. De går under den latinske betegnelsen «varicer» og er vener som har utvidet seg slik at de buler ut under huden. De utposede venene måler vanligvis mer enn tre–fire millimeter i diameter.
ÅREKNUTER – hvis trykket på venene økes, begynner de å utvide og sno seg, som er det som buler ut på huden.
Beina er utstyrt med vener som har som oppgave å lede blodet oppover fra beinet og tilbake til hjertet. For å klare denne turen mot tyngdekraften, får blodet hjelp av musklene rundt venene, som «skyver» blodet tilbake mot hjertet. Også de såkalte veneklaffene hjelper til slik at blodet ikke renner feil vei. Veneklaffene sitter på innsiden av venene og fungerer som små porter som bare kan åpnes én vei, nemlig oppover mot hjertet.
Åreknuter oppstår når veneklaffene blir ødelagt og ikke lukkes ordentlig. Da strømmer en del av blodet tilbake gjennom de utette veneklaffene og tilbake til beinet, der det hoper seg opp. Trykket på venene øker, og de svarer med å utvide og slynge seg. Åreknutene har meldt sin ankomst.
Åreknutene ses oftest på beina, hvor trykket på venene er størst. De dukker spesielt opp på innsiden av låret, ved lysken og på leggen – fra knehasene og nedover.
Det er litt flere kvinner enn menn som får åreknuter i løpet av livet. Det er enkelte omstendigheter som øker risikoen for å få kruseduller på beina.
Les også: Hvem får fotvorter?
30% av alle kvinner får synlige åreknuter.
Hvis begge eller den ene av foreldrene har åreknuter, har du økt risiko for å utvikle dem selv i årenes løp. Tendensen til å få åreknuter er nemlig arvelig.
Cirka en tredel av alle gravide opplever at det ikke bare er magen som vokser, men også venene. Det skyldes både hormoner tidlig i graviditeten og det trykket som fosteret gir på venene de siste månedene før fødselen. Men ikke få panikk hvis babyen gir deg knudrete bein. Hos de fleste går åreknutene tilbake av seg selv etter en tid.
Hvis du veier mer enn godt er for kroppen, kan det føre til et press på venene som kan utløse åreknuter.
Enkelte får riktignok åreknuter allerede i 20-årene, men de er vanligere blant eldre enn blant unge. Forskerne vet ikke eksakt hvorfor. En av teoriene er at vevet i venene blir slappere med alderen, noe som medfører at veneklaffene sklir fra hverandre og ikke klarer å holde tett.
Åreknuter er ikke dekorative, men de er i de aller fleste tilfeller ganske harmløse. Noen kan få en tyngde- og trøtthetsfølelse i beina, og enkelte også uro og kløe. Det er ofte personer som har en stillestående jobb.
I sjeldne tilfeller kan det oppstå en betennelse i de utposede venene. Og etter mange år med vedvarende hevelser i beina, kan det oppstå eksem og sår i huden. Men det gjelder bare noen veldig få.
Forskerne kjenner ikke den eksakte fysiologiske forklaringen på hvorfor veneklaffene blir utette. Men hvis du oppdager et par åreknuter på leggene til moren eller faren din, vet du hva du har i vente. De aller fleste får nemlig dårlig fungerende veneklaffer i fødselsgave. Det fører til åreknuter i de overfladiske venene, og disse arvelige veneutposningene kalles primære åreknuter. Men åreknutene kan også oppstå etter en blodpropp i det dype venesystemet. Denne typen heter sekundære åreknuter.
Blodpropp i beina skyldes vanligvis at man ikke har beveget seg i lengre tid, for eksempel på grunn av et brukket bein eller en lang flyreise. I slike tilfeller ødelegger blodproppen de dypereliggende venene, og for å avlaste må de overfladiske venene jobbe på høygir. De begynner å vokse, og du får åreknuter.
Primære åreknuter er minst 50 ganger vanligere enn sekundære åreknuter. Det er viktig å finne ut hvilken type du har, ettersom det har stor betydning for om det er mulig å behandle dem.
LES OGSÅ: Hvorfor får du propper i ørene?
Det hyggelige svaret ville være at ja, du kan unngå åreknuter bare du følger en bestemt oppskrift. Men siden utposningene for de flestes vedkommende er arvelige, er det langt på vei moder jord som bestemmer. Tiltak som minsker trykket på venene vil imidlertid ha en viss effekt på hvor mange utposninger du får og hvor tidlig de oppstår.
