Selv om problemet med kviser er størst når man er ung, kan de oppstå gjennom hele livet. Her får du hjelp til å bli kvitt dem, og til å hindre at de dukker opp.
AKNE – Kviser dukker alltid opp på de mest ubeleilige tidspunkter. Heldigvis er det mye du kan gjøre selv for å forebygge.
Akne, kviser, uren hud: Kjært barn har mange navn, og alle betegner en betennelsestilstand i huden. Resultatet er at du en morgen kan se en øm og rød knopp som lyser som et fyrtårn i ansiktet. Sånn føles det i hvert fall.
Huden som er angrepet kan dekkes med sminke, men det ville jo vært mye bedre om problemet aldri hadde oppstått. Derfor har vi bedt legen gi deg noen forebyggende råd mot akne. Du får også vite hva du kan prøve når de betente knoppene først har dukket opp.
Akne oppstår i talgkjertelen der også hårsekken befinner seg. Talgkjertelen har i oppgave å produsere en oljeaktig substans som normalt sørger for å holde huden smidig og beskytte den mot skitt fra utsiden. (se tegning)
Når det dannes en kvise, er det fordi hårsekken blir påvirket av mannlige kjønnshormoner, som gjør at talgkjertelen øker produksjonen av fett.
Bakterien cutibacterium acnes slutter seg til festen, og munningen av hårsekken tettes av døde hudceller, slik at substansen ikke kan komme ut. Talg og bakterier hoper seg opp under lokket av avstøtte celler. Det fører til betennelse med ømhet, rødhet og gulaktig puss. En kvise er født.
Det vi i dagligtale kaller kviser, går under den medisinske betegnelsen acne vulgaris, som kan oversettes til «et meget vanlig utslett». Det forteller tydelig hvor utbredt aknehud er.
Begrepet acne vulgaris betegner både de ømme, betente kvisene med gult puss som har det latinske navnet papulopustler, og komedonene, bedre kjent som hudormer. De siste kan være små, hvite hevelser – såkalt lukkede komedoner.
De små, svarte prikkene som ofte dukker opp på nesa, kalles åpne komedoner. I motsetning til hva mange tror, er det ikke smuss som gjør de åpne komedonene svarte. Når talgen kommer i kontakt med luft, blir den oksidert. Akkurat som når det samme skjer med epler, blir den mørk og den svarte fargen oppstår.
Akne er vanligst i ansiktet, men mange får det også på skuldrene, ryggen og brystet.
AKNE – Begrepet brukes om både ømme, betente kviser med gult puss, men også om hudormer.
Kviser oppstår når det er en ubalanse i huden i form av for mye fett, for mange bakterier og tette porer. Følgende forhold kan framkalle denne ubalansen:
Du er med i en ganske stor klubb hvis huden din er full av kviser. Akne rammer 8 av 10 unge og voksne i alderen 11–30 år. De fleste slipper unna med en mild form, og de mest alvorlige tilfellene ses hos unge i alderen 17–19 år.
Akne forsvinner som regel av seg selv før 30-årsalderen, men kvisene kan dukke opp fra tid til annen langt inn i voksenlivet, og spesielt hos kvinner rundt overgangsalderen.
Det kalles «voksenakne» når man får kviser etter 25-årsalderen, men det er snakk om akurat de samme betente knoppene som tenåringer får.
Voksenakne oppstår gjerne i forbindelse med menstruasjon og overgangsalderen. I begge tilfeller synker produksjonen av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, og de talgframkallende mannlige kjønnshormonene blir dominerende. Når det blir produsert for mye talg, kan det føre til fet hud, kviser og hudormer.
Ja, akne kan deles inn en mild, moderat og alvorlig form. Legene bruker denne inndelingen til å bestemme hva som er riktig behandling.
Her er det bare overfladisk akne, fortrinnsvis i ansiktet og hovedsakelig preget av hudormer. I ansiktet er det under 10 papulopustler – betente kviser med puss.
Angrepet er dominert av ømme kviser samt mange hudormer i ansiktet, på brystet og ryggen. I ansiktet er det mellom 10 og 40 kviser.
Utbruddet er preget av mange betente byller som ligger dypt nede i huden og som derfor kan etterlate arr. I ansiktet er det over 40 kviser.
