Han er på do et fast antall ganger om dagen og gjør selv en rekke ting for å styrke de gode tarmbakteriene. Se hva professor Oluf Borbye Pedersen gjør – og hva han absolutt ikke vil utsette seg selv for.
OLUF BORBYE PEDERSEN – har i en årrekke fordypet seg i hvordan tarmbakteriene påvirker kropp og sinn.
Gang på gang har han rystet vitenskapen, og han regnes som en av verdens mest betydningsfulle og innflytelsesrike forskere.
Navnet er Oluf Borbye Pedersen, og kanskje har du hørt om ham i forbindelse med professorens grønne energigrøt, som han står bak. Denne grønne energibomben av en smoothie har nemlig gjort sitt inntog i mange kjøkken og mager.
Oluf Borbye Pedersen har i mange år forsket på tarmbakterienes betydning for helsen vår, og han har selv en helt spesiell daglig rutine for å ta best mulig vare på de helsebringende tarmbakteriene og forsinke kronisk sykdom.
Vi har overtalt ham til å dele de 7 daglige tingene han selv gjør – du finner dem lenger nede i artikkelen.
Men først må vi få på plass hvorfor disse tarmbakteriene er så utrolig viktige.
Noen bakterier er livsfarlige. Men de fleste av dem som holder til i tarmen vår, er vi dypt avhengige av.
Tarmbakterier kan påvirke alt fra hukommelse til fettforbrenning. I hvert fall hos mus. Også hos mennesker har man funnet en sammenheng mellom bakterienes funksjoner og sykdommer som for eksempel hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes, demens og kreft.
– Vi er alle disponert for minst 30 ulike kroniske sykdommer. Mer og mer tyder på at et fattig og forstyrret tarmmikrobiom bidrar til å utløse én eller flere av disse sykdommene. Omvendt kan et sunt tarmmikrobiom trolig virke som et skjold mot kronisk sykdom, forteller professor Oluf Borbye Pedersen.
Derfor er det all grunn til å passe godt på tarmbakteriene sine – og nedenfor kan du se hva Oluf Borbye Pedersen selv gjør.
... med å spise den grønne energigrøten, og det har familien min og jeg gjort i 37 år. Den gir oss så mye energi og livsglede. For meg er helse det samme som et overskudd av energi i hverdagen. Energi til alt jeg gjerne vil med livet mitt.
... hvert døgn. Når jeg har spist middag, pusser jeg tennene, slik at jeg unngår å spise mer før frokosten dagen etter. Fysiologisk trenger leveren denne fasten for å kunne opprettholde sin helt avgjørende rolle for energinivået vårt i hverdagen. Det er mye enklere, og trolig minst like sunt som 16:8-trenden. Det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for at det er bedre å faste i 16 timer enn i 12 timer, og mange som hopper over frokosten, går tomme for energi utover formiddagen.
… 2–3 ganger daglig. Hver dag spiser jeg, i tillegg til fisk eller fjærfe, mellom en halv og én kilo plantemat, som er tarmbakterienes favoritt og mitt drivstoff til et liv med energioverskudd. Plantematen forebygger også forstoppelse, og det er viktig. Hvis tarminnholdet får lov til å hope seg opp i tykktarm og endetarm, produserer tarmbakteriene flere ulike giftige stoffer som går over i blodet og tapper oss for energi og bryter ned helsen. Så ut med dem!
«Jeg lærer barnebarna mine å aldri bruke ordet dri.., men i stedet kalle det å gjøre stort. I tarmen din og i avføringen har du ikke mindre enn diamanter – hvis du tar de riktige livsstilsvalgene. Et sunt mikrobiom i tarmen styrer i stor grad hvem du er og hva du gjør. Ikke minst på grunn av tarmbakterienes evne til å danne eller regulere en rekke signalstoffer som ikke bare virker i tarmen, men også i hjernen.»— Oluf Borbye Pedersen, professor i human molekylær metabolisme
... vingummi og lakris, eller godteri i det hele tatt. Det er å gjøre vondt mot seg selv. Det er ikke mat, men avfall som forstyrrer det helsefremmende tarmmikrobiomet ditt. På den måten gjør det tarmmikrobiomet ditt – og deg – sårbar for sykdom. Jeg blir faktisk kvalm og får trang til å kaste opp bare av å se på alt godteriet som tilbys når jeg for eksempel er på kino.
– Jeg er mye mer glad i grønnsaker. Naturen er så smart innrettet at det du spiser mye av, kommer du til å elske. Det kan du også takke tarmbakteriene for. Veldig forenklet sagt: Når du spiser mye grønnsaker, trives de tarmbakteriene som er spesialister på å bryte ned kostfibrene i grønnsakene. De vil gjerne ha yndlingsmaten sin, og derfor sender de signaler til hjernen som gir oss lyst til å spise flere grønnsaker. Hvis du spiser mye godteri eller annen ultraprosessert mat, trives derimot helt andre typer bakterier i tarmen. Dem vil du ikke ha i store mengder, for de frigjør andre typer signalstoffer til hjernen som så å si skriker: HER GÅR DET BRA. Send oss for all del mer godteri og junkfood! En ond spiral som øker risikoen for kroniske sykdommer.
... overfor stress. Det går en konstant kommunikasjon mellom hjerne og tarm via den store vagusnerven, som løper gjennom veggen i det meste av den rundt syv meter lange tarmen. Fra tarmen og dens mikroorganismer sendes det sekund for sekund signaler til hjernen, som så sender andre signaler tilbake til tarmen. Litt psykisk stress er sunt, men hvis det tar overhånd, merker tarmbakteriene det med én gang og kommer i ubalanse. Jeg mediterer en halv time tidlig om morgenen. Det har mange virkninger på sinn og kropp, blant annet en balanserende effekt på tarmmikrobiomet. Du kan sammenligne det litt med å ta en indre dusj.
... og jeg ber også gjestene mine om å beholde på seg skoene. Poenget er at når vi beholder skoene på, slipper vi nye mikroorganismer inn i hjemmet vårt, og det er bra for helsen vår.
... kaffe før klokken 14. Kaffe er full av polyfenoler, som fremmer veksten av gunstige tarmbakterier, og som bakteriene kan omdanne til stoffer som er helsefremmende for deg.