LES OGSÅ: Sprengte blodkar – forebygging og behandling
Ikke stå og sitt stille for lenge om gangen
Reis deg med jevne mellomrom, og gå litt rundt for å aktivere musklene.
Ta pauser der du legger føttene høyt
Det gjelder spesielt hvis du er nødt til å sitte stille i lengre tid om gangen.
Prøv å unngå overvekt
Jo mer du veier, jo mer press er det på venene.
Bruk støttestrømper
– eller kompresjonsstrømper, som de også kalles. De lindrer trøtte bein og forebygger hevelser, men det er ikke vitenskapelig bevist at de forebygger åreknuter.
Komfortabel luksusmodell av 50 prosent bambusfiber. Materialet er kjent for å være ekstra mykt og for å absorbere fuktighet, slik at føttene holdes tørre og friske.
**Bamboo Compresjon Stockings fra Tenbro, kr 145.
Transparent kompresjonsstrømpe med elegant design som gir en behagelig støtte til bein og føtter. Bruk den på flyturer og når du skal stå eller sitte lenge.
Støttestrømpe fra SupCare, kr 145.
Lang kompresjonsstrømpe til løpere som vil avlaste beina og stimulere blodgjennomstrømningen på trening. Den sklisikre sålen gir et godt fratråkk og forebygger gnagsår.
Shin-Tech løpestrømpe med kompresjon fra LiiteGuard, kr 550.
LES OGSÅ: Guide til kompresjonsstrømper
Man får ofte høre at trening hjelper mot åreknuter, men de kan dessverre verken løpes eller trenes bort. Har du først fått de knudrete venene, forsvinner de ikke uten behandling eller operasjon. Alle former for bevegelse kan imidlertid brukes til å unngå å sette enda mer fart på utviklingen av åreknuter, så følg de samme rådene som gjelder for forebygging av åreknuter.
Åreknuter er i de fleste tilfeller ganske ufarlige og krever ingen behandling. Men hvis de plager deg rent kosmetisk, kan du velge å få operert bort krusedullene.
Hvis åreknutene har medført mer alvorlige plager, som betennelse og sår, anbefales operasjon. Få en spesialist på karkirurgi til å kartlegge hvilken type åreknuter du har og hvilken behandlingsmetode som passer best for deg.
Ved sekundære åreknuter som skyldes blodpropp, er man ofte tilbakeholden med å gjennomføre en operasjon, siden det kan føre til dårligere blodsirkulasjon.
LES OGSÅ: Kan man fjerne appelsinhud?
Der finnes forskjellige behandlingsformer mot åreknuter avhengig av hvert enkelt tilfelle.
Kjemisk behandling som er egnet til å fjerne de fleste åreknuter. Du kan få skleroterapi både i offentlig og privat regi. En skumlignende væske sprøytes inn i den syke venen og gjør at den synker sammen. Venen blir gradvis til arrvev som absorberes av kroppen – det tar cirka to–seks måneder. Inngrepet varer i under én time og foregår ved lokalbedøvelse. Du kan dra hjem samme dag, og etter én sykedag er du klar for hverdagen.
De fleste åreknuter kan fjernes med såkalt endovenøs laserbehandling, en nyere behandlingsform som sparer deg for en åpen kirurgisk operasjon som alltid er mer riskabel. Laserbehandling utføres på offentlige sykehus og private klinikker. En sonde føres inn i den rammede venen, og varmen fra sonden ødelegger venen innenfra og gjør at den klapper sammen. Inngrepet varer i en halv til en hel time og foregår ved lokalbedøvelse. Du kan dra hjem samme dag og er fin igjen etter bare én sykedag.
Kirurgisk metode som bare brukes i alvorlige tilfeller hvor det ikke holder med laser- og skumbehandling. Den utposede venen trekkes ut gjennom et snitt ved lysken og på innsiden av kneet ved hjelp av en lang stripsonde. Inngrepet foregår på offentlige sykehus under full narkose. Merk at det er fare for infeksjon, blødninger og nerveskader ved dette inngrepet. Det rammer imidlertid bare under én prosent av dem som blir operert.
LES OGSÅ: Kviser kan dukke opp hele livet – her får du hjelp til behandling
Kilder: Nikolaj Eldrup, overlege og ph.d., mfl.
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 4/2022