Hvis det er arv og hormoner som har fått huden til å springe ut, er det begrenset hva du kan gjøre for å styre helt unna angrepet. En god forebyggende innsats kan likevel redusere plagene. Her ser du hva som gir huden de beste betingelsene:
GODE VANER
Hvis du har en hektisk hverdag preget av raske løsninger på matfronten, så prøv å rydde opp litt. Selv om forskerne ikke er enige om forbindelsen mellom livsstil og akne, har de fleste av oss erfart hva ferie og grønnsaker kontra mangel på søvn og mengder av potetgull kan utrette. Sats på sunnere matvaner og mer trening, og mindre pommes frites og stress i hverdagen. Her får du inspirasjon til sunn mat.
IKKE PILL
Ikke press og klem hvis du har en begynnende kvise. Det sprer bakteriene, forverrer tilstanden og øker risikoen for arr.
GOD HUDPLEIERUTINE
Innfør en daglig hudpleierutine som består av rens og fukt. Renseproduktene må ikke strippe huden for fett. Hvis det skjer, oppfatter talgkjertlene det som et signal om at de må kompensere med mer fett. Tilfør masse fuktighet. Også fet hud kan være dehydrert. Peel huden ukentlig for å fjerne proppene over porene. Unngå mekaniske skrubbeprodukter som bare sprer bakteriene, og bruk heller en lett kjemisk peeling med for eksempel AHA-syrer eller salisylsyre.
UNNGÅ TETTE PORER
Ikke bruk fete kremer og sminke som legger seg som et lokk på huden og hindrer at porene får kvittet seg med talg og bakterier. Sats på pleie- og sminkeprodukter som er merket som såkalt ikke-komedogene. Det er et faguttrykk som betyr at produktene ikke inneholder ingredienser som tetter porene.
GÅ TIL APOTEKET
Hvis ikke hudpleieprodukter fører til at kvisene forsvinner, så gå til apoteket. Der får du kjøpt produkter – også uten resept – som bekjemper milde til moderate angrep av akne på en mer målrettet måte.
FOREBYGG AKNE – Legg deg til en daglig hudpleierutine med rensing og fukt for å forebygge akne.
Kviseangrep kan i de fleste tilfeller reduseres ved hjelp av en god hudpleierutine supplert med respeptfrie akneprodukter fra apoteket. Men hvis kvisene er gjenstridige og går ut over livskvaliteten, bør du gå til fastlegen eller en hudlege for å få en resept på et mer effektivt produkt. Nedenfor ser du hva leger vanligvis behandler akne med:
Ved behandling av akne brukes ofte en krem med azelainsyre, benzoylperoksid eller A-vitamin. De virker betennelsesdempende og løser opp tette porer. Du kan dessuten få antibiotika i kremform, som også er effektivt for å slå ned bakterieangrep.
De lokalvirkende kremene skal bare smøres på de områdene som er angrepet av akne. I begynnelsen av behandlingsperioden blir ofte problemet verre, men avhengig av hvilken medisin som brukes, inntreffer det en forbedring etter noen uker eller måneder.
Du kan få en pillekur mot akne på resept hos legen, og det er ofte snakk om A-vitaminpiller. De første par månedene blir kvisene verre, men så kommer bedringen gradvis. Hvis du er gravid, ammer eller prøver å bli gravid, skal du ikke ta A-vitaminpiller.
Man bruker også antibiotika i pilleform, men på grunn av økt antibiotikaresistens i samfunnet, vil legen gjerne først prøve behandling med A-vitamin, som har god effekt på dypereliggende betennelser.
Visse p-piller kan også brukes får å redusere akne, siden de senker nivået av mannlige kjønnshormoner som kan framprovosere fet hud og kviser.
Hvis verken krem- eller pillekurer har klart å slå ned kviseangrepet, kan man prøve en kombinasjonsbehandling med både piller og ofte flere ulike kremer. Man kan for eksempel starte med en antibiotikakur i pilleform supplert med en azelainsyrekrem som virker betennelsesdempende og løser opp propper i porene. Etter noen måneders behandling vedlikeholdes resultatet med A-vitaminkrem.
Kilde: Tamara Lund, ph.d. og læge Instagram: @tamara_skin_stagram
Artikkelen sto på trykk i I FORM nr. 03/2